Ånei, eksmannen vil gå for 50/50 fordeling plutselig.

[Anonym bruker]

I 2,5 år har vi hatt en helt grei 60/40 ordning. Barna er fornøyde, jeg er fornøyd, og det har alltid virket som om han er fornøyd.

Grunnen til at jeg sliter med tanken på dette er behandlingen og oppfølgingen (mangelen på det) av vår 11 år gamle datter som trenger ekstra oppfølging.

Hun har lære- og språkvansker i tillegg til sosiale utfordringer.

I alle år har han lagt hardt press på henne, vært skikkelig streng. Type: gå på rommet ditt og bli der, uten at hun faktisk har blitt forklart hvorfor. Leksetiden har i alle år vært et mareritt for henne. Han kjefter og styrer og mener "hun burde kunne det" og "dette skal du klare for dette har dere hatt på skolen". Har ikke oversikt over hvor mange ganger dette har endt i tårer og leksevegring. Møter på skolen, leger, BUP, PPT og hele sulamitten er det jeg som har stått for. Tett dialog med skolen har jeg, han vet såvidt hvem lærerne er.

 

Nå har jeg barna de fleste ukedager. Vi gjør så mye lekser vi kan de dagene hun er hos meg så det er minst mulig hos han.

Dette er bare litt av historien, men dere skjønner tegninga?

 

Jeg kan vel ikke motsette meg dette heller?!? Og hva kan skje da? Mistenker at det har med penger å gjøre. Han har alltid mislikt sterkt å måtte betale bidrag.

Jeg blir så bekymret...

 

Anonymous poster hash: fe809...91a

[Anonym bruker]

Nytt møte på fvk og krev at han blir med på alle foreldremøter, møter med skole, lege, BUP, PPT i minst et halvt år  (sommerferie unnlatt) fremover nettopp fordi du har bekymringer rundt det at han ikke følger opp datteren slik hun trenger. Ny vurdering etter det halve året, se om han forstår at han må endre måten han er på overfor henne samt fremgangsmåte mtp. skole og lekser o.a.

 

Har han ikke villet være med på alle møter, eller har det blitt til at det var enklere at du tok det?

Det er jo tydelig at han ikke forstår hundre prosent hva datteren deres har behov for, men det er heller ikke så rart siden han ikke har vært særlig tilstede og fått informasjon og forståelse direkte fra leger, BUP, PPT osv.

 

Ta det opp på fvk, ta opp bekymringen din på BUP også, de bør kunne rådgive dere begge.

 

Og jo, hvis han ikke følger opp datteren godt nok, da kan du selvfølgelig motsette deg dette. Dette er jo ikke bare forskjellige meninger om barneoppdragelse, det har også med det å gi jenta riktig oppfølging mtp. de spesielle behovene hun har. Greier ikke mannen det, da er det bedre for datteren deres at hun er mest hos deg.

Et annet moment er om det er riktig for et barn med behov for ekstra oppfølging å leve med en 50/50-ordning. Det tviler jeg på...

 

Snakk med fagfolk, og argumenter først og fremst på det som er faktum i saken, det som går på spesielle behov osv.

Anonymous poster hash: 123c9...2c1

[Isola&Lille+julegave]

Du må ikke godta noe som helst. Du kan si nei. Hvorfor endre på noe som fungerer? Hva vil barna?

Du kan jo ev la han slippe bidrag hvis han bidrar ellers (utstyr/klær)

[Anonym bruker]

Hvorfor blir det mye verre med 50/50 enn 60/40? Er han så ekkel med jenta er vel 60/40 også problematisk?

 

Anonymous poster hash: a2147...340

[Anonym bruker]

Takk for svar! #2, veldig bra argumenter. Skal ta med med dette videre og foreslå for han om han virkelig har tenkt til å gå videre med dette.

 

 

Grunnen til at det blir verre med 50/50 er at han da vil få flere hverdager. Som jeg skrev så gjør vi så mye lekser vi klarer så hun slipper å slite med det sammen med han. Nå har de jo såkalt utvidet samvær med han, ofte i forbindelse med helger. Jeg vet altfor godt av erfaring, at hverdagskaos stresser han og at han lett blir irritabel og vanskelig å hanskes med. Vil dermed beskytte barna fra det. Vil jo at de selvfølgelig skal ha så godt forhold som mulig til faren sin, og når han har såpass mye fridager sammen med dem, vet jeg at de har det veldig greit sammen.

 

Anonymous poster hash: fe809...91a

[Gjest Antarctica]

Takk for svar! #2, veldig bra argumenter. Skal ta med med dette videre og foreslå for han om han virkelig har tenkt til å gå videre med dette.

 

 

Grunnen til at det blir verre med 50/50 er at han da vil få flere hverdager. Som jeg skrev så gjør vi så mye lekser vi klarer så hun slipper å slite med det sammen med han. Nå har de jo såkalt utvidet samvær med han, ofte i forbindelse med helger. Jeg vet altfor godt av erfaring, at hverdagskaos stresser han og at han lett blir irritabel og vanskelig å hanskes med. Vil dermed beskytte barna fra det. Vil jo at de selvfølgelig skal ha så godt forhold som mulig til faren sin, og når han har såpass mye fridager sammen med dem, vet jeg at de har det veldig greit sammen.

 

Anonymous poster hash: fe809...91a

Du får si som sant er, at hun har det best hos deg.

 

Jeg syns dette bekrefter min litt generelle påstand i en annen tråd - at mange fedre har så lite følsomhet overfor hva barnet deres trenger at de ikke klarer å dekke barnets behov. Men 50/50 skal de ha. Regner med det er pengene som plager ham?

[skjotta]

 

Takk for svar! #2, veldig bra argumenter. Skal ta med med dette videre og foreslå for han om han virkelig har tenkt til å gå videre med dette.

 

 

Grunnen til at det blir verre med 50/50 er at han da vil få flere hverdager. Som jeg skrev så gjør vi så mye lekser vi klarer så hun slipper å slite med det sammen med han. Nå har de jo såkalt utvidet samvær med han, ofte i forbindelse med helger. Jeg vet altfor godt av erfaring, at hverdagskaos stresser han og at han lett blir irritabel og vanskelig å hanskes med. Vil dermed beskytte barna fra det. Vil jo at de selvfølgelig skal ha så godt forhold som mulig til faren sin, og når han har såpass mye fridager sammen med dem, vet jeg at de har det veldig greit sammen.

 

Anonymous poster hash: fe809...91a

Du får si som sant er, at hun har det best hos deg.

 

Jeg syns dette bekrefter min litt generelle påstand i en annen tråd - at mange fedre har så lite følsomhet overfor hva barnet deres trenger at de ikke klarer å dekke barnets behov. Men 50/50 skal de ha. Regner med det er pengene som plager ham?

Hva med alle de ufølsomme mødrene som ikke evner å se barnas behov og allikevel har barna 60%+? Der finnes nok av dem og, desverre.

[Anonym bruker]

Du skal ikke gå med på noe hvis du mener det ikke er til det beste for barna. Du har også gode argumenter mot. Nå er det din eksmann som ønsker å forandre samværsavtalen, og da må han føre den saken. Først må dere til familievernkontoret, og der må du legge frem de argumentene du hadde i hovedinnlegget ditt. Hvis det ikke får din eksmann til å se hva som er barnas beste er neste steg at han tar ut stevning mot deg. Deretter blir det forbredende rettsmøter med f.eks samtale med deg og din eksmann, og ofte observasjon av barna sammen med hver av dere. I 95 % av tilfellene får de som stevner den andre forelder beskjed om at han/hun ikke har noen sak å føre i retten, og får beskjed om å gå tilbake til familievernkontoret og inngå et forlik. Slik jeg ser det så ville nok dere vært en av de 95 % da dere har den bakgunnen som dere har.

Anonymous poster hash: e43a4...d63

[Gjest Antarctica]

 

 

Takk for svar! #2, veldig bra argumenter. Skal ta med med dette videre og foreslå for han om han virkelig har tenkt til å gå videre med dette.

Grunnen til at det blir verre med 50/50 er at han da vil få flere hverdager. Som jeg skrev så gjør vi så mye lekser vi klarer så hun slipper å slite med det sammen med han. Nå har de jo såkalt utvidet samvær med han, ofte i forbindelse med helger. Jeg vet altfor godt av erfaring, at hverdagskaos stresser han og at han lett blir irritabel og vanskelig å hanskes med. Vil dermed beskytte barna fra det. Vil jo at de selvfølgelig skal ha så godt forhold som mulig til faren sin, og når han har såpass mye fridager sammen med dem, vet jeg at de har det veldig greit sammen.Anonymous poster hash: fe809...91a

Du får si som sant er, at hun har det best hos deg.

Jeg syns dette bekrefter min litt generelle påstand i en annen tråd - at mange fedre har så lite følsomhet overfor hva barnet deres trenger at de ikke klarer å dekke barnets behov. Men 50/50 skal de ha. Regner med det er pengene som plager ham?

Hva med alle de ufølsomme mødrene som ikke evner å se barnas behov og allikevel har barna 60%+? Der finnes nok av dem og, desverre.

Vel, ikke denne. Det forteller vel tydelig nok i hovedinnlegget.