Blir dere lei dere eller ute av dere når

[Anonym bruker]

Barna deres får merker i ansiktet? Tenker på sår og merker som ikke går bort...

 

Anonymous poster hash: 6a15e...501

[Anonym bruker]

Ja veldig

 

Anonymous poster hash: 24a59...e47

[Anonym bruker]

Skjer d noe såpass "alvorlig" er jeg glad det ikke traff øyet etc . Fornøyd dersom det gikk bra! Hadde barnet fått brannskader el i store deler av ansiktet ville jeg først og fremst synes veldig synd på barnet pga smertene -deretter bekymret meg for funksjonen av skadet del.. Kanskje .. Kanskje om barnet ble større og skjemmes av merket selv ville jeg synes synd på det fordi det hadde hatt dårlig selvbilde for det -hadde ikke barnet tenkt på det selv ville jeg ikke gjort det heller

 

Anonymous poster hash: 58b94...9e2

[Anonym bruker]

Ble stressa da jeg så to bittesmå føflekker i ansiktet til sønnen, men etter at han ble alvorlig syk (av helt andre årsaker enn de føflekkene da btw) har jeg ikke ofret disse flekkene en tanke.

 

Alle får vel noen skrammer og ujevnheter her og der, uten at det betyr at verdens ende er nær..

 

Anonymous poster hash: 66947...e86

[Anonym bruker]

Nei, slett ikke. Hvis man går gjennom livet uten skrammer og riper i lakken, så har man ikke levd. 

Anonymous poster hash: 996cc...e0e

[Anonym bruker]

Nei, det finnes da virkelig verre ting. Så sant det ikke er ekstreme ting, selvfølgelig.

Anonymous poster hash: d8bd3...475

[Gjest Antarctica]

Jeg ble det da 10-åringen kom hjem fra en sommerleir med et sår eller en skrape, som viste seg å være så dypt at smilet hans endret seg. Ansiktet ble litt "asymmetrisk" fordi arret dro i huden og ga ham et kunstig smilehull. (Kanskje var det en muskel, faktisk, som var skada, det vet jeg ikke, men det så skjevt ut.)

Men jeg fikk en nyttig korreksjon da gutten selv så seg i speilet og konstaterte "jeg kan ikke merke noe". Jeg måtte slå meg til ro med at når han selv ikke hadde vondt og heller ikke brydde seg, så var det ikke så farlig.

Og nå, flere år etter, ser man det ikke i det hele tatt, så min bekymring var grunnløs!