Å si nei til besøk

[Anonym bruker]

Dersom deres barn ringer til venner for å spørre om de kan være med hjem fra skolen dagen etter, får de da lov til å "mase" / forlange svar på hvorfor det eventuelt ikke passer? Jeg har lært min datter at dersom de sier nei / at det ikke passer, så skal ikke hun spørre hvorfor.

Hun har imidlertid en venninne som aldri tar nei for et svar, og skal vite i detalj hvorfor det ikke går. Jeg kan jo selvfølgelig fortelle om våre planer. Men denne jenten synes jo da ikke våre grunner er gode nok, og fortsetter å mase.

 

Denne jenten har også tydeligvis et mye større behov for å være sosial etter skoletid enn min datter har. Min datter er gjerne ganske sliten etter skolen, og har i grunn nok med to/tre ettermiddager med trening og kamper. Er det ok å si nei til besøk pga det?

Jentene er forresten 8 år.

 

Anonymous poster hash: d7008...2bf

[Anonym bruker]

Ja, det er helt legitimt å si nei til besøk hvis man er sliten. Vil si det er fornuftig, barn trenger som oss også litt rolige stunder kun sammen med familien.

 

Jeg ville snakket litt med venninnen og forklart dette på en så tydelig og hyggelig måte som mulig. Det er lov, og man bør, sette grenser for seg selv og sine barn.

Anonymous poster hash: bf608...f55

[Anonym bruker]

Det er faktisk en privatsak, og man skal ikke være nødt til å begrunne at man ikke ønsker besøk.

 

Anonymous poster hash: 45e2e...2f9

[Anonym bruker]

Nei de får ikke lov til å mase om å få svar.

 

Dersom barnet mitt er på besøk hos kompis og jeg vet at de har et opplegg der for kun 2, så forteller jeg ikke hvor han er. Jeg sier bare at han ikke er hjemme. Når de spør hvor, svarer jeg at jeg ikke ønsker å si det. Spør de hvorfor svarer jeg gjerne at det får være opp til sønnen min selv å svare på sånt. Gir de seg ikke med maset kan jeg også svare at det er privat/at det ikke er vanlig å spørre om slikt ol. Gir de seg overhodet ikke, kan jeg svare til slutt at de ikke har noe med det, og nå må du slutte å spørre. Jeg sier det mykt da, så det høres ikke hardt ut når jeg sier det, og jeg er imøtekommende og blid.

 

Dersom barnet mitt er hjemme, er veldig direkte. Vi kan ex si at nå skal vi ha familietid, så det passer ikke. Barnet mitt er slitent og orker ikke besøk i dag. Jeg kan også begrense det med å si at du kan være her til kl 16. Jeg kan svare uspesifikt at vi har planer. Graver de mye så svarer jeg at det ønsker jeg ikke å fortelle, at det er en overraskelse som jeg enda ikke har fortalt barna om (ex se film). Jeg kan også her si at nå må de stoppe å spørre.

 

Jeg er alltid høflig og smilende mot barna. Jeg avslutter gjerne med å si når de kan komme tilbake.

 

Anonymous poster hash: 428dc...f44

[Anonym bruker]

Takk for svar, godt å høre at det ikke er jeg som er urimelig. Jeg blir nok litt ekstra irritert for at ikke foreldrene (som jeg hører i bakgrunnen) stopper henne.

Får prøve å ta en prat med henne (selv om det for så vidt allerede er prøvd, uten effekt).

 

HI

 

Anonymous poster hash: d7008...2bf

[Superdolly]

Mine barn får ikke lov å spørre og grave slik. De (få) gangene andre barn har gjort det har jeg funnet ut at papegøyemetoden fungerer fint. Gjenta samme svar igjen og igjen og igjen og igjen. Til du eller barnet blir lei. Er det du som blir lei først, sier du at vet du, dette har jeg allerede svart på. Jeg kommer ikke til å si noe mer, og nå legger jeg på (dersom dere snakker i telefonen).

 

Dersom du begynner å begrunne har du på en måte legitimert hennes utspørring. I tillegg vil hun, som du jo også sier, kunne argumentere mot dine begrunnelser. Og ettersom hun er uenig i konklusjonen vil hun aldri synes at dine grunner gode nok uansett. Fortsetter utspørringen gang på gang på gang kunne jeg vært tilbøyelig til å si det rett ut til henne. At dette har hun ikke noe med.

[Gjest ronja røverdatter]

Om mine barn argumenterr eller ikke, vet jeg ikke, men hadde jeg hørt det, ville jeg nok tatt en prat med dem om at et svar, er et svar.  Jeg tror de har lært det, forresten.  Om andre barn tar kontakt, og det ikke passer, svarer jeg enten at det ikke passer eller jeg kan si noe sånn som at "Det kunne vært gøy, men ... - og så forteller jeg hvorfor"  Om de fortsetter å argumentere da, avbryter jeg dem fort med at jeg skjønner at de ikke synes det, men jeg (vi) har bestemt at det ikke passer så de må leke en annen dag, eventuelt nevner jeg en tid hvor jeg vet at det passer.  Jeg er hyggelig, men bestemt.

Endret 16. mars 2015 av ronja røverdatter

[sug lut]

Masere fases ut en gang for alle.

Endret 16. mars 2015 av sug lut