Vegrer meg for barnehagestart :(

[Anonym bruker]

Vi har fått barnehageplss fra høsten av. Da er minien blitt et år.

Hvorfor gjør det så vondt i mammahjertet å tenke på å skulle sende han i barnehage?

Jeg er ikke klar i det hele tatt. Han er syv mndr. Og jeg kjenner veldig på lysten til å kunne være hjemme litt lengre. Helst utsette barnehagestart til over jul. Slik at han gjerne er 1,5 år.

Er det bare jeg som tenker slik? 

Vi kan ikke få utsatt barnehagestart uten å måtte betale for plassen, og da mister man også kontantstøtten. Så blir jo plutselig veldig vanskelig å være hjemme et halvt år ekstra

Anonymous poster hash: b763a...2e9

[Anonym bruker]

Det er sånn vi er skrudd sammen, vi ønsker å beskytte og passe på barna våre selv døgnet rundt.

 

Jeg har fire barn, to av dem begynte i barnehage når de var 1 år, en begynte 15 mnd gammel og en begynte 19 mnd gammel. Det føles like galt uansett, man ønsker ikke å gi fra seg den daglige omsorgen for barnet sitt enten det er 12 eller 19 mnd gammelt altså.

 

Men det går helt fint, alle mine 4 barn har tatt barnehagestart med et smil og likt seg fra første dag.

Anonymous poster hash: 608ed...06f

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også slik, og utsatte barnehagestarten et år. Den beste avgjørelsen for oss! Så enorm forskjell på å levere fra seg en på 10 mnd (som vår ville vært) og en på nesten 2 år. Vi hadde et fantastisk år sammen og når barnehagestart nærmet seg, var vi klar, både mine og mor.

 

Om du kan få det til økonomisk anbefaler jeg virkelig å utsette det litt. Det er en tid man aldri får igjen, og er vel verd noen litt trange måneder.

 

Anonymous poster hash: 32ea2...2b7

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare søke fra januar, da? Eller evt fra august neste år? Man får jo kontantstøtten mellom 1 og 2 år. Denne tiden kommer ikke tilbake. 😊

 

Anonymous poster hash: bc20f...e5a

[Anonym bruker]

Vi har absolutt ikke god råd, men har valgt å prioritere å ha kontantstøtte 1 år. Klarer vi det, så BØR de fleste andre klare det, mener jeg. Vet om mange som har vesentlig mye mer penger enn oss, som sier at de ikke klarer det, men alt handler om prioriteringer. Jeg mener at en 1 åring er altfor liten til å være i en bhg, når de er så små trenger de kun primæromsorgspersoner. Datteren min skal begynne når hun er 2 år og 3 mnd, kunne gjerne hatt henne hjemme lenger også, men siden det ikke er noen andre hjemme på dagtid, så MÅ de jo etterhvert i barnehage, for å få være med på det sosiale. Men, barn på 1 og 2 år, kan like gjerne være hjemme

Anonymous poster hash: 324d8...5ae

[Anonym bruker]

Ja jeg kjenner veldig på det. Men har hele tiden tenkt et halvt år. Men ser jo det blir vanskelig pga. barnehagen.

Tenker også det må være lettere å sende han i barnehagen når han er 2 år. Og heller benytte seg av åpen barnehage osv. det året vi hadde gått hjemme. Det er så frustrende nå syntes jeg. Dette kverner i hodet hele tiden, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Nesten redd jeg blir deprimert av situasjonen. Selvom dette er noe alle må gjennom 

 

Anonymous poster hash: b763a...2e9

[Anonym bruker]

Husk at det er stor forskjell på 7 og 12 mnd. Da mine var 7 mnd var det utenkelig å skulle sende dem i bhg om et halvt år. Største var 14 mnd og minste 12 mnd da de begynte, og da dagen kom gikk det helt greit Det eneste jeg følte litt på var at minste ikke kunne gå enda, men det gikk fint det også. Hadde jeg kunnet velge ville jeg ha vært hjemme til de ble 18 mnd, men som hun over sa så er det nok det å gi fra seg kontrollen som er tøffest, uansett hvor gammelt barnet er

 

Anonymous poster hash: 371af...f23

[Anonym bruker]

 

Ja jeg kjenner veldig på det. Men har hele tiden tenkt et halvt år. Men ser jo det blir vanskelig pga. barnehagen.

Tenker også det må være lettere å sende han i barnehagen når han er 2 år. Og heller benytte seg av åpen barnehage osv. det året vi hadde gått hjemme. Det er så frustrende nå syntes jeg. Dette kverner i hodet hele tiden, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Nesten redd jeg blir deprimert av situasjonen. Selvom dette er noe alle må gjennom

 

 

Anonymous poster hash: b763a...2e9

Du må ikke bli deprimert av dette. Alle mennesker har godt av å leve i sannhet med seg selv. Føler du at din indre stemme forteller deg noe viktig, så hør på den. Den har nesten uten unntak rett. Så gjør du det du kan for å fikse dette. Du vil aldri angre.😊

 

 

 

Anonymous poster hash: bc20f...e5a

[Anonym bruker]

 

Ja jeg kjenner veldig på det. Men har hele tiden tenkt et halvt år. Men ser jo det blir vanskelig pga. barnehagen.

Tenker også det må være lettere å sende han i barnehagen når han er 2 år. Og heller benytte seg av åpen barnehage osv. det året vi hadde gått hjemme. Det er så frustrende nå syntes jeg. Dette kverner i hodet hele tiden, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Nesten redd jeg blir deprimert av situasjonen. Selvom dette er noe alle må gjennom

 

 

Anonymous poster hash: b763a...2e9

Du må ikke bli deprimert av dette. Alle mennesker har godt av å leve i sannhet med seg selv. Føler du at din indre stemme forteller deg noe viktig, så hør på den. Den har nesten uten unntak rett. Så gjør du det du kan for å fikse dette. Du vil aldri angre.

 

 

 

Anonymous poster hash: bc20f...e5a

 

Fornuftig sagt

 

Ja, jeg tenker mye på det. Vi strevde med å bli gravide, og er overlykkelig over å ha fått et lite barn. Tanken på å plutselig skulle forlate det før jeg er klar, føles ikke bra.

Kanskje jeg legger for mye i det. Men jeg har alltid tenkt  at 18 mndr er rett alder. Men det blir som sagt vanskelig pga. barnehagen. Ikke stor sjans for å få plass i januar. Så da blir det mest sannsylig et år ekstra.

 

Anonymous poster hash: b763a...2e9

[Anonym bruker]

Vi har utsatt bhg-start slik at mini er 20 mnd når han begynner. Veldig glad vi gjorde det!

 

Anonymous poster hash: dc575...e9b

[Englenemine]

Hadde utsatt bhg start til januar opptak eller enda bedre neste august.

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke finner andre løsninger enn bhg start så må du jobbe med deg selv så ikke sønnen din merker hvor engstelig du er for å sende han i bhg. Dette vil sønnen din få med seg og bli engstelig han også..

 

Tenk positive tanker, lykke til

 

Anonymous poster hash: cc61d...f48

[Liaes]

Vi valgte og ikke søke bhg. Mini her er 14mnd i august, men valgte og vente til han er litt over to år før han skal begynne, og er veldig fornøyd med den avgjørelsen! eldste startet i bhg da han var 13 mnd. Etter en mnd med hyling og skriking og en gutt som absolutt ikke var klar for å strte i bhg, så tok vi han ut av bhg og holdt han hjemme til han var litt over to år. Da bhg oppstart kom var han selv veldig klar for og begynne og har ikke hatt skriking en eneste dag!

[Anonym bruker]

Vi valgte og ikke søke bhg. Mini her er 14mnd i august, men valgte og vente til han er litt over to år før han skal begynne, og er veldig fornøyd med den avgjørelsen! eldste startet i bhg da han var 13 mnd. Etter en mnd med hyling og skriking og en gutt som absolutt ikke var klar for å strte i bhg, så tok vi han ut av bhg og holdt han hjemme til han var litt over to år. Da bhg oppstart kom var han selv veldig klar for og begynne og har ikke hatt skriking en eneste dag!

Så greit å høre andre velge dette.

 

Hvordan gjør dere det økonomisk?

 

vurderer også å få en deltidsjobb og kun ha noen dager i barnehage..

 

Anonymous poster hash: b763a...2e9

[junimamma81]

Vår begynte 14 mnd gammel i august. Har gått over all forventning:-) har en fornøyd gutt som er glad i bhg, de voksne og barna:-)

[Anonym bruker]

hei, var i samme situasjon som deg. Vi fikk bhgplass i august. Men utsatte jobben og lot henne ikke begynne før i januar. Da var hun nesten 2år. Er veldig glad for det. Men det var allikevel forferdelig å gå fra henne i bhg. Hun grein og jeg grein! Flaut i etterkant. Men der og da var det forferdelig. Ville beholdt plassen, eller søkt permisjon fra plassen til juletider.

 

Anonymous poster hash: 140de...f1d

[Anonym bruker]

Våre to var hjemme til de var nærmere 2 år. Inntekten var lav i den perioden, men har aldri angret. Følg magefølelsen :-)!

 

Anonymous poster hash: 61b71...b56

[Anonym bruker]

Følg magefølelsen din ja, men du skal også vite at de små har det helt supert i barnehagen Jeg har jobbet i barnehage i mange år nå, og vet at det ofte er vanskeligst for foreldrene når barnet begynner i barnehagen. De aller aller fleste barn finner seg godt tilrette i barnehagen, og de små får masse oppmerksomhet, masse kos, alltid et fang om de vil ha det og mange barnehager er også veldig flinke til å "skjerme" de minste litt, så det ikke blir altfor mye inntrykk i starten. 

Om dere har fått plass i en god barnehage vil jeg tro at det kommer til å gå kjempebra! Og selv om det kan bli tøffe dager for deg i starten, er jeg sikker på at det ikke tar lange tiden før du ikke en gang husker hva du bekymra deg så veldig for  

 

Jeg ser daglig hvor stor glede de minste barna har av hverandre (med de minste mener jeg 1 åringer) - de viser veldig gjensynsglede og det er tydelig at de er opptatte av hverandre og trives med å være sammen. Så små barn leker jo ikke sammen, men likevel har de veldig glede av hverandre. De ler og tuller sammen, og hermer etter hverandre, og de lærer sosiale koder fra de er små. 

 

Min erfaring er at det ofte er vanskeligere å tilvenne større barn i barnehagen. Med større så mener jeg fra 2 år og oppover - de barna bruker ofte lengre tid på å bli helt trygge i barnehagen, og de gråter ofte mer og lengre når mamma eller pappa går. 

 

I løpet av mine snart 17 år i barnehage har jeg vi hatt 2 barn som har "slitt" ekstra ved tilvenning, og som jeg har tenkt at kanskje kunne trengt mer tid hjemme. Disse barna hadde til felles at de var rundt 2 år og vært hjemme med kun mamma/pappa i 2 år + at begge var veldig utrygge.

Om du har et barn som har en trygg og god tilknytning til deg/dere pleier barnehagestarten å gå kjempegreit Også er det viktig som en annen her påpekte; at du er trygg i rollen som barnehagemamma. Du viser barnet ditt at det er kjempefint å være i barnehagen Du snakker positivt om barnehagen og viser ikke barnet ditt at du er litt redd og litt usikker på hva som skal skje. Du kommer inn med et smil på morgenen og er trygg for barnet ditt, og du overlater barnet ditt til de ansatte (får sikkert et primærperson i starten) med et smil og sier at dette går fint, og mamma henter deg i ettermiddag - ha en fin dag Også vinker du, også går du! Snakk gjerne med de ansatte om at du gruer deg og at du syns det er fælt å overlate barnet ditt til de - da vet de det, også hjelper de deg gjennom det. Jeg sender ofte sms/mms i starten, ringer ofte og ber foreldrene bare ringe. 

 

Men som jeg startet med så må du jo bare følge magefølelsen din. Ville bare fortelle deg litt om at de små har det veldig fint i barnehagen, slik at du kan se det fra barnehagens side også  

 

Ønsker deg masse lykke til - uansett når det blir oppstart! Det kommer til å bli bra Og du, gå gjerne innom på besøk (avtal gjerne på forhånd så de kan sette av litt tid til å være sammen med deg/dere) - se hvordan de har det og hva de driver med, og spør om alt du måtte lure på  

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 24d39...b48

[Anonym bruker]

Jeg snakket med bekjente som jobber i barnehage i dag, og fikk høre at ettåringenr løper rundt og leter etter mamma... De gråter, er såre og leie, for de vil ha mamma og pappa i nærheten.... Vi sender ikke våre så små i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: dc575...e9b

[Anonym bruker]

 

Følg magefølelsen din ja, men du skal også vite at de små har det helt supert i barnehagen Jeg har jobbet i barnehage i mange år nå, og vet at det ofte er vanskeligst for foreldrene når barnet begynner i barnehagen. De aller aller fleste barn finner seg godt tilrette i barnehagen, og de små får masse oppmerksomhet, masse kos, alltid et fang om de vil ha det og mange barnehager er også veldig flinke til å "skjerme" de minste litt, så det ikke blir altfor mye inntrykk i starten. 

Om dere har fått plass i en god barnehage vil jeg tro at det kommer til å gå kjempebra! Og selv om det kan bli tøffe dager for deg i starten, er jeg sikker på at det ikke tar lange tiden før du ikke en gang husker hva du bekymra deg så veldig for

 

Jeg ser daglig hvor stor glede de minste barna har av hverandre (med de minste mener jeg 1 åringer) - de viser veldig gjensynsglede og det er tydelig at de er opptatte av hverandre og trives med å være sammen. Så små barn leker jo ikke sammen, men likevel har de veldig glede av hverandre. De ler og tuller sammen, og hermer etter hverandre, og de lærer sosiale koder fra de er små. 

 

Min erfaring er at det ofte er vanskeligere å tilvenne større barn i barnehagen. Med større så mener jeg fra 2 år og oppover - de barna bruker ofte lengre tid på å bli helt trygge i barnehagen, og de gråter ofte mer og lengre når mamma eller pappa går. 

 

I løpet av mine snart 17 år i barnehage har jeg vi hatt 2 barn som har "slitt" ekstra ved tilvenning, og som jeg har tenkt at kanskje kunne trengt mer tid hjemme. Disse barna hadde til felles at de var rundt 2 år og vært hjemme med kun mamma/pappa i 2 år + at begge var veldig utrygge.

Om du har et barn som har en trygg og god tilknytning til deg/dere pleier barnehagestarten å gå kjempegreit Også er det viktig som en annen her påpekte; at du er trygg i rollen som barnehagemamma. Du viser barnet ditt at det er kjempefint å være i barnehagen Du snakker positivt om barnehagen og viser ikke barnet ditt at du er litt redd og litt usikker på hva som skal skje. Du kommer inn med et smil på morgenen og er trygg for barnet ditt, og du overlater barnet ditt til de ansatte (får sikkert et primærperson i starten) med et smil og sier at dette går fint, og mamma henter deg i ettermiddag - ha en fin dag Også vinker du, også går du! Snakk gjerne med de ansatte om at du gruer deg og at du syns det er fælt å overlate barnet ditt til de - da vet de det, også hjelper de deg gjennom det. Jeg sender ofte sms/mms i starten, ringer ofte og ber foreldrene bare ringe. 

 

Men som jeg startet med så må du jo bare følge magefølelsen din. Ville bare fortelle deg litt om at de små har det veldig fint i barnehagen, slik at du kan se det fra barnehagens side også

 

Ønsker deg masse lykke til - uansett når det blir oppstart! Det kommer til å bli bra Og du, gå gjerne innom på besøk (avtal gjerne på forhånd så de kan sette av litt tid til å være sammen med deg/dere) - se hvordan de har det og hva de driver med, og spør om alt du måtte lure på

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 24d39...b48

 

Tusen takk for et langt og utfyllende svar Det var godt å lese fra en som jobber i barnehage og ser det fra "andre" siden

 

Anonymous poster hash: b763a...2e9

[Anonym bruker]

Har også jobbet mange år i bhg og må si meg uenig med hun som sier de har det helt fint. Endel er så små at de ikke går enda, de ønsker kos og er fang og det er det jo ikke mange av ... I tilleg er de så små at de verbalt selvfølgelig ikke får gitt utrykk slik en 2 - 3 åring om hvordan de føler det. Ikke rart mange tviholder på illusjonen det er verre begynne som 2 åring om de ser på hva ungene sier ol. Ettåringer kapitulerer rett og slett, de må jo gi opp . Forskning og måling av kortisolnivå hos disse er skyhøyt. Jeg jobbet i en fantastisk fin privat bhg men likevel kunne det ikke falle meg inn å la barna mine starte som ettåringer. Planlegg/ spar litt. Lev litt mer sparsomt , stort sett er det best for de fleste barn å få ett ekstra år på seg , i det minste 6 mnd.

 

Anonymous poster hash: 0ca92...d28

[Violeta]

Må nok si meg litt enig med ...d28. Vi har dessverre ikke nok fang til alle som trenger det

[Anonym bruker]

Barnehage for oss har gått kjempebra! Nå er det faktisk slik at han kan få raserianfall de dagene vi ikke skal i barnehagen

Anonymous poster hash: 9dc15...0fc

[the amazing spidermamma]

Hvis det er en god barnehage, uten altfor mye sykemeldinger og gjennomtrekk (altså hvor personalet er stabilt og tilstede), er det en berikelse for de små å få begynne i Bhg.

 

Husk at det er sunt å lære å forholde seg til flere omsorgspersoner, å lære at det finnes andre voksne enn bare mamma og pappa som kan gi deg en trygg hverdag.

 

I tillegg så lærer de masse og får masse stimuli. Min ettåring stortrives i barnehagen, og Blir sur når vi henter, vil ikke hjem.

 

For å gi en myk overgang, kan du høre med bhg som dere får plass i om dere kan få lov til å besøke dem når de er ute og leker, sånn at dere blir kjent med stedet og de som jobber der. Vi fikk lov til det med minste, og det tror jeg gjorde en forskjell.

 

Vi var der ofte et kvarter-halvtime om gangen, litt før sommerferien og litt sent på sommeren i tida før vi hadde oppstart.

Endret 16. mars 2015 av the amazing spidermamma

[LME1001]

Min sønn begynte på ettårsdagen, og det har gått supergreit!