Tenk om flere kunne være litt mer reflekterte ...

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt over den bastante og skråsikre måten mange her inne svarer på innlegg på. Først om HI i et innlegg velger å utdype litt mer kan noen modere seg, men da gjerne være snurt fordi hun ikke sa det med en gang. Hva med å la tvilen komme folk til gode i stede og heller alltid svare litt mer rundhåndet og nyansert?

 

F.eks. det med syk 12-åring.

 

Jeg kunne skrevet at jeg var usikker på om jeg skulle være hjemme, og bare ved å se på den tråden ville 90% av svarene ha vært omtrent slik:

 

"Du trenger da ikke å være hjemme med et så stort barn! 12-åringer klarer seg selv de, bare finn fram litt mat og drikke."

 

Ok, hva om jeg da utvider med f.eks. "Min 12-åringer har en diagnose som gjør at han er mer barnslig enn andre på sin alder, og sliter med angst. I tillegg hadde han feberkramper som småbarn og har nå 40 i feber og den går bare litt ned etter paracet."

 

Jeg antar at svarene ville blitt litt annerledes da? F.eks.

"Ja, i ditt tilfelle ville jeg nok vært hjemme."

 

Men hva om de som svarte i første omgang hadde tenkt seg litt om. Ok, hvorfor er HI bekymret for å la en 12-åring være alene? Det er kanskje en grunn til det siden hun spør? Og så heller svare noe sånt som:

"Jeg hadde latt min 12-åring være alene, for han klarer seg godt selv, men dersom du er usikker synes jeg du skal vurdere det."

 

Dette var bare for å ta et konkret eksempel, men dette gjelder i veldig mange saker og innlegg her inne. Folk slakter ned andre uten å framvise det minste snev av refleksjon. Som regel får man bare biter av informasjon, hvorfor ikke bare selv stå fram som et godt menneske som kan gi andre rom for å være annerledes enn en selv?

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

[Villbringebringebær]

Gir man mest mulig relevant informasjon får man mest mulige relevante svar.

 

I ditt eksempel er det helt nødvendig med mer informasjon angående 12

Åringen.

Og med så lite info som da ble beskrevet i hoved innlegget vil jo de fleste gå ut ifra at dette er en vanlig 12 åring. Og at det er mors usikkerhet som stiller spørsmålet og ikke 12 åringens unodenhet.

[Iiiiik]

Å formane brukere på et forum som dette, fører neppe noe med seg. Det har vært gjort utallige forsøk tidligere. Det viktigste man kan gjøre selv, er å bidra med det man savner. Å selv svare saklig og med balanse vil kanskje ikke utligne alt "tullet", men det hjelper litt. I hvert fall er det sånn at jeg vet hvilke brukere her inne som pleier å svare på en måte som gir mening for meg og da legger jeg større vekt på deres svar enn på andres. 

[Anonym bruker]

Siden det er VESENTLIG informasjon må dette være med i HI.

 

I utgangspunktet klarer jo en på 12 seg alene hjemme. Når ikke annen informasjon blir gitt må man jo regne med det er snakk om en på 12 uten diagnose.

Nå har jeg ikke lest nevnte tråd men må si det på generelt grunnlag er irriterende at vesentlig info er med i første innlegg. Blir håpløst å gi råd når slikt mangler.

 

 

 

Anonymous poster hash: be4bb...651

[Jezebel]

Blir for dumt å kritisere folk for å mene at det er greit å la en 12-åring være alene fordi akkurat denne 12åringen har en diagnose (som trådstarter ikke gidder å informere om). Du kan ikke i fullt alvor mene at vi skal ta hensyn til alle mulige scenariorer før vi svarer. Vi svarer utifra den informasjonen som gis, så får det heller være opp til trådstarter å oppgi informasjon de ønsker det skal tas hensyn til.

 

Alternativet er å svare seg selv. Da får du det svaret du er ute etter. 

[Anonym bruker]

Men poenget er bare det at man kanskje kan gi råd med tanke på at det gjerne er en grunn til at noen spør. Må man alltid utdype alt opp og ned i mente for å få et skikkelig svar? Dersom man lurer på hvorfor noe spør om noe som er innlysende for deg selv, så kanskje du heller kan spørre om det er en grunn til at noen spør?

 

Og jeg lurer forresten ikke på det med syk 12-åring selv, det var bare et eksempel

 

HI

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

[Anonym bruker]

Blir for dumt å kritisere folk for å mene at det er greit å la en 12-åring være alene fordi akkurat denne 12åringen har en diagnose (som trådstarter ikke gidder å informere om). Du kan ikke i fullt alvor mene at vi skal ta hensyn til alle mulige scenariorer før vi svarer. Vi svarer utifra den informasjonen som gis, så får det heller være opp til trådstarter å oppgi informasjon de ønsker det skal tas hensyn til.

 

Alternativet er å svare seg selv. Da får du det svaret du er ute etter. 

Jo, jeg mener i fullt alvor at man kan svare mer nyansert på alle innlegg man svarer på enn veldig bastante og skråsikre svar. Derav mitt ønske om at folk generelt kan vise seg som litt mer reflekterte og fordomsfrie.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

[Anonym bruker]

 

Men poenget er bare det at man kanskje kan gi råd med tanke på at det gjerne er en grunn til at noen spør. Må man alltid utdype alt opp og ned i mente for å få et skikkelig svar? Dersom man lurer på hvorfor noe spør om noe som er innlysende for deg selv, så kanskje du heller kan spørre om det er en grunn til at noen spør?

 

Og jeg lurer forresten ikke på det med syk 12-åring selv, det var bare et eksempel

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

Igjen. Det er viktig informasjon.

 

Blir som jeg skulle spørre. "Er jeg overvektig, jeg er 171 cm høy"

 

Hva synes du HI? Burde jeg slanke meg eller er jeg ok?

 

Kan du gi eksempel på et godt svar?

 

Anonymous poster hash: be4bb...651

[Anonym bruker]

Jeg leste faktisk i dag morges en leder i en utenlandsk avis som handlet om nettopp det. Journalisten mente at man aldri vil ha reflekterte diskusjoner på forum, blogger eller i kommentarfelt av følgende grunner:

 

1) man poster innlegg i det offentlige rom, og det er meget usannsynlig at noen vil skrive på slike fora for å skrive "jammen, du har helt rett, nå har jeg lært noe". Man skriver som regel for å fremme sin mening og forklare hvorfor man har rett.

 

2) man poster i det offentlige rom del 2, i det lange løpet blir slike fora et arena for å "språkfekte", man blir mer opptatt av å score poeng enn av å holde diskusjonen på et saklig nivå. Begynner diskusjonen bra, vil den ofte før eller siden degenerere i kampe mellom noen få deltakere.

 

3) man forblir anonym. Journalisten skrev at det var store forskeller i argumentasjon mellom de som skrev mail personlig til avisen og de som poster på kommentarfelt eller i forum. Utgangspunktet kan være det samme (en rabiat rasist forblir en rabiat rasist), men den som skriver mail vil som regel forbli noenlunde høflig og har en mer gjennomarbeidet argumentasjon. Som han beskrev på en fargerik måte, man begynner med en diskusjon og ender opp med en utveksling som virker som om det er hentet ut av Flight over a Cuckoo's Nest.

 

Jeg tror dessverre at han har helt rett. Kommentarfelt og forum bringer ikke samfunnsdebatten eller individets refleksjon videre, faktisk har jeg lest forskning slm tyder på at folk blir enda mer skråsikre på sin sak av å delta på slike debatter trolig fordi man blir mer opptatt av å fremme gne argumenter enn av å lese andres. Til slutt, blir det ren underholdning med et preg av sosialpornografi å tilbringe tid på forum (inkl. DIB) samt lese avisenes kommentarfelt.

 

Anonymous poster hash: 92879...fd3

[Anonym bruker]

 

Men poenget er bare det at man kanskje kan gi råd med tanke på at det gjerne er en grunn til at noen spør. Må man alltid utdype alt opp og ned i mente for å få et skikkelig svar? Dersom man lurer på hvorfor noe spør om noe som er innlysende for deg selv, så kanskje du heller kan spørre om det er en grunn til at noen spør?

 

Og jeg lurer forresten ikke på det med syk 12-åring selv, det var bare et eksempel

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

Igjen. Det er viktig informasjon.

 

Blir som jeg skulle spørre. "Er jeg overvektig, jeg er 171 cm høy"

 

Hva synes du HI? Burde jeg slanke meg eller er jeg ok?

 

Kan du gi eksempel på et godt svar?

 

Anonymous poster hash: be4bb...651

 

Da ville jeg svart dette:

 

"Om du er overvektig eller ei kommer an på hva du veier, hvilken kroppsfasong du har og hvilke klesstørrelse du bruker. Det er lettere å gi deg et godt svar dersom du oppgir dette :)"

 

Nettopp fordi jeg her ser at det mangler vesentlig informasjon, vil jeg spørre etter mer før jeg gir noe videre svar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

[Chl85]

Ingen er tankelesere og riktig info må jo bli gitt dersom en vil ha reflekterte svar. Det sier jo egentlig seg selv at man må bli hjemme med syk 12 åring dersom det er snakk om diagnose, lav modenhetsgrad og at 12 åringen selv er engstelig.

 

Går det derimot kun på mor som er engstelig og ingen andre forhold som tilsier at ikke 12 åringen kan være alene hjemme noen timer, så stiller det seg jo annerledes.

 

Man kan komme med slike enkle spørsmål til folk som KJENNER deg og familien din og forvente reflekterte svar.... Litt info på et nettforum gir ikke grobunn for dype og reflekterte svar. Vi kjenner jo ikke vedkommende eller barna det er snakk om...

[Anonym bruker]

Jeg leste faktisk i dag morges en leder i en utenlandsk avis som handlet om nettopp det. Journalisten mente at man aldri vil ha reflekterte diskusjoner på forum, blogger eller i kommentarfelt av følgende grunner:

 

1) man poster innlegg i det offentlige rom, og det er meget usannsynlig at noen vil skrive på slike fora for å skrive "jammen, du har helt rett, nå har jeg lært noe". Man skriver som regel for å fremme sin mening og forklare hvorfor man har rett.

 

2) man poster i det offentlige rom del 2, i det lange løpet blir slike fora et arena for å "språkfekte", man blir mer opptatt av å score poeng enn av å holde diskusjonen på et saklig nivå. Begynner diskusjonen bra, vil den ofte før eller siden degenerere i kampe mellom noen få deltakere.

 

3) man forblir anonym. Journalisten skrev at det var store forskeller i argumentasjon mellom de som skrev mail personlig til avisen og de som poster på kommentarfelt eller i forum. Utgangspunktet kan være det samme (en rabiat rasist forblir en rabiat rasist), men den som skriver mail vil som regel forbli noenlunde høflig og har en mer gjennomarbeidet argumentasjon. Som han beskrev på en fargerik måte, man begynner med en diskusjon og ender opp med en utveksling som virker som om det er hentet ut av Flight over a Cuckoo's Nest.

 

Jeg tror dessverre at han har helt rett. Kommentarfelt og forum bringer ikke samfunnsdebatten eller individets refleksjon videre, faktisk har jeg lest forskning slm tyder på at folk blir enda mer skråsikre på sin sak av å delta på slike debatter trolig fordi man blir mer opptatt av å fremme gne argumenter enn av å lese andres. Til slutt, blir det ren underholdning med et preg av sosialpornografi å tilbringe tid på forum (inkl. DIB) samt lese avisenes kommentarfelt.

 

Anonymous poster hash: 92879...fd3

Trist nok tror jeg du, eller den journalisten, har mange gode poeng. Jeg ville nå likevel tillate meg å komme med et hjertesukk og urealistisk ønske

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

[Iiiiik]

 

 

Men poenget er bare det at man kanskje kan gi råd med tanke på at det gjerne er en grunn til at noen spør. Må man alltid utdype alt opp og ned i mente for å få et skikkelig svar? Dersom man lurer på hvorfor noe spør om noe som er innlysende for deg selv, så kanskje du heller kan spørre om det er en grunn til at noen spør?

 

Og jeg lurer forresten ikke på det med syk 12-åring selv, det var bare et eksempel

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

Igjen. Det er viktig informasjon.

 

Blir som jeg skulle spørre. "Er jeg overvektig, jeg er 171 cm høy"

 

Hva synes du HI? Burde jeg slanke meg eller er jeg ok?

 

Kan du gi eksempel på et godt svar?

 

Anonymous poster hash: be4bb...651

 

Da ville jeg svart dette:

 

"Om du er overvektig eller ei kommer an på hva du veier, hvilken kroppsfasong du har og hvilke klesstørrelse du bruker. Det er lettere å gi deg et godt svar dersom du oppgir dette :)"

 

Nettopp fordi jeg her ser at det mangler vesentlig informasjon, vil jeg spørre etter mer før jeg gir noe videre svar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

 

Men du - det blir jo litt tullete. Hvis kommunikasjonen skal fungere, må man optimalisere både hos avsender, i selve budskapet og hos mottaker. Kan ikke legge alt ansvar hos mottaker. 

 

Det som er langt verre er når man konkluderer skråsikkert på tynt eller feilaktig grunnlag. Tenker da spesielt på juridiske og medisinske spørsmål eller annet som potensielt er svært viktig for folk. 

[Anonym bruker]

Ingen er tankelesere og riktig info må jo bli gitt dersom en vil ha reflekterte svar. Det sier jo egentlig seg selv at man må bli hjemme med syk 12 åring dersom det er snakk om diagnose, lav modenhetsgrad og at 12 åringen selv er engstelig.

 

Går det derimot kun på mor som er engstelig og ingen andre forhold som tilsier at ikke 12 åringen kan være alene hjemme noen timer, så stiller det seg jo annerledes.

 

Man kan komme med slike enkle spørsmål til folk som KJENNER deg og familien din og forvente reflekterte svar.... Litt info på et nettforum gir ikke grobunn for dype og reflekterte svar. Vi kjenner jo ikke vedkommende eller barna det er snakk om...

Og nettopp derfor bør man kanskje heller da fiske etter mer informasjon, eller svare mer rundhåndet, slik jeg viste i eksempelet mitt Man vet tross alt ikke alt, og når noen er bekymret, så pleier det ofte å være en grunn til det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

[Anonym bruker]

Delvis enig med deg. Jeg blir mer skremt av kommentarer der man først fornærmer HI og deretter forteller han/hun HVA de skal gjøre. F.eks hvor mannen har hatt en litt dårlig dag eller gjort noe dumt, da er svarene "du er dum som blir hos han, pakk og stikk med en gang!". Jeg er mer tilhenger av at andre deler hva de ville tenkt og gjort i situasjoner istedet for å fortelle hva man skal gjøre til en hver tid. Det ble litt vanskelig å forklare, håper dere skjønte det :-)

 

Anonymous poster hash: 9ca71...bad

[Anonym bruker]

Jeg er enig HI, men jeg tviler på du får endret noe. Vi kan kun styre oss selv.

 

Det blir som da jeg kom i skade for å nevne at min 3-åring kan stå opp alene, men at hver enkelt må se an sin egen 3-åring, fordi noen av dem finner jo på rampestreker så fort de har sjansen, kan finne på å stikke av eller smake på zaloen osv.

 

Da ble jeg slaktet for å være en dårlig mor fordi jeg "ikke gidder" å stå opp med 3-åringen, og hvorfor i all verden hadde jeg fått barn osv. Jeg burde selvfølgelig ha nevnt at vi gjør dette kanskje en gang i uka fordi 3-åringen synes det er stas å være stor og klare selv, og at jeg står opp 20 minutter senere. Her inne må man passe på å forklare alle omstendigheter rundt, ellers blir det automatisk tolket på verst tenkelige måte.

Anonymous poster hash: 9b0f1...340

[Chl85]

 

Ingen er tankelesere og riktig info må jo bli gitt dersom en vil ha reflekterte svar. Det sier jo egentlig seg selv at man må bli hjemme med syk 12 åring dersom det er snakk om diagnose, lav modenhetsgrad og at 12 åringen selv er engstelig.

 

Går det derimot kun på mor som er engstelig og ingen andre forhold som tilsier at ikke 12 åringen kan være alene hjemme noen timer, så stiller det seg jo annerledes.

 

Man kan komme med slike enkle spørsmål til folk som KJENNER deg og familien din og forvente reflekterte svar.... Litt info på et nettforum gir ikke grobunn for dype og reflekterte svar. Vi kjenner jo ikke vedkommende eller barna det er snakk om...

Og nettopp derfor bør man kanskje heller da fiske etter mer informasjon, eller svare mer rundhåndet, slik jeg viste i eksempelet mitt Man vet tross alt ikke alt, og når noen er bekymret, så pleier det ofte å være en grunn til det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

 

 

Det er jo gjerne sånn at man ikke kan holde en hel tråd med gjette konkurranse... Kanskje har barnet diagnose, kanskje har mor diagnose, kanskje er mor alene, kanskje, kanskje. Det ligger et like stort ansvar på avsender som mottaker spør du meg. Kommer man med et kort spørsmål uten "kjøtt på bena", må man nesten vente ja/nei svar eller enkle svar tilbake. Ikke er det bare urealistisk å forvente gode lange svar, på korte spørsmål, men er for meg dårlig skriftlig kompetanse. Ikke alt skal analyseres som en roman. Vil man ha ordentlig svar, får man komme med skikkelige spørsmål der det er mulig å reflektere...

[Gjest ronja røverdatter]

Jo, jeg kan være enig i at det hadde vært fint med litt mer nyanser og litt mer forståelse for andre mennesker, men samtidig forventer jeg at den som stiller spørsmålet har med relevant informasjon som er viktig for svaret.  Eksempelet med overvekt lenger oppe er godt, og det eksempelet på et svar som du kommer med, er jo ikke noe svar, bare en masse ord om dersom-hvis-såfremt-ifall.  Spørsmålstiller kan ikke få noe svar på om hun er overvektig eller ikke før hun oppgir vekten sin.

[Jezebel]

 

 

Ingen er tankelesere og riktig info må jo bli gitt dersom en vil ha reflekterte svar. Det sier jo egentlig seg selv at man må bli hjemme med syk 12 åring dersom det er snakk om diagnose, lav modenhetsgrad og at 12 åringen selv er engstelig.

 

Går det derimot kun på mor som er engstelig og ingen andre forhold som tilsier at ikke 12 åringen kan være alene hjemme noen timer, så stiller det seg jo annerledes.

 

Man kan komme med slike enkle spørsmål til folk som KJENNER deg og familien din og forvente reflekterte svar.... Litt info på et nettforum gir ikke grobunn for dype og reflekterte svar. Vi kjenner jo ikke vedkommende eller barna det er snakk om...

Og nettopp derfor bør man kanskje heller da fiske etter mer informasjon, eller svare mer rundhåndet, slik jeg viste i eksempelet mitt Man vet tross alt ikke alt, og når noen er bekymret, så pleier det ofte å være en grunn til det.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 34e1e...7d7

Men når DU spør andre om hjelp, hvorfor skal de andre være nødt til å fiske etter nødvendig informasjon? Hvis du ønsker hjelp, kan ikke du sørge for å gi den informasjonen du mener er relevant? Men nei, det gidder du ikke. Du synes man kan fatte seg i korthet og heller bli sur når andres konklusjoner ikke passer pga manglende informasjon. Det synes jeg er veldig respektløst.