hadde du orka å leve med han?

[Anonym bruker]

Jeg gjør alt. Handler, lager middag , vasker klær osv. Vi har to barn så det er nok å gjøre.

 

Jeg har søkt barnehageplass til minsten, mannen hadde aldri i livet husket det. Jeg merker barnehagetøy. Jeg husker alle legetimer og andre avtaler. Mannen vet ikke når det er planlegging eller ferie i barnehagen.

 

Har ikke barna rene klær i skapet kler han på de for små eller for store klær. Da går han ikke på vaskerommet for å se om det er rent tøy der eller for å sette på en vask

 

Jeg styrer med økonomien. Jeg ordner med forsikringer. Måtte levere ferielapp i barnehagen, denne lå tydelig fremme men mannen fylte den aldri ut, det faller han ikke inn.

 

Jeg satte en søppelpose med bleier i gangen for 2 uker siden, denne går han forbi hver dag. Det stinker tiss og bæsj og han enser det ikke !!!

 

Orker snart ikke mer.

 

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

[Nissefisen]

Hva sier han når du tar opp dette da?

[Anonym bruker]

Vet han hva du føler om det? Hvis han gjør det er det jo ikke akseptabelt, samtidig kan det hende du må fire litt på standarden. Hvis mannen din tar på barna for små eller store klær er ikke det så nøye, så lenge de er varme nok og kledd for været. Har dere prøvd å sette dere ned å lage en plan for hva som skal gjøres? Dere kan ta utgangspunkt i 50/50 og så gjør man etter evne. Hvis mannen din fortsatt ikke gidder å ta sin tørn er det jo ikke greit da. Da må du finne på noe lurt. Dra han med til megling eller noe sånt.

 

Anonymous poster hash: 2f7fb...a51

[Anonym bruker]

Han vet godt hva jeg mener. Jeg har langt ifra høy standard, tror du jeg hadde latt bæsjelukta sive utover hele huset i 2 uker om jeg var ryddegal?

 

For små klær er ubehagelig, og når du bruker 68 i klær og blir kledd på str 98 så er det ok så lenge det varmer?

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

[Anonym bruker]

Han vet godt hva jeg mener. Jeg har langt ifra høy standard, tror du jeg hadde latt bæsjelukta sive utover hele huset i 2 uker om jeg var ryddegal?

 

For små klær er ubehagelig, og når du bruker 68 i klær og blir kledd på str 98 så er det ok så lenge det varmer?

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

 

Wow, jeg er ikke sur, bare ser sånn ut

 

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

[Anonym bruker]

Svaret er nei, jeg hadde ikke orket å leve med en sånn mann. Da måtte han ihvertfall tjent veldig bra med penger så jeg kunne vært hjemmeværende og tatt meg av hus og barn.

Anonymous poster hash: efe58...550

[the amazing spidermamma]

Er du partneren hans eller støttekontakteN? Han høres ikke helt oppegående ut?

[Hjertefru]

Er du hjemmeværende? Jobber dere like mye? Uansett hadde jeg ikke orka å ha det sånn. I en familie må begge dra lasset. Blir noe annet hvis han er syk fex. Hva gjør han når han har fri?

Jeg hadde ikke orka å ha det sånn. Hadde ikke greid alt sammen alene heller, skulle blitt et bra kaos

[Giss]

Jeg fikk høre på familievernkontoret at fordeling av husarbeidet er en av de tingene som gjør at folk går fra hverandre.

Det du beskriver er ikke greit.

Om dere allerede har prøvd å snakke om det uten at ting blir bedre tror jeg det er på tide å ta en telefon til fvk og be om samtale. Ikke for å tråkke mannen din ned men for at dere kan finne ut av å få det bra sammen før det hele rakner og ender i brudd.

[Anonym bruker]

Vi har det likt, men om jeg sier tar du med søpla ut, så gjør han det, men å se det selv, det fikser han ikke.

 

Det funker fint, så lenge jeg delegater

 

Anonymous poster hash: 69f66...f04

[Anonym bruker]

Tror Ikke jeg kunne ha levd med noen av dere jeg. Han som ikke er tankeleser og du som forventer at tankene skal leses...

 

Anonymous poster hash: f3e24...1e5

[Anonym bruker]

Tror Ikke jeg kunne ha levd med noen av dere jeg. Han som ikke er tankeleser og du som forventer at tankene skal leses...

 

Anonymous poster hash: f3e24...1e5

Jeg tenker at man ikke nødvendigvis trenger å være tankeleser for å ense dritlukta på tur ut døra og skjønne på eget initiativ at den dritten må kastes.

 

Anonymous poster hash: 6bdc6...ed0

[MerraSomGår]

Kanskje.  

Slik er min mann også på mange vis. Men om jeg hadde forsøkt å fått det annerledes og han aldri gjorde det, eller aldri viste noe forståelse for det eller ga noe hjelp, hadde jeg blitt fortvilt og sur. 

 

Det skal sies at det er ikke slik at han ligger på latsiden. Han jobber mange timer i døgnet for å gi oss en levestandard vi liker. 

[MerraSomGår]

 

Tror Ikke jeg kunne ha levd med noen av dere jeg. Han som ikke er tankeleser og du som forventer at tankene skal leses...

 

Anonymous poster hash: f3e24...1e5

Jeg tenker at man ikke nødvendigvis trenger å være tankeleser for å ense dritlukta på tur ut døra og skjønne på eget initiativ at den dritten må kastes.

 

Anonymous poster hash: 6bdc6...ed0

 

Det kan jo hende at for at du skal få et bedre liv, er det du som må endre deg, ikke han. 

Ikke fordi jeg forsvarer hans måte å være på (eller din, forsåvidt) men fordi det er lettere å endre seg selv, enn andre. ;-)

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg gjør alt. Handler, lager middag , vasker klær osv. Vi har to barn så det er nok å gjøre.

 

Jeg har søkt barnehageplass til minsten, mannen hadde aldri i livet husket det. Jeg merker barnehagetøy. Jeg husker alle legetimer og andre avtaler. Mannen vet ikke når det er planlegging eller ferie i barnehagen.

 

Har ikke barna rene klær i skapet kler han på de for små eller for store klær. Da går han ikke på vaskerommet for å se om det er rent tøy der eller for å sette på en vask

 

Jeg styrer med økonomien. Jeg ordner med forsikringer. Måtte levere ferielapp i barnehagen, denne lå tydelig fremme men mannen fylte den aldri ut, det faller han ikke inn.

 

Jeg satte en søppelpose med bleier i gangen for 2 uker siden, denne går han forbi hver dag. Det stinker tiss og bæsj og han enser det ikke !!!

 

Orker snart ikke mer.

 

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

Men hva gjør du for at han skal bidra da? Du må jo kreve at han deltar!

[Anonym bruker]

Ja, jeg lever med han for å være helt ærlig.

 

Men vi satt oss ned å snakket om hvilke oppgaver er det her hjemme, og hvor ofte er det behov av å gjøre det. Til slutt spurte jeg han hvilke oppgaver han syns var greie å gjøre, han liker å støvsuge, og vips jeg har ikke støvsuget på ca 2år. Og etter stund, klaget han på at hans klær ikke ble prioritert ofte nok ifh til klesvask, nei vel, da fikk han en oppgave til. Resten deligeres.

 

Anonymous poster hash: 46cc4...4e3

[Anonym bruker]

Det høres utrolig travelt ut. Ikke noe jeg hadde orket.

Min mann har tendenser til å ikke se hva som må gjøres, vi har hatt mang en samtale og en del krangler rundt dette. Har ikke barn ennå.

Det som har funket er feks.

- Konkret oppgavefordeling. Faste oppgaver

- felles ryddesjau på kvelden.

- vi vasker våre egne klær

- prate om hva vi forventer av den andre f.eks ved sykdom

 

Anonymous poster hash: 92b09...1a6

[Anonym bruker]

Det høres utrolig travelt ut. Ikke noe jeg hadde orket.

Min mann har tendenser til å ikke se hva som må gjøres, vi har hatt mang en samtale og en del krangler rundt dette. Har ikke barn ennå.

Det som har funket er feks.

- Konkret oppgavefordeling. Faste oppgaver

- felles ryddesjau på kvelden.

- vi vasker våre egne klær

- prate om hva vi forventer av den andre f.eks ved sykdom

 

Anonymous poster hash: 92b09...1a6

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: a7955...7fe

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt gal av å bo med en sånn mann.. Ta deg to uker ferie, se hva som skjer. Be han tenke litt over alt du har kontroll på og si hvor slitsomt det er? Det er jo utrolig at han ikke føler for å bidra med noe mer enn penger.. Jeg mener.. Alt dette må jo gjøres uavhengig om man har full jobb eller ikke. Denne mannen bor jo på et hotell!

 

Men snakk i det minste med han før det spiser deg opp og ødelegger alt.. Jeg hadde virkelig følt på det der.

Anonymous poster hash: 0fe5d...8b1

[Anonym bruker]

Og så går du fra ham og *pang* DA skal han ha 50/50-deling for "far er like god som mor...blablabla....."

 

Men nei, jeg hadde aldri orket å bo sammen med et forvokst barn.

Anonymous poster hash: fa0c5...cc9

[Anonym bruker]

Er du hjemmeværende? Jobber dere like mye? Uansett hadde jeg ikke orka å ha det sånn. I en familie må begge dra lasset. Blir noe annet hvis han er syk fex. Hva gjør han når han har fri?

Jeg hadde ikke orka å ha det sånn. Hadde ikke greid alt sammen alene heller, skulle blitt et bra kaos

Vi jobber begge 100%

 

 

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

[Anonym bruker]

 

Og så går du fra ham og *pang* DA skal han ha 50/50-deling for "far er like god som mor...blablabla....."

 

Men nei, jeg hadde aldri orket å bo sammen med et forvokst barn.

 

Anonymous poster hash: fa0c5...cc9

Tror ikke det hadde blitt 50/50 med så små barn. Ene er baby.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3f2d4...aea

[Daquiry]

Nei, det hadde jeg ikke orket

[Anonym bruker]

Slik hadde jeg det og, men min mann har alltid hatt meget krevende jobb. For at alt skal bli gjort uten for mye krangling, har jeg valgt å jobbe redusert. Vi har også en vaskedame som kommer 2. Ganger i mnd. Dette gjør livet mye lettere😄😄

 

Anonymous poster hash: b98eb...38c