er overvektig (31 i bm), er deg risikabelt å bli gravid?

[Anonym bruker]

Hva er farene? Hvilke konsekvenser kan det få for barnet? Har så lyst å bli gravid, men jeg må kanskje vente litt til jeg har gått ned?

 

Anonymous poster hash: 5f22d...1ad

[Gjest Runforit]

Hva er farene? Hvilke konsekvenser kan det få for barnet? Har så lyst å bli gravid, men jeg må kanskje vente litt til jeg har gått ned?

 

Anonymous poster hash: 5f22d...1ad

https://www.vektklubb.no/artikkel/mors-overvekt-kan-skade-barnet-20241816

[Anonym bruker]

Det blir ansett som et risikosvangerskap ja.

 

Er selvfølgelig mange som kan fortelle at de var overvektige og alt gikk kjempefint, men det er like dumt som å si at man kjenner en mann på over 90 år som er storrøyker. Selv om det selvfølgelig går bra for mange er risikoen for komplikasjoner og sykdom betraktelig større. 

 

Bruk det neste halve året på intensiv jobbing med kostholdet ditt og gjør opp status om 6 mnd, hvordan ligger det an da, hva veier du, er du klar for et svangerskap eller vil du bruke et halvt år til på vektnedgang først. Å ønske seg barn må jo være verdens beste motivasjon for å gå ned i vekt.

Anonymous poster hash: 24cc0...07c

[Anonym bruker]

Jeg har litt høyere bmi enn deg, er gravid, og straks halvveis på vei. Har hatt et helt komplikasjonsfritt svangerskap så langt, og verken lege eller jordmor har nevnt noe om vekten min eller noe annet. Jeg tror jeg er mer bekymret enn de er, med tanke på svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, og jeg gjør mitt beste for å minimere vektoppgang i graviditeten. Har gått opp 5 kilo.

 

Jeg orket ikke vente lenger på å få bli mor, så det å bruke tid på å slanke meg før graviditet hadde aldri vært aktuelt for meg - jeg var nesten lammet av barneønsket. Så kommer heller til å fokusere på vekt etter graviditet og amming.

Anonymous poster hash: 71f20...9eb

[Anonym bruker]

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2621047/

 

Ja, det medfører økt risiko for komplikasjoner hos både deg og fosteret under svangerskapet, og øker risikoen for misdannelser, diabetes og overvekt hos barnet.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2621047/

Anonymous poster hash: 12b3b...5c8

[Anonym bruker]

Jeg hadde 28 i bmi og fikk mye pes fra jordmor. Skjerpet med veldig på grunn av det, men tok glukosebelastning. På grunn av dette er jeg inne i en livsstilsendring nå. Mer aktivitet, mindre mat. Målet er normal bmi før neste graviditet (gikk ned alt jeg la på meg første uka etter fødsel, men har lagt på meg seks kilo i permisjonen..!)

 

Anonymous poster hash: a7479...419

[Anonym bruker]

Du ønsker å bli mor, Hi. Men det innebærer også at du tar på deg ansvar for et nytt menneskes liv og helse.

 

Du vet du er overvektig. Du vet at det innebærer risiko for deg og babyen under svangerskap og fødsel. Og du vet også at det innebærer økt risiko for at barnet ditt skal få en rekke alvorlige helseplager.

 

Hva er viktigst? At du får barnet akkurat når du vil - eller at du tar ansvar for egen helse først slik at du med det også tar ansvar for barnets helse. Så hva er viktigst - ditt ønske om barn nå eller at du gir barnet ditt best mulig grunnlag for hele det livet det barnet skal ha?

 

Og en ting til - hvis du ikke greier å ta vare på egen helse før du får barn, da må du vite at du får langt mindre tid og energi til å gjøre det etterpå. Mye enklere om du starter med et godt utgangspunkt.

 

Ta ansvar for barnet ditt. Det er det barnet som risikerer å få et liv med sykdom fordi du ikke orker å gjøre noe med din egen helse og vekt først...

Anonymous poster hash: 25816...3ad

[Anonym bruker]

Ja, det kan være risikabelt. For din egen del og barnets del bør du gå ned i vekt før et svangerskap.

 

Jeg hadde BMI på 27 da jeg ble gravid med første og BMI på 23 med nummer to. Det var stor forskjell på svangerskapene der første endte med svangerskapsforgiftning mens andre forløp normalt.

Anonymous poster hash: b5590...6a7

[Anonym bruker]

var over 40,og fikk ingen klage fra noen

Anonymous poster hash: 0d4d5...2e0

[Anonym bruker]

 

var over 40,og fikk ingen klage fra noen

 

Anonymous poster hash: 0d4d5...2e0

 

 

Du fikk kanskje ingen klage fra noen - men alle, absolutt alt av helsepersonell du hadde med å gjøre - visste at du utsatte deg selv og ditt kommende barn for større helserisiko.

 

Det at du ikke fikk høre det er synd, da er det helsepersonell som ikke har gjort jobben sin. Og det at du ikke ble konfrontert med det er ingen unnskyldning for Hi eller andre til ikke å ta ansvar for egen og kommende barns helse...

 

Beklager om det virker hardt, men det er ikke ment slik, det er dessverre bare fakta.

Og fakta er at det dessverre ikke går så bra for alle med slike økte risikoer.

 

Anonymous poster hash: 25816...3ad

[Anonym bruker]

Gynekologen min sa at en bmi på 31 hadde ikke noe å si hvis man spiste sunt og var aktiv under svangerskapet, men man kan ha større sjanse for å få svangerskapsdiabetes. Jeg la ikke på meg noe noen av gangene og har hatt komplikasjonsfrie svangerskap og fødsler. Hadde ingen ekstra oppfølging og ingen sa noe negativt om vekta.

 

 

Anonymous poster hash: e44c4...846

[QueeenBeee]

Har bmi 31,2 og null komplikasjoner. Verken lege eller jordmor har uttrykt noen form for bekymring. Ikke har ordet risikosvangerskap blitt nevnt heller. Ikke hint om det en gang. Ingen ekstra oppfølging annet en glukosebelstning, men man må bmi 27 og nedover for å unngå det. Ingen ekstra kontroller.

Endret 16. mars 2015 av pussigskrue

[Anonym bruker]

Jeg hadde bmi på 30 i begge mine svangerskap, ingen nevnte ordet risikosvangerskap til meg! Begge barna kom rundt termin, helt normale og friske barn. De eneste svangerskapsplagene jeg hadde var bekkenløsning, men dette har ingenting med vekt å gjøre. Jeg spiste sunt og variert i begge svangerskapene, men klarte dessverre ikke trene pga bekkenet. Ikke la deg skremme, som regel går det helt fint så lenge du tar vare på deg selv under svangerskapet. 

Anonymous poster hash: 4d415...609

[Anonym bruker]

Hadde bmi på 40. Glukosebelastning som var bra.Alle.prøver og tester underveis var bra. Trente 3 ganger i uken og spiste normalt. Gikk opp kun 6kg. Eneste ekstra var 2 ekstra ultralyd pga høyt symfysemål og de ville derfor sjekke hvor stor han var. Var estimert til 4200 g ved termin. 4000g uken før og kom ut 3850 g uka før termin.

 

Anonymous poster hash: 0d77e...7b4

[Anonym bruker]

Hadde bmi på 40. Glukosebelastning som var bra.Alle.prøver og tester underveis var bra. Trente 3 ganger i uken og spiste normalt. Gikk opp kun 6kg. Eneste ekstra var 2 ekstra ultralyd pga høyt symfysemål og de ville derfor sjekke hvor stor han var. Var estimert til 4200 g ved termin. 4000g uken før og kom ut 3850 g uka før termin.

Hadde ingen plager under svangerskapet.

Anonymous poster hash: 0d77e...7b4

 

 

Anonymous poster hash: 0d77e...7b4

[Anonym bruker]

Dere som sier det går bra - ja, det gjør som regel det. Men, ville dere sagt det samme til ei som røyket og/eller drakk alkohol i svangerskapet? Det går som regel bra det også, men gjør man det blir man omtrent halshogd...

 

Det er en økt RISIKO, som blir større desto større man er/mer man gjør av det som ikke er så bra. Dvs, det går ofte bra, men det kan gå (skikkelig!) dårlig. Derfor mener jeg at det er en selvfølge å gå ned til normalvekt før et svangerskap, så lenge man planlegger å bli gravid (uplanlagte graviditeter blir noe annet), i like stor grad som å slutte og røyke og drikke alkohol.

Anonymous poster hash: 12b3b...5c8

[Singelmamma <3 <3]

Bmi på 39-40 før jeg ble gravid. To perfekte svangerskap med minimal vektoppgang. Spiste og levde sunt da jeg var gravid (ekstra motivasjon pga barnet i magen). Glukosebelastning var ok. Fikk et par ekstra ultralyder pga utflata sf-mål og litt forhøya blodtrykk med første barnet.

Begge ungene veide ca 3,2 kg.

 

Som noen svarer så høres det nesten ut som om de mener at overvektige ikke bør formere seg. Jeg er glad for at jeg får oppleve å få barn og at jeg har hatt så flotte svangerskap. Sistnevnte har gitt meg et nytt syn på kroppen min og ungene gir meg en god motivasjon til å leve sunt og være i aktivitet. Lykke til <3

[Anonym bruker]

 

Dere som sier det går bra - ja, det gjør som regel det. Men, ville dere sagt det samme til ei som røyket og/eller drakk alkohol i svangerskapet? Det går som regel bra det også, men gjør man det blir man omtrent halshogd...

 

Det er en økt RISIKO, som blir større desto større man er/mer man gjør av det som ikke er så bra. Dvs, det går ofte bra, men det kan gå (skikkelig!) dårlig. Derfor mener jeg at det er en selvfølge å gå ned til normalvekt før et svangerskap, så lenge man planlegger å bli gravid (uplanlagte graviditeter blir noe annet), i like stor grad som å slutte og røyke og drikke alkohol.

 

Anonymous poster hash: 12b3b...5c8

 

 

Ingen som ønsker å svare på dette. Kanskje ikke så rart, for da må de innrømme at de bevisst utsatte barnet sitt for helserisiko på lik linje med røyking.

 

Selvbedrag å ikke ville innrømme det. Og uansvarlig overfor det kommende barnet.

 

Hva gjør disse foreldrene når barnet viser seg å få noen av de kjente sykdommene som er relatert til mors overvekt? Har enda til gode å høre noen som vil innrømme at barnet er blitt syk pga. valg de selv tok da de bestemte seg for at det var viktigere for dem å få barn når de ville, enn hva barnets fremtidige helse var...

 

De fleste vet at det som regel går bra å kjøre uten setebelte i bil også, men de færreste gjør det av den grunn. Alle vet at røyking og alkohol i svangerskap kan skade barnet, og de aller fleste unngår det - på samme måte som de aller fleste velger å sikre barna sine i bil. Men når det kommer til risikoen for at barnet skal få kronisk sykdom eller skade pga. mors overvekt.... da er det plutselig ikke så farlig lenger, for da "går det som regel greit".

 

 

Singelmamma - flott at barna dine har vært så heldige å ikke få varige helseproblemer pga. din svært alvorlige fedme. Men da vant du vinnerloddet, for det kunne like gjerne gått galt.

Det er ikke det at overvektige ikke bør formere seg - det betyr at når man velger å bli foreldre så velger man også å ta ansvar for barnets helse. Når man starter foreldreansvaret med å gi blaffen i om man utsetter barnet for risiko for så alvorlige helseproblemer, da mener jeg at man har misforstått noe helt vesentlig. Det ansvarlige å gjøre da er å endre livsstil og bli noenlunde normalvektig før man velger å bli planlagt gravid slik at man ikke gir barnet økt risiko for plager resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 25816...3ad

[Anonym bruker]

 

Ja, det kan være risikabelt. For din egen del og barnets del bør du gå ned i vekt før et svangerskap.

 

Jeg hadde BMI på 27 da jeg ble gravid med første og BMI på 23 med nummer to. Det var stor forskjell på svangerskapene der første endte med svangerskapsforgiftning mens andre forløp normalt.

 

Anonymous poster hash: b5590...6a7

 

Kan nesten garantere deg at din kmi på 27 som i helsemessig forstand ikke gir særlig økt risiko for noe annet enn en lett muffin top over bukselinningen, ikke hadde noe med svangerskapsforgiftningen å gjøre. Jeg har økt risiko for nettop dette og diskuterte det med spesialist før jeg ble gravid med min andre og hadde kmi på 31. Det var i det svangerskapet der jeg hadde kmi på 22 det ble mest alvorlig med prematur forløsning etc. Det var mitt første, der jeg ikke hadde spesiell oppfølging eller forsto sykdomsbildet.

 

Det mange av dere ikke forstår er at statistikk påvrikes av flere faktorer. Overvekt er ofte et resultat av en usunn livsstil, derfor vil flere overvektige enn normalvektige leve usunt. Det påvirker statistikken, uten at det trenger å bety at lett til moderat overvekt isolert sett er årsaken.

 

 

 

Anonymous poster hash: 326d7...712

[Anonym bruker]

 

Det mange av dere ikke forstår er at statistikk påvrikes av flere faktorer. Overvekt er ofte et resultat av en usunn livsstil, derfor vil flere overvektige enn normalvektige leve usunt. Det påvirker statistikken, uten at det trenger å bety at lett til moderat overvekt isolert sett er årsaken.

 

 

 

Anonymous poster hash: 326d7...712

 

 

Ja, det er jo nettopp det at overvekt som regel (hos de aller, aller, aller fleste) er forårsaket av en usunn livsstil.

 

Det er få moderat overvektige, og jeg vil påstå ingen sterkt overvektige som har en sunn livsstil. Og da bør man gjøre noe med den livsstilen før man planlegger å bli gravid. At noen kan ha en lettere overvekt og likevel ha et sunt kosthold, trene nok og ellers ha en sunn livsstil, det er jeg enig i.

 

Her snakker mange om overvekt over 30, og helt oppi 40 i bmi.... da snakker vi fedme av svært alvorlig grad. Fedme av en slik grad er ikke en sunn og frisk kropp uansett hvordan man snur og vender på det.

 

Når jeg har svart over så er det nettopp fordi jeg har innsikt i hva overvekt er forårsaket av, og hva det innebærer av usunn livsstil. Sterk overvekt er et bilde på at kroppen ikke har det bra pga. livsstilen.

 

 

Anonymous poster hash: 25816...3ad

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, det kan være risikabelt. For din egen del og barnets del bør du gå ned i vekt før et svangerskap.

 

Jeg hadde BMI på 27 da jeg ble gravid med første og BMI på 23 med nummer to. Det var stor forskjell på svangerskapene der første endte med svangerskapsforgiftning mens andre forløp normalt.

 

Anonymous poster hash: b5590...6a7

 

Kan nesten garantere deg at din kmi på 27 som i helsemessig forstand ikke gir særlig økt risiko for noe annet enn en lett muffin top over bukselinningen, ikke hadde noe med svangerskapsforgiftningen å gjøre. Jeg har økt risiko for nettop dette og diskuterte det med spesialist før jeg ble gravid med min andre og hadde kmi på 31. Det var i det svangerskapet der jeg hadde kmi på 22 det ble mest alvorlig med prematur forløsning etc. Det var mitt første, der jeg ikke hadde spesiell oppfølging eller forsto sykdomsbildet.

 

Det mange av dere ikke forstår er at statistikk påvrikes av flere faktorer. Overvekt er ofte et resultat av en usunn livsstil, derfor vil flere overvektige enn normalvektige leve usunt. Det påvirker statistikken, uten at det trenger å bety at lett til moderat overvekt isolert sett er årsaken.

 

 

 

Anonymous poster hash: 326d7...712

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) er man vanligvis mest utsatt for i første svangerskap. Noen får det igjen, mens mange ikke får det flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 1b7f0...786

[Anonym bruker]

 

 

 

var over 40,og fikk ingen klage fra noen

 

Anonymous poster hash: 0d4d5...2e0

 

Du fikk kanskje ingen klage fra noen - men alle, absolutt alt av helsepersonell du hadde med å gjøre - visste at du utsatte deg selv og ditt kommende barn for større helserisiko.

 

Det at du ikke fikk høre det er synd, da er det helsepersonell som ikke har gjort jobben sin. Og det at du ikke ble konfrontert med det er ingen unnskyldning for Hi eller andre til ikke å ta ansvar for egen og kommende barns helse...

 

Beklager om det virker hardt, men det er ikke ment slik, det er dessverre bare fakta.

Og fakta er at det dessverre ikke går så bra for alle med slike økte risikoer.

 

Anonymous poster hash: 25816...3ad

Du kommer med mange opplysninger, men jeg savner at du kommer med tall også. Av 1000 gravide med overvekt, hvor mange får komplikasjoner kontra normalvektige? Jeg har ingen tall, men måten du maler fanden på veggen så regner jeg med at du sitter inne med denne kunnskapen også.

 

Anonymous poster hash: 269d5...d2b

[Anonym bruker]

Selv om det har gått bra til nå betyr det ikke at barna ikke får konsekvenser av overvekten senere:

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3805484/- Barn av overvektige mødre har større risiko for å dø tidlig av hjerteproblemer

 

Andre studier har vist fare for/økt risiko for  nevrologiske skader, og ikke minst økt risiko for overvekt hos barna. Det er ikke problemfritt å være overvektig som gravid!

Anonymous poster hash: 12b3b...5c8

[Anonym bruker]

 

 

Det mange av dere ikke forstår er at statistikk påvrikes av flere faktorer. Overvekt er ofte et resultat av en usunn livsstil, derfor vil flere overvektige enn normalvektige leve usunt. Det påvirker statistikken, uten at det trenger å bety at lett til moderat overvekt isolert sett er årsaken.

 

 

 

Anonymous poster hash: 326d7...712

 

 

Ja, det er jo nettopp det at overvekt som regel (hos de aller, aller, aller fleste) er forårsaket av en usunn livsstil.

 

Det er få moderat overvektige, og jeg vil påstå ingen sterkt overvektige som har en sunn livsstil. Og da bør man gjøre noe med den livsstilen før man planlegger å bli gravid. At noen kan ha en lettere overvekt og likevel ha et sunt kosthold, trene nok og ellers ha en sunn livsstil, det er jeg enig i.

 

Her snakker mange om overvekt over 30, og helt oppi 40 i bmi.... da snakker vi fedme av svært alvorlig grad. Fedme av en slik grad er ikke en sunn og frisk kropp uansett hvordan man snur og vender på det.

 

Når jeg har svart over så er det nettopp fordi jeg har innsikt i hva overvekt er forårsaket av, og hva det innebærer av usunn livsstil. Sterk overvekt er et bilde på at kroppen ikke har det bra pga. livsstilen.

 

 

Anonymous poster hash: 25816...3ad

 

Du har jo ikke inngående innsikt, du har helt vanlige fordommer. Jeg sier ikke at fedme og livsstil ikke har en sammenheng, men at man ikke kan dra alle overvektige over samme kam og at stor kropp ikke automatisk betyr dårlig livvsstil. Visste du for eksempel at grunnen til at 92-97 % som slanker seg mer enn 20kg går opp igjen er fordi kroppen jobber på høygir for å legge på seg? Derfor er det fullt mulig å leve sunt og være overvektig.

 

 

 

 

Ja, det kan være risikabelt. For din egen del og barnets del bør du gå ned i vekt før et svangerskap.

 

Jeg hadde BMI på 27 da jeg ble gravid med første og BMI på 23 med nummer to. Det var stor forskjell på svangerskapene der første endte med svangerskapsforgiftning mens andre forløp normalt.

 

Anonymous poster hash: b5590...6a7

Kan nesten garantere deg at din kmi på 27 som i helsemessig forstand ikke gir særlig økt risiko for noe annet enn en lett muffin top over bukselinningen, ikke hadde noe med svangerskapsforgiftningen å gjøre. Jeg har økt risiko for nettop dette og diskuterte det med spesialist før jeg ble gravid med min andre og hadde kmi på 31. Det var i det svangerskapet der jeg hadde kmi på 22 det ble mest alvorlig med prematur forløsning etc. Det var mitt første, der jeg ikke hadde spesiell oppfølging eller forsto sykdomsbildet.

 

Det mange av dere ikke forstår er at statistikk påvrikes av flere faktorer. Overvekt er ofte et resultat av en usunn livsstil, derfor vil flere overvektige enn normalvektige leve usunt. Det påvirker statistikken, uten at det trenger å bety at lett til moderat overvekt isolert sett er årsaken.

 

 

 

Anonymous poster hash: 326d7...712

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) er man vanligvis mest utsatt for i første svangerskap. Noen får det igjen, mens mange ikke får det flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 1b7f0...786

 

Det er en sannhet med modifikasjoner, men siden de fleste er slankere som unge så underbygger det bare at overvekt ikke er en så stor risikofaktor som mange her tror. Enkelt sett kan en da si at å være førstegangsgravid er uansvarlig fordi risikoen da er forhøyet. Andre komplikasjoner er vanligere hos eldre mødre, så da kan en også si at graviditet etter fyllte 35 år er uansvarlig. Veninna mi har sjøgrens syndrom, hennes svangerskap har derfor økt risiko for babyen men ingen dømmer henne av den grunn.

 

Om man får svangerskapsforgiftning flere ganger avhenger av når i svangerskapet sypmtomene debuterer. Mine kom før uke 30 og derfor har jeg forhøyet risiko i senere svangerskap. Heldigvis går det oftest bedre totalt sett i senere svangerskap, men det mener i alle fall "min" spesialist at han mest med hvordan en forholder seg til eget svangerskap og symptomer når en har erfaring.

 

Anonymous poster hash: 326d7...712

[Anonym bruker]

 

Selv om det har gått bra til nå betyr det ikke at barna ikke får konsekvenser av overvekten senere:

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3805484/- Barn av overvektige mødre har større risiko for å dø tidlig av hjerteproblemer

 

Andre studier har vist fare for/økt risiko for  nevrologiske skader, og ikke minst økt risiko for overvekt hos barna. Det er ikke problemfritt å være overvektig som gravid!

 

Anonymous poster hash: 12b3b...5c8

 

Men igjen, så er det ikke tatt hensyn til om dette er noe de arver av mors fedme eller av foreldrenes livsstil.

 

Anonymous poster hash: 326d7...712