Hvordan er forholdet til deres stebarn?

[Anonym bruker]

Jeg oppretter et emne som et ganske tabu å snakke om, men jeg sliter virkelig med stesønnen. Jeg er samboer med min mann og han har en sønn fra før på 7 år og jeg har en sønn fra før på 6 år. Sønnen til min samboer er her annenhver helg og i ferier. Jeg gruer meg alltid til samværs dagene. Han er utrolig frekk og får viljen sin i alt, klarer ikke sove alene og skriker og kjefter til han får ja, noe som irriterer meg veldig. Syns det er ufattelig vanskelig å ta dette opp med samboer. Ikke rydder han oppe etter seg, klager på at alt er kjedelig og skal bare ha godteri og bekrftelse på at han er mye bedre enn min sønn. Han klarer ikke dra ned på do engang! Han skriker og gaper fra morgen til kveld, jeg har prøvd å snakke til han å fortalt at her i huset må vi snakke med innestemme, og oppfører oss pent. Kvier meg veldig til å ta dette opp, men det må gjøres. Dette holder man ikke ut i lengden. Noen som har det sånn? Føler virkelig jeg er den fæle stemora nå, men skulle så ønske forholdet var bedre. Prøver ta han med på morsomme ting og gjøre aktiviteter men alt er kjedelig og han sier at det er forferdelig at pappa har fått seg kjæreste og at han hater min sønn. Hva skal jeg gjøre?? :-( Rådløs akkurat nå..

 

Anonymous poster hash: 6dc4b...edc

[skinnfilla]

Jeg har et godt og nært forhold til min stedatter. Hun var 3,5 da jeg ble sammen med far.

Nå er hun 15, det er meg hun kommer til om noe er vanskelig eller noe har skjedd.

Vi har sjelden kranglet, jeg ser på henne som min eldste datter og mor og jeg omtaler henne som vår datter

Hun er en nydelig, godhjertet og snill jente, men hun tar ikke alltid de beste valgene.

Hun sliter med impulskontroll og trenger faste rammer.

Jeg er veldig glad for å ha henne i livet mitt .

[Anonym bruker]

Han høres veldig utrygg ut og er nok sjalu på din sønn som får være mer med faren hans enn han selv.

Faren bør absolutt snakke med sønnen sin, men han bør nok også tilbringe en del alenetid med han og ta han med på aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 1b54d...758

[Anonym bruker]

Her fungerer det ikke i det hele tatt og vil aldri gjøre det. Antakelig vil stebarnet aldri igjen ha kontakt med meg og våre felles barn. Håper selvfølgelig jeg tar feil. Moren hans er farlig og det er trist at hun ikke får hjelp. Far og sønn har et forhold, men langt i fra slik det burde vært. Jeg er så bitter på mor at det ikke finnes ord, men har sett meg nødt til å slippe taket. Håper ting endrer seg når han er voksen og kan tenke selv. Vi vil i alle fall alltid være her.

 

Anonymous poster hash: d3b6f...15c

[februarprins2013]

har et fint forhold til min sønns bror, han var stesønnen min i nesten 4 år,men så ble det slutt med faren

[Anonym bruker]

Det går opp og ned. Har et ok forhold til min stedatter, hun er en fin jente. Men min stesønn er for tiden inne i en periode hvor han tester grenser og oppfører seg temmelig ufyselig. Han er ofte sur og negativ, han klager på ALT, protesterer på alt, argumenterer hele tiden, går konstant rett i forsvar når han har gjort noe dumt osv. Har lite empati og evner ikke å si unnskyld på en ordentlig måte. Blir fullstendig drama queen når han får tilsnakk, tramper avgårde, smeller med dører, skriker høyt, slår i bord, sparker i vegger osv. Det er utfordringer med ham på andre områder også, så helt ærlig er han generelt vanskeligere å like enn hva søsteren er, og jeg har konstant dårlig samvittighet fordi jeg tenker/føler nettopp dette.

 

Selv om jeg tenker mitt, behandler jeg dem begge veldig godt, de får alt de trenger i hverdagen, jeg passer på dem og jeg vet at de setter stor pris på meg, de er alltid glade for å se meg osv. Men jeg kommer neppe til å begynne å kalle dem for "bonusbarn", for livet hadde helt klart vært mye lettere uten. Med egne barn er det jo både jobb og kos, samtidig som om man har mye større toleranse og tålmodighet mht oppførsel, hygiene osv. Med stebarna er det mest jobb, i grunnen. Og slik som gutten er nå merker jeg at jeg allerede gruer meg veldig til han faktisk kommer i tenårene. I de verste periodene tenker jeg at det heldigvis "bare" er åtte år igjen til han flytter ut, men jeg kommer selvfølgelig aldri til å fortelle om disse tankene til noen.

Anonymous poster hash: 078c8...36e

[Anonym bruker]

Har et veldig godt forhold til stebarna. Det kan være fordi de bor her på heltid og har lite samvær med mor. De kaller meg mamma, og navnet mitt bak, og noen ganger bare mamma.

Klart det har vært utfordringer, mye fordi de så klart savner sin mamma og lider under det at mor dro fra dem. Men de er flotte jenter og jeg behandler dem på lik linje med mine 2. Jeg sier at jeg har 4 døtre for i hjertet mitt og i livet mitt har jeg 4 døtre

 

(ps. mine egne barn er heller ikke alltid en dans på roser )

Anonymous poster hash: 601cf...d80