Besteforeldre som "forventer" eller håper på jente

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring med besteforeldre som håper, nesten forventer, et spesielt kjønn? Sier hele tiden "jeg tror det blir jente", "hvis det blir jente kan hun hete" osv, gir veldig uttrykk for at de ikke ønsker gutt... Snakker kun om jenter. Synes det er litt ekkelt, faktisk

 

Anonymous poster hash: c345b...3e2

[Gjest]

Jeg òg håper at den eldste får en en jente, siden jeg har fire gutter selv! Men utover det, så virker det på meg at de fleste som blir besteforeldre håper at barnet er friskt, noe som ikke er en selvfølge.

[Anonym bruker]

Min mamma var slik med nr 2.. Første var en gutt, og derfor måtte nr 2 bli en jente.. Glemte dette fort med fødselen, og merker ikke noe forskjellsbehandling eller masing om at han burde vært en jente.. Du kan jo be personen roe seg da..

 

 

Nå maser hun om en nr 3, tilfelle det hadde blitt en jente.. Jeg gir opp nå.

Anonymous poster hash: bbbcd...399

[Anonym bruker]

Samme her. Dette er mitt første barn, svært etterlengtet og vi måtte gjennom mye for å få det til og det har i det siste begynt å plage meg veldig at alle rundt meg omtaler babyen som han og hele tiden snakker om at det er en gutt. Min samboer har en datter fra før, så mulig det er derfor. For meg er det iallefall litt sårt, for jeg tenker at de da blir "skuffet" på en måte om det er jente. Jeg bryr meg ikke hvilket kjønn det er, for jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg endelig skal få oppleve å bli mamma, men jeg kjenner at beskytter-instinktet mitt har våknet skikkelig og jeg blir en smule forbannet på alle som går rundt og har bestemt seg for at det er gutt. Min innskytelse er at det er jente og jeg synes det er synd om folk ikke blir like glade dersom det er sant, og det kommer isåfall til å gjøre meg temmelig hissig. Men nå er det jo en del hormoner inne i bildet også da  

Anonymous poster hash: 82fa8...f23

[Anonym bruker]

Svigermor sa tidlig i graviditeten her at hun var sikker på at vi venta gutt. Skikkelig påståelig dame så blei faktisk irritert innerst inne over at hun fikk rett, haha. Elsker at påståelige folk tar feil

 

Anonymous poster hash: 3c56f...0ee

[Anonym bruker]

Hos meg snakket de veldig om å få en gutt. Men det skyldtes jo bare at de hadde 8 jentebarnebarn, og ingen gutter. Ei jente hadde jo blitt akkurat like høyt elsket.

 

Anonymous poster hash: a6850...4a6

[Anonym bruker]

Her var mamma og svigermor i ekstase når vi fortalte om hemmeligheten i magen.
Ringte flere ganger i uken for å høre hvordan det gikk.
De gledet seg så mye til hun kom.
De snakket om henne hele tiden.

Så kom tiden for ordinær ultralyd (OUL), en fin og frisk gutt....

Da ble det stille gitt.
Ikke en telefon på 3-4 uker, og når vi snakkes igjen, spurte de knapt om hvordan det gikk.

Føltes ut som et slag i ansiktet, vi ønsket oss bare et barn til, vi.

Nå er det under 2 uker til termin, og det har blitt mye bedre.
De har vendt seg til tanken om at det faktisk er en gutt som kommer, og de gleder seg.

Så hvor vil jeg med dette?
Poenget mitt er å ikke bekymre seg over det, dersom det viser seg å være en gutt på OUL så vil de kanskje bli litt skuffet først, men de har god tid til å komme over det før babyen kommer, og de vil glede seg over han.

Ønsker deg masse lykke til videre i svangerskapet

Anonymous poster hash: 6534d...c04

[Anonym bruker]

Jeg òg håper at den eldste får en en jente, siden jeg har fire gutter selv! Men utover det, så virker det på meg at de fleste som blir besteforeldre håper at barnet er friskt, noe som ikke er en selvfølge.

Venter den eldste din barn? Ble så overrasker over at du har 4 gutter. Var helt sikker på at du hadde en liten jente også. :-) vet ikke hvorfor..

 

Anonymous poster hash: 5b9dd...2fa

[Giss]

Mine foreldre fikk tre jenter. Jeg er den yngste. Mine besteforeldre var seriøst skuffet over at ingen av oss ble en gutt. Familienavnet skulle jo føres videre må vite! Jeg har hele oppveksten fått høre at jeg jo egentlig skulle vært en gutt. Jeg tror det irriterte moren min grenseløst - og jeg hatet å få høre det. Personlig var jeg veldig glad jeg var jente - og da jeg var ca syv år sa jeg det til min bestemor da hun enda en gang sa jeg burde vært en gutt. Hun ble skikkelig fornærmet og klagde til moren min over at jeg var frekk.....

Uansett, forsøk å ignorere det. Den siden av saken kan de ikke påvirke uansett. Forklar dem evn hvordan du ser på saken uten å høres irritert ut - men om det ikke hjelper så lat som ingenting og stopp dem om de nogengang sier noe slikt til barnet selv.

[Anonym bruker]

Min mor håper at babyen i magen er en jente. Det kommer tydelig gjennom en gang i blant via min far. Mor ville aldri sagt det rett ut, og hun blir selvfølgelig like glad i en gutt. Til nå har de åtte barnebarn, alle gutter. Jeg bryr meg ikke så mye om kjønn, men håper nesten for hennes del at det blir en jente.

 

Anonymous poster hash: 57511...cf1

[Anonym bruker]

Opplevde det samme selv.. Til slutt smalt det, og jeg skjelte mamma ut! Fortalte at jeg blir like glad for en gutt som ei jente, og at det ikke spiller noen rolle! Jeg ønsket bare at alt skulle være bra på oul. Da roet hun seg ned..

 

Ho holdt på med både førstemann og andremann forresten.. Første ble gutt. Det var med andremann jeg fikk nok av maset og ble forbanna. Det viste seg å bli jente, og jeg følte ho gleda seg mer underveis i det svangerskapet..

 

Anonymous poster hash: c3777...41c

[Gjest]

 

Jeg òg håper at den eldste får en en jente, siden jeg har fire gutter selv! Men utover det, så virker det på meg at de fleste som blir besteforeldre håper at barnet er friskt, noe som ikke er en selvfølge.

Venter den eldste din barn? Ble så overrasker over at du har 4 gutter. Var helt sikker på at du hadde en liten jente også. :-) vet ikke hvorfor..

 

Anonymous poster hash: 5b9dd...2fa

 

Hehe nei venter ikke ennå, men brått så sitter`n Venninnen min som er et par år yngre enn meg, er allerede farmor til to og eldste der er like gammel som min.

Endret 14. mars 2015 av Gjest

[Hippomama]

Her snakket svigermor kun om gutt da jeg gikk med jenta, før vi var på OUL. De fikk ikke jenter i deres familie fikk jeg beskjed om, men jeg sa fra dag en at jeg bar på ei jente. Hun ble veldig overrasket og utrolig glad da vi fortalte at det var ei jente i magen.

[Anonym bruker]

Her ønsket flere ei jente til oss siden gutten først kom. Mormora hadde indre ønske om jente men pushet ikke alt for mye. Tanta eller svigerinna, ho var direkte ufin og pågående, selv etter gutten ble født. Til og med nå, 4 år etter, snakke hun om at vi bør få ei jente, gutta er slik og slik. Det er veldig irriterende å få slengt slike ting foran barna som hører det. jeg har flere ganger sagt ifra at om hun ønsker seg ei jente til, bør hun spre litt beinda videre. (dette ble sagt etter velllldig velllldig mye mas fra hennes side). Og foran hennes barn som er i tenårene. Hun sendte dattera hennes med samme "ønske". Da sa jeg at mora hennes kan føde ennå og dermed bør hun fremme sitt ønske til henne.

Unntatt svigerinna, de fleste snakket ikke om det, ønsket seg kanskje, men er likegyldig, synes jeg. Mora mi har spesiell kontakt med den minste sønnen min helt fra fødselen.

Anonymous poster hash: 382f1...31a

[Anonym bruker]

Jeg opplevde å få denne rett i fleisen..."det var denna som skulle vøri jenta våres" av bestemor til lille gutten vår... Der stod jeg med en frisk og nydelig baby 1 år etter at vi hadde begravet jentebabyen vår.! Jeg ønsker meg friske barn jeg...det er slettes ingen selvfølge.

 

Anonymous poster hash: ec3e9...74f

[Anonym bruker]

Det var greit at svigermor som bare har gutter ble fornøyd når første barnebarn var jente. Når andre barnebarn også var jente så syntes jeg hun kunne holdt det for seg selv at hun håpte på jente.

 

Anonymous poster hash: 33998...2d1

[Anonym bruker]

Min mor trodde helt sikkert at babyen i magen er en gutt og har vært overbevist om det hele veien, kalt babyen han enda vi ikke visste kjønn.

Hun ble på ingen måte skuffet likevel når det viste seg å være jente så det er ikke sikkert folk mener det vondt.

Jeg har selv trodd det var gutt hele tiden, men jeg ble likevel så glad for jente at tanken var glemt med det samme jeg fikk vite det.

 

Anonymous poster hash: 4bcf3...287

[pifi med tre nurk]

Svigers hadde et jentebarnebarn da vi fikk jenta vår. Og da jeg og svigerinna mi ble gravide nesten samtidig med nr to så var det nok litt stas at det kom en liten gutt hos oss, mens svigerinna mi fikk jente. I ettertid har vi fått en jente til. Så sønnen vår er eneste hanen i flokken på svigers siden av familien. Men alle barnebarna var like velkomne og alle fikk masse positiv tilbakemelding i svangerskapet og da de kom til verden og det skulle bare mangle!!

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt i fra. Si at du vet at de nok ikke mener det, men at du blir faktisk ganske lei deg fordi de er så tydelig på at de ønsker at dere får en jente. Fortell dem at dere er glad uansett om det blir gutt eller jente, og at dere fra nå av ikke ønsker å høre noe annet fra dem. 

Anonymous poster hash: 5cc53...027

[Anonym bruker]

Jeg har vært borte i dette, og syntes det var både irriterende og sårende. Jeg gikk gjennom et svangerskap som var veldig tungt psykisk pga traumer fra forrige fødsel, og så var fokus på kjønn hele tiden... Vi valgte ikke å vite kjønn før fødsel. Svigermor kjøpte likevel rosa babyklær! Hun hadde "bare" guttebarnebarn fra før. 

 

Blir det en til, vil vi be om å få vite kjønn på UL, for jeg orker ikke nye ni måneder med jentegnål (for jeg vet det vil komme). To gutter er ikke særlig stas, kan det se ut til. Det er jenter som skal til. 

Anonymous poster hash: 8ac59...120

[Anonym bruker]

Opplevde flere ganger fra min mor om at ''ja.. det er gøy med gutt og da'' i et slikt tonefall som om det var jente det burde være :-(

Anonymous poster hash: ccbbe...59f

[februarprins2013]

er lenge til min får et barn,men må si at jeg ønsker at den første er jente ja mange gutter i familien min