Er det flere enn meg som ikke trener?

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd men syns det er kjedelig, vondt og tungt.  OG tidkrevende.

Et evigvarende prosjekt hvor man aldri kan tillate seg selv å være fornøyd. 

Når et mål er nådd må man sette seg nye. 

Hadde jeg kunne trent meg opp til jeg var fornøyd og "dett var dett", men resultatet må vedlikeholdes...

Kjenner panikken brer seg bare ved tanken....

Er det bare meg som føler det sånn?

Anonymous poster hash: f3c50...dbf

[Anonym bruker]

 

Jeg har prøvd men syns det er kjedelig, vondt og tungt. OG tidkrevende.

Et evigvarende prosjekt hvor man aldri kan tillate seg selv å være fornøyd.

Når et mål er nådd må man sette seg nye.

Hadde jeg kunne trent meg opp til jeg var fornøyd og "dett var dett", men resultatet må vedlikeholdes...

Kjenner panikken brer seg bare ved tanken....

Er det bare meg som føler det sånn?

 

Anonymous poster hash: f3c50...dbf

Jeg er også sånn. Før trente jeg styrke 5 ganger i uken, og noen joggeturer i tillegg. Var fast og slank. Den gangen trodde jeg at jeg var lubben med mine 57 kg og 172cm. Har også veldig brede skuldre så mye å dele vekten på. Så ble jeg gravid og jogget til uke 38. Gikk opp 18-19 kg. Kun på magen. Gutten veide 4,3 kg og magen ble etterlatt med et løsskinn ut av en annen verden på alle strekkmerkene, helt sprengte magemuskler og navlebrokk. Magemusklene som må sys sammen igjen, gjør at magen står ut og svigermor spør stadig om jeg er gravid igjen. En dag her tok jeg opp en mappe med bilder fra før graviditeten og tenkte at herlighet FOR en veltrent og slank kropp jeg hadde. Helt etter det jeg selv anser som min drømmekropp. Jeg trente så mye at jeg ikke hadde noe glede av det og ble litt besatt av det. Nå er det 1 år siden fødsel nr 2 og jeg har mildt sagt ikke vært våken nok til å trene noe som hels enda. Jeg er veldig flink med kostholdet for tiden og går noen turer i kjapt tempo. Ønsker meg egentlig ikk tilbake til treningsstudioene heller. Jeg liker å gå lange turer alene eller å jogge UTE. Tror også jeg skal begynne med hest noen ganger i uka igjen. Har kjøpt sykkel og sykkelvogn og gleder meg til noen ukentlige turer med barna Viktig å drive med noe man syns er gøy tror jeg

 

Har vært i det offentlige og får dekt brokkoperasjon, men ikke det andre som vrkelig plager meg fordi det BARE er kosmetisk. Hva det gjør med syken min bryr de seg nada om. Skal i dag til en second opinion ved et annet sykehus, men kommer blankt til å få nei :/ Så er vel bare å begynne sparingen om jeg skal tørre å vise meg for mannen min igjen.

 

Anonymous poster hash: ed119...b1e

[Lektor Doppler med tillegg]

Du må rett og slett finne en måte å trene på som du trives med. Aerobic, zumba, tennis, svømming, løping,ut å gå. Alternativene er mange og det finnes sikkert noe som passer for deg også.

[Anonym bruker]

Trener ikke. Våren og sommeren for to år siden var jeg ganske flink og jogger ca en gang i uka. Men siden det har jeg aldri kommet i gang igjen. Dørstokkmila! Skylder på at det er vanskelig å finne tid, men jobber turnus og har egentliggod tid før kveldsvakter.

 

Anonymous poster hash: 04fec...7a3

[Anonym bruker]

JAAAA, jeg har aldri vært glad i å trene. Før vi fikk unger, var jeg mye ute i naturen, dvs gå lange turer. Men etter at vi har fått to unger, så er jeg bare så sliten og lei etter en lang dag på jobb, middagslaging, oppfølging med ungene. Når dem endelig går og legger seg, ligger jeg langflat på sofaen og slapper av i 30 min, før både mannen min og jeg går løs med husarbeid. Når klokka er 22, går jeg og legger meg siden jeg må stå opp senest 05.30 neste morgen. Dagene flyr avgårde, og treningslysten er dessverre ikke der...
 

Anonymous poster hash: 3c38b...55e

[Anonym bruker]

Jeg var slik før, men har blitt mer fornuftig med årene. Trening har aldri vært noe gøy eller gledeskapende for meg, uansett hva jeg har prøvd, og jeg har prøvd mye! Men da jeg bikket 30 år innså jeg at jeg tross alt ville være der for barna mine så lenge som mulig, og være frisk og sprek så lenge som mulig, og da må en faktisk trene. Så nå trener jeg tre dager i uken. Det ligger ingen glede i det, men en slags indre aksept over at "det må til" fordi det er viktig for helsen min. Jeg har ingen andre mål enn å være sunn og frisk, så da blir det heller ikke noe jag for å nå nye mål.

Anonymous poster hash: 1f4c1...93c

[Anonym bruker]

Trener ikke, og har ikke gjort det på 10 år heller. Synes også det er ufattelig kjedelig. Liker ikke å jogge, og jeg får helt angst bare ved tanken på å trene på senter eller i gruppetrening hvor alle kan se meg svette, puste og pese. Vurderer å finne en treningsform til høsten når jeg har fått mitt siste barn.... Får se.....

Anonymous poster hash: 029d2...059

[MTF]

For meg er treningslysten veldig sesongbetont, om man kan kalle det det Jeg elsker å jogge og å gå/løpe turer i skog og mark og på fjellet når det våres og blir fint ute. Hater sånn sett vinter og høst. Det er fryktelig vanskelig å finne motivasjonen og å orke å komme seg ut å løpe i sur vind, sidelengs regn eller minusgrader og glatt underlag.

 

Du finner ikke meg på et treningsstudio. Skjønner ikke at folk orker. Trente mye på treningsstudio før, men aldri fellestreninger, kun egentrening. Nå kunne jeg ikke tenke meg det. Har ikke noe med kropp og sånn å gjøre (for jeg er like slank nå som før), mer med type trening og ikke minst all tiden det tar. Sånn sett er jogging det beste. Løpe ut døra og ferdig på 40-45 min. 

Er egentid som er gull verdt for min del. Kjenner jo at kroppen blir strammere og alt det der, men det viktigste er faktisk at jeg får en pause for meg selv der tankene bare flyr + masse overskudd og energi. Trening gir energi, og bare det er god nok motiviasjon for meg.

[Anonym bruker]

Jeg trener ikke... Er så deppa, så får ikke ræva i gir

 

Anonymous poster hash: 078da...19f

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sett behovet for å trene ettersom jeg er så tynn.

Går heller ikke på tur.

Skal heller begynner å trene når jeg eventuelt blir feit

Anonymous poster hash: 6955a...837

[Anonym bruker]

Man må bare ta tak. Ikke tren for og bli tynnere, strammer, penere, men tenk på helsa. Begynte også og trene for og bli kvitt graviditetskilo, men det var fryktelig kjedelig og lite motiverende. Man får rett og slett ikke betalt "godt nok" for den tid og innsats man legger i det om målet er "perfekt kropp".

 

Så jeg måtte gå inn i meg selv, finne en aktivitet jeg like og fokusere på og drive med dette og gi faen i hva "eksperter" mener er den beste trening. For da er målet ;, bli slankere, få frem six-paken, fjern grevinnehenget effektivt osv osv... Greier man og ikke ta slike råd innover seg og fokusere på det man liker og KJENNE på helsegevinsten man får, så blir ting så mye enklere. For og få en "boost", kan man melde seg på et skirenn, sykkelløp, eller langløp (10-21 eller 42 km). SÅ har man et spesifikt mål til og begynne med. Men kanskje blir det for ekstremt, så da kan man sette seg egne mål. Hva med og klare 10 push-ups uten knær i bakken (alt etter hva man greier i utgangspunktet) før sommeren starter, og at man skal greie 15min sammenhengende jogging innen da (antar man er helt utrent her nå).... Skal love at slike mål er mye enklere og nå, og mestringsfølelsen kommer deretter.

 

Igjen, synes ikke alle skal ha som mål og trene så innmari mye. 2 til 3 økter i uka bør alle få til, og det er viktig at man i starten, når fremgangen er stor,- ikke begynner og overdrive. Kan virke rart når man skal sette i gang, men skal love deg at etter 2-3 jogge/gåturer i uka i 3 uker, så er man i så mye bedre form at det frister og løpe litt hver dag...Og man da "gir etter", så vil man enten gå lei, eller få belastningsskade som gjør at man MÅ ta pause,- eller man ikke lytter til kroppen,- IKKE tar pause, og ødelegger fremtidige muligheter til og bli en "jogger".... Samme gjelder om det er styrke man velger....

 

Også ser jeg at mange av dere som "Ikke trener" er mer aktiv enn meg som trener hver dag. Jeg har en time om dagen, 5 til 7 dager i uka, jeg trener. Men resten av tida; jeg sitter 8 timer på jobb, og ellers er det mye sofasitting, møtesitting, kjøring av barn mm. Så mange kan nok "glemme trening" helt, fordi de har en aktiv nok hverdag. Noe jeg tror er like bra som trening,- eller kanskej bedre.... Ser mange går tur med hund, går og sykler barna til og fra skole/barnehage, er mye på fjellturer og sykkelturer i helgene osv osv... Vi gjør noe av dette, men på langt nær så mye som jeg tror mange andre gjør.

Anonymous poster hash: af113...f00

[MTF]

 

Man må bare ta tak. Ikke tren for og bli tynnere, strammer, penere, men tenk på helsa. Begynte også og trene for og bli kvitt graviditetskilo, men det var fryktelig kjedelig og lite motiverende. Man får rett og slett ikke betalt "godt nok" for den tid og innsats man legger i det om målet er "perfekt kropp".

 

Så jeg måtte gå inn i meg selv, finne en aktivitet jeg like og fokusere på og drive med dette og gi faen i hva "eksperter" mener er den beste trening. For da er målet ;, bli slankere, få frem six-paken, fjern grevinnehenget effektivt osv osv... Greier man og ikke ta slike råd innover seg og fokusere på det man liker og KJENNE på helsegevinsten man får, så blir ting så mye enklere. For og få en "boost", kan man melde seg på et skirenn, sykkelløp, eller langløp (10-21 eller 42 km). SÅ har man et spesifikt mål til og begynne med. Men kanskje blir det for ekstremt, så da kan man sette seg egne mål. Hva med og klare 10 push-ups uten knær i bakken (alt etter hva man greier i utgangspunktet) før sommeren starter, og at man skal greie 15min sammenhengende jogging innen da (antar man er helt utrent her nå).... Skal love at slike mål er mye enklere og nå, og mestringsfølelsen kommer deretter.

 

Igjen, synes ikke alle skal ha som mål og trene så innmari mye. 2 til 3 økter i uka bør alle få til, og det er viktig at man i starten, når fremgangen er stor,- ikke begynner og overdrive. Kan virke rart når man skal sette i gang, men skal love deg at etter 2-3 jogge/gåturer i uka i 3 uker, så er man i så mye bedre form at det frister og løpe litt hver dag...Og man da "gir etter", så vil man enten gå lei, eller få belastningsskade som gjør at man MÅ ta pause,- eller man ikke lytter til kroppen,- IKKE tar pause, og ødelegger fremtidige muligheter til og bli en "jogger".... Samme gjelder om det er styrke man velger....

 

Også ser jeg at mange av dere som "Ikke trener" er mer aktiv enn meg som trener hver dag. Jeg har en time om dagen, 5 til 7 dager i uka, jeg trener. Men resten av tida; jeg sitter 8 timer på jobb, og ellers er det mye sofasitting, møtesitting, kjøring av barn mm. Så mange kan nok "glemme trening" helt, fordi de har en aktiv nok hverdag. Noe jeg tror er like bra som trening,- eller kanskej bedre.... Ser mange går tur med hund, går og sykler barna til og fra skole/barnehage, er mye på fjellturer og sykkelturer i helgene osv osv... Vi gjør noe av dette, men på langt nær så mye som jeg tror mange andre gjør.

 

Anonymous poster hash: af113...f00

 

Ja, helt enig med deg der. Ikke tren så mye for å få drømmekroppen, men for å holde deg sunn og frisk. Være i aktivitet er jo cluet her. Har man er jobb hvor man er aktiv, vil jo trening ellers bli mindre viktig sånn sett. Føler selv at jeg er sånn midt-på-treet aktiv i hverdagen. Har en kontorjobb og er sånn sett mye i ro, men står mye av dagen (heve-senkebord), går alltid trapper om jeg kan, sitter meg knapt nok nedpå før ungene er i seng i ni-tiden da jeg styrer på med middag, rydding, støvsuging ol. Husarbeid er faktisk god trim det Aktivitet er viktig uansett om man er tynn eller tykk.