Svigermor

[Anonym bruker]

Mannen min har en stemor som har Vært der for han og søsknene siden ham var 15 år. Hun har behandlet han og hans søsken som sine egne. Barna våres igjen blir også behandlet som hennes egne. Hun er et nydelig og inkluderende menneske.

Hun hadde ingenting å gjøre med skilsmissen mellom svigerfar og svigermor.

 

Svigermor er en kontrollerende, sjalu og bitter dame.

For noen år siden hadde svigerfar og stemor en vanskelig periode I forholdet sitt. Da svigermor fikk høre dette så lyste hun opp og satt å gottet seg helt tydelig over dette.

"Skjønner uansett ikke hva de to så I hverandre, de som er så ulike" osv satt hun å sa.

Stemor og svigerfar flyttet fra hverandre for en periode, men bestemte seg for at de fremdeles ville være kjærester. De bytter på å bo hos hverandre.

 

Når svigermor fikk høre at det hadde ordnet seg mellom dem og at de fortsatt var sammen så bestemte hun at en gang I året så skulle svigermor og svigerfar spise middag sammen med barna, barnebarn og svigerbarn. Stemor var ikke invitert. Dette har pågått I noen år. Jeg syns det er merkelig og sært å ekskludere stemor.

 

I barnebursdager hvor de begge er invitert er alltid stemor vennlig og hyggelig mot svigermor.

Svigermor viser med hele seg at hun ikke er interessert I å snakke med henne. Er hånlig og avvisende.

 

Jeg syns så synd på stemor som må finne seg I dette her.

 

Lurer på hva som feiler svigermor. Hun prioriterer barna til mannens søster overfor våre barn. Viser lite interesse for barna våre generelt. Kanskje fordi hun ikke liker meg?

Veldig tydelig forskjellsbehandling mellom barnebarna.

 

Jeg og mannen hadde en vanskelig periode for et år siden. Vi var begge slitne og det ble mye krangling og vi bestemte oss for å flytte fra hverandre. Ble rett og slett litt mye.

Da benyttet hun seg av muligheten til å skjelle meg ut etter noter. Fortalte akkurat hva hun syns om meg. Kjefta og smalt foran ungene. Jeg har ALDRI Vært ufin mot henne noen gang. Har alltid Vært høflig og inkluderende og hatt respekt for henne.

 

Uansett jeg og mannen fant hverandre igjen (til hennes store skuffelse).

Vi har det bedre enn på lenge. Jeg har ingen kontakt med henne lenger etter oppførselen hennes. Hun har heller ikke tatt kontakt. Barna har hun knapt sett de siste 7 mnd. Ikke ringer hun dem heller. Jeg syns synd I barna for de er glad I og savner farmoren sin, men samtidig så er det ikke mitt ansvar at de treffes. Det er hennes og mannen min sitt. Han gidder ikke å ta med barna på besøk dit selv heller, og hun spør heller ikke om å få treffe dem.

 

Uansett nå er det planlagt en middag nr 2 I år og på invitasjonen står svigermor, svigerfar, mannen min og søstera hans. Ikke stemor, barnebarn eller svigersønnen dems.

 

Er det bare jeg som syns det er rart at de skal leke kjernefamilie?

Svigerfar er helt tafatt når det kommer til svigermor. Blir helt spak når hun snakker til han.

 

Prøvde å snakke med mannen min om dette. Nevnte at jeg syns det er litt merkelig nå som han og søstera er voksne og I 30 åra. Ser liksom ikke poenget, og mener at når svigerfar er I et nytt forhold så inviterer man begge to.

 

Han forsvarer nnaturligvis foreldrene sine og ser ikke noe rart I det, men samtidig så hadde ikke han syns det hadde Vært greit om jeg dro på middag med xen min og hans foreldre uten han om jeg snudde på situasjonen.

 

Jeg vet jeg ikke trenger å blande meg, men syns det er dårlig gjort ovenfor stemor og syns oppførselen til svigermor er Sær og ekkel.

 

Trist at hun er så stolt at hun ikke kan be om Unnskyldning for oppførselen sin ovenfor meg, nå som det ikke endte I brudd mellom mannen og meg likevel og at hun nå lar det gå utover barnebarna.

Skal sies at vi hadde et godt forhold før jeg og mannen ville flytte fra hverandre. Falskt da tydeligvis men likevel.

 

Hvordan håndterer man slike mennesker? Jeg blir kvalm av sånne som kjører over andre mennesker, gotter seg på andres ulykke, utestenger folk og aldri innrømmer feil og heller lar det gå utover uskyldige barn.

 

Mannen syns det er trist at forholdet mitt til svigermor er som det er, men som jeg har sagt til han: jeg har ingenting å be om Unnskyldning for. Jeg har aldri gjort henne noe og tilogmed den dagen hun skjelte meg ut foran barna svarte jeg ikke tilbake.

 

Også blir jeg passe frustrert over mannen som ikke ser hvordan hun holder på. Æsj!

 

Måtte bare få det ut..

 

Anonymous poster hash: 77e2b...f17

[Gjest Antarctica]

Gammel skrulle. Du har jo oppsummert det ganske presist, hun er sær og bitter. Begrens kontakten med henne for din egen del. Mannen din er kanskje nødt til å forholde seg til henne, det er tross alt mora hans. Men den ene dagen i året kan jo du invitere hans stemor og ha det hyggelig hjemme med henne og ungene?

[Anonym bruker]

Det er noe i enhver familie. Svigermoren din er langt fra god av uviss årsak.

Mannen din "ser" ikke dette for han er vant med hennes nykker,så for han er dette normalt.

Jeg har null kontakt med mine svigerforeldre pga konflikt,og mannen min respekterer valget mitt.

De forskjellsbehandler barnabarna,våre får null og niks av "gods og gull",og oppmerksomhet. Barna våre har nå fått vite hvorfor og de ble lettet over at det ikke var pga de selv. Barna våre sier at de har mormor og morfar,og at de er ordentlige besteforeldre på ekte.

 

 

Anonymous poster hash: 15fd8...bf9

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke at din svigerfar, svigerinne og mann gidder å gå. Merkelig med ekskluderende middagsselskap. Hun høres ikke helt vel bevart ut...

 

Anonymous poster hash: ea041...e76