Da er samlivsbruddet et faktum..

[Anonym bruker]

Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre.. Barna våre er 4 og 6 år. Vi har ikke fortalt dem det enda, men det må vi jo bare gjøre ganske snart, slik at de er forberedt den dagen jeg flytter. Jeg tar gjerne i mot tips og råd til hvordan gjøre dette mest mulig skånaomt for dem...

 

Anonymous poster hash: c5634...346

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med dette, men sender deg en klem.

 

Anonymous poster hash: eaf30...aed

[Anonym bruker]

Masse lykke til. Det viktigste er å ikke gi masse informasjon med en gang, i en sånn situasjon fokuserer barna kun på de første setningene. Pluss at barn ofte tror at ting skjer på grunn av dem. Når dere forteller det si at Mamma og Pappa ikke kan bo sammen lenger. At dette IKKE er på grunn av dem og at dere er veldig glad i dem og at det aldri kommer til å forandre seg.

Håper dere klarer å være venner og rause med hverandre den første tiden. Vil noen av barna til pappa på en dag som ikke er en pappa dag så synes jeg det er best for dem at de kan dra dit et par timer dersom det er praktisk mulig. Ihvertfall den første tiden. Og ikke snakk negativt om hverandre..

Hilsen et skilsmissebarn som har klart seg helt fint☺

 

Anonymous poster hash: c9ff9...a12

[Anonym bruker]

Tusen takk ❤️

Og takk for gode råd, tar de med meg...

 

Anonymous poster hash: c5634...346

[Anonym bruker]

husker godt hva mamma og pappa sa til meg. "mamma og pappa elsker dere mer enn noe annet, vi er også glad i hverandre, men ikke lenger på en slik måte kjærester bør. Vi skal derfor ikke bo sammen mer, men vi skal prøve å gjøre dette best mulig for dere alikevell". Mamms og pappa lot oss bestemme mye... Ville vi være noen ekstra dager hos den ene var denne ok. De var flinke å snakke sammen, møtte begge to på avslutninger osv.... Det jeg sitter igjen med er takknemlighet for at de gjorde alt i sin makt for å gjøre oss glad. Jeg vet i etterkant at samlivsbruddet ikke var bare lett (utroskap fra en part), men de bestemte seg for å samarbeide å være venner for vår del. I dag når vi er voksne ser de ikke mye til hverandre 😉 men det er ok 😃 det jeg egentlig prøver å si er at hele deres opplevelse av dette trolig mye henger sammen med hvordan dere forklarer bruddet. I hvilken grad dere samarbeider sammen etterpå og så må dere aldri snakke vondt om hverandre til barna. Det skaper bitterhet, skyldsfølelse hos barna og generelt vonde følelser. situasjonen er som den er, men dere har makt til å gjøre den til en grei opplevelse i lengden for deres barn. Det er kjent at mange barn føler seg skyldig i brudd, det er viktig å forklare dem at dette har ingen verdens ting med dem å gjøre. Lykke til videre og stor klem til deg. Stå på.

 

Anonymous poster hash: ef5a9...a5b

[Giss]

Hold fast i rutinene og hverdagen så mye som mulig.

Det kommer til å oppleves som at teppet blir dratt vekk unner bena på dem. Hva kan de stole på nå om det sikreste i deres verden - mamma og pappa - kan flytte fra hverandre? Vær så konkret som mulig omkring det praktiske så de ikke forestiller seg de villeste ting i fantasien. Mamma skal bo i det huset, pappa skal bo der osv. Mannen flyttet ut da våre to var omtrent på alder med dine to. Den yngste gikk inn i en periode hvor det virket som han testet ALLE grenser på nytt. Det som så ut til å hjelpe ham mest var å holde på hverdagen og reglene og reagere fullstendig som man ellers ville gjort - selv om jeg må innrømme at jeg innvendig var helt på gråten og bare ville klemme og kose og trøste for jeg så jo hvor vondt bruddet var for ham. Den eldste var veldig opptatt av når jeg også kom til å flytte? Jeg måtte fortelle om og om igjen at jeg alltid kommer til å være moren hennes, at jeg ikke forlater henne og at både jeg og pappaen hennes kommer til å være glad i henne og passe på henne alltid.

Ikke snakk negativt om den andre, støtt dem i de følelser de har omkring det hele. Gi dem en god klem hver dag. - og husk å informere barnehage/skole.

En klem til deg. Jeg vet det er tungt men det kommer til å bli bedre etter hvert.

Det er skikkelig tungt men det kommer til å bli bedre.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode og fine svar! Vi har ikke helt planlagt hvordan vi skal fortelle det til ungene, men det finner vi ut av. Det vil bli en tøff tid for alle fremover, men jeg vet at jeg og faren til barna vil klare å samarbeide godt om barna, og jeg vet at de vil ha det kjempebra når de er hos han. Det er uansett et stort steg å ta, bare det å tørre å føle på at man ikke skal dele hverdagen lenger... Men på sikt er dette det beste for alle parter.

 

Takk igjen ❤️

 

Anonymous poster hash: c5634...346

[Anonym bruker]

Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre.. Barna våre er 4 og 6 år. Vi har ikke fortalt dem det enda, men det må vi jo bare gjøre ganske snart, slik at de er forberedt den dagen jeg flytter. Jeg tar gjerne i mot tips og råd til hvordan gjøre dette mest mulig skånaomt for dem...

 

Anonymous poster hash: c5634...346

 

Hvorfor skal du ha barna? far kan få de også

 

Anonymous poster hash: 1d093...00a

[Anonym bruker]

 

Vi har bestemt oss for å gå fra hverandre.. Barna våre er 4 og 6 år. Vi har ikke fortalt dem det enda, men det må vi jo bare gjøre ganske snart, slik at de er forberedt den dagen jeg flytter. Jeg tar gjerne i mot tips og råd til hvordan gjøre dette mest mulig skånaomt for dem...

 

Anonymous poster hash: c5634...346

 

Hvorfor skal du ha barna? far kan få de også

 

Anonymous poster hash: 1d093...00a

 

Det står ikke en plass at hun skal ha barna, det var heller ikke relevant i forhold til det hun spør om.

Får lyst til å be deg ta deg en bolle!

 

Anonymous poster hash: ac66b...9a6