Ensomhet

[Anonym bruker]

Jeg skammer meg over å innrømme det: men jeg føler meg ensom! Føler meg rett og slett mislykket på grunn av dette... Vi er en aktiv og positiv familie som tar initiativ overfor andre, men det er sjelden noen tar kontakt for å være sammen med oss. Det gjør bare så utrolig vondt... Det er ikke slik at vi sitter på baken og forventer at situasjonen skal snu av seg selv, vi har virkelig prøvd mye- og lenge, men det virker bare som om andre har nok med seg og sitt. Kjenner det gjør godt å sette ord på det. Anonymknappen gir trygghet. Er fullstendig klar over at på sosiale medier så kan det virke som om livet vårt er "picture perfect", vel, poster ikke bilder av fortvilelsen og tårene... Kanskje er vi flere som har det slik? En klem til deg i tilfelle. 

Anonymous poster hash: b5c74...910

Anonymous poster hash: b5c74...910

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte... Trøster meg med at jeg egentlig ikke er virkelig ensom, jeg har jo mann og barn.

Anonymous poster hash: 1cffe...e22

[Anonym bruker]

Akkurat samme her dessverre. I tillegg er mannen min deprimert, så føler meg ganske ensom pga det også.

 

Anonymous poster hash: 6f16b...243

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat på samme måten og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme ut av det lenger. I tillegg til å forsøke mye forskjellig så har jeg tenkt mye på grunnen og skulle ønske de som ikke var ensom kunne tatt innover seg:

- Jeg synes det er vanskelig å gå på besøk til folk, alle er så aktiv ellers også  med egentrening, jobb, barns trening, lekse osv. så når huset ikke er perfekt er det ikke alle som ønsker å ha besøk.
- Når man har vært ensom lenge og endelig tør å foreslå noen aktiviteter så er det vondt å få mange nei etter hverandre.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal snakke med folk om, for det skjer ikke mye i mitt liv, men men det gjør meg til en god lytter.....husk det.

Anonymous poster hash: c1e84...b9d

[Fotballmamma]

Vil bare gi dere en klem! Håper det ordner seg.