Inspirert - Er det mors ansvar at halvsøsken har kontakt? ?

[Anonym bruker]

Mitt barn har søsken som ikke en gang vet om mitt barn.

Det er vell ikke min jobb å få kontakt? ?

 

Anonymous poster hash: dc203...04f

[Anonym bruker]

Nei. Hvis far har barn med andre, er det jo hans ansvar at barna blir kjent. Bår barnet ditt blir gammelt nok, er det allikevel greit at de vet at det eksisterer søsken der ute.

Anonymous poster hash: ed63d...dee

[Anonym bruker]

Det var jeg som svarte hun burde ta kontakt med mor til datterens halvsøsken i den andre tråden. Og for å svare deg også. Nei, det er ikke ditt ansvar. Men, for barnet ditt sin del så kan det faktisk være en hyggelig gest hvis far ikke klarer det selv.

 

Anonymous poster hash: 55016...a08

[Anonym bruker]

I utgangspunktet er det fars jobb (dersom det er han som er far til begge), men jeg mener det er alle foreldres ansvar å kompensere for den andre forelderen dersom denne ikke gjør jobben sin.

 

Jeg ser ingen grunn til å ikke prøve å bidra til at søsken skal bli kjent med hverandre kun av prinsipp.

Anonymous poster hash: 39b0f...e10

[Anonym bruker]

 

Nei. Hvis far har barn med andre, er det jo hans ansvar at barna blir kjent. Bår barnet ditt blir gammelt nok, er det allikevel greit at de vet at det eksisterer søsken der ute.

 

Anonymous poster hash: ed63d...dee

 

Sorry. Ditt barn vet kanskje om søsken? Foreldrene til de andre barna må fortelle det til dem. 

 

Anonymous poster hash: ed63d...dee

[februarprins2013]

Nei det synes jeg ikke,men mamman til halvbroren til sønnen min er flink til og holde kontakt,men de har ikke noe forhold, han har ikke sett broren sin på nesten 2 år og har lite kontakt med barnefaren

Endret 14. mars 2015 av Blair Waldorf

[Anonym bruker]

Der det f.eks. er far som har flere barn, da mener jeg at det først og fremst er fars ansvar.

 

Men nå far ikke tar ansvar, da mener jeg at mødrene har ansvar for at barna skal få ha kontakt!

 

Har en selv en far som tok null ansvar i så måte - og ingen av mødrene har tatt ansvar for det. Resultat - flere søsken som ikke har kontakt, ikke noen søskenfølelse, for har aldri kjent hverandre, vet ikke hva som har skjedd i hverandres liv.

 

Så har ditt barn søsken og faren ikke tar ansvaret - da bør du ta ansvar, Hi! Tar ikke far ansvar, så jo, da er det du som må ta ansvar. At far svikter betyr ikke at du også skal svikte. Barna bør få muligheten til å bli kjent.

Anonymous poster hash: 01dde...97a

[Anonym bruker]

Jeg har tatt kontakt med den tidligere elskerinnen som fikk barn med mannen min. Nettopp med tanke på at vi begge er mødre til søsken av hverandres barn. Mannen min er imot dette fordi han ikke vil ha noe med barna å gjøre. Jeg mener dette er fullstendig feil og umodent. Vi har hatt mange runder på det og jeg vet at han vil komme inn på banen hvis bare jeg og den andre moren får la barna etablere et forhold til hverandre (slik de fortjener! De er uskyldige parter)

Jeg har skrevet melding til henne og bedt om å møte henne slik at vi kunne få prate ut om ting og det ifh til barna våre.

 

Desverre er hun ikke interessert. Hun har aldri svart meg på det. Så da går jeg videre med mannen min i visshet om at jeg i det minste har strukket ut en hånd. Tydeligvis bare jeg som evner å tenke på barna. Hun har valgt. Og det har hun full rett til fordi hun er mor til barna. Hun får bare seile sin sjø og forklare det selv for barna når de blir større. Det får faren også. Hvis han noensinne møter dem igjen da.

 

Det e trist. For barnas skyld. De får aldri vite om hverandre på grunn av foreldrene sine. Ikke før de er voksne iallefall.

 

Stå på du som er mor. Du har alt å vinne. Det har barna også.

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: 53ae3...4b5

[Anonym bruker]

Du har et ansvar for å gjøre det beste for barnet ditt. Da sier vel svaret seg selv..

 

Anonymous poster hash: 31d56...7ea

[Anonym bruker]

Jeg har tatt kontakt med den tidligere elskerinnen som fikk barn med mannen min. Nettopp med tanke på at vi begge er mødre til søsken av hverandres barn. Mannen min er imot dette fordi han ikke vil ha noe med barna å gjøre. Jeg mener dette er fullstendig feil og umodent. Vi har hatt mange runder på det og jeg vet at han vil komme inn på banen hvis bare jeg og den andre moren får la barna etablere et forhold til hverandre (slik de fortjener! De er uskyldige parter)

Jeg har skrevet melding til henne og bedt om å møte henne slik at vi kunne få prate ut om ting og det ifh til barna våre.

 

Desverre er hun ikke interessert. Hun har aldri svart meg på det. Så da går jeg videre med mannen min i visshet om at jeg i det minste har strukket ut en hånd. Tydeligvis bare jeg som evner å tenke på barna. Hun har valgt. Og det har hun full rett til fordi hun er mor til barna. Hun får bare seile sin sjø og forklare det selv for barna når de blir større. Det får faren også. Hvis han noensinne møter dem igjen da.

 

Det e trist. For barnas skyld. De får aldri vite om hverandre på grunn av foreldrene sine. Ikke før de er voksne iallefall.

 

Stå på du som er mor. Du har alt å vinne. Det har barna også.

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

Fikk han flere barn med elskerinnen sin, og nekter å se dem? Og så er du sammen med ham fremdeles?

 

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

[Anonym bruker]

 

Jeg har tatt kontakt med den tidligere elskerinnen som fikk barn med mannen min. Nettopp med tanke på at vi begge er mødre til søsken av hverandres barn. Mannen min er imot dette fordi han ikke vil ha noe med barna å gjøre. Jeg mener dette er fullstendig feil og umodent. Vi har hatt mange runder på det og jeg vet at han vil komme inn på banen hvis bare jeg og den andre moren får la barna etablere et forhold til hverandre (slik de fortjener! De er uskyldige parter)

Jeg har skrevet melding til henne og bedt om å møte henne slik at vi kunne få prate ut om ting og det ifh til barna våre.

 

Desverre er hun ikke interessert. Hun har aldri svart meg på det. Så da går jeg videre med mannen min i visshet om at jeg i det minste har strukket ut en hånd. Tydeligvis bare jeg som evner å tenke på barna. Hun har valgt. Og det har hun full rett til fordi hun er mor til barna. Hun får bare seile sin sjø og forklare det selv for barna når de blir større. Det får faren også. Hvis han noensinne møter dem igjen da.

 

Det e trist. For barnas skyld. De får aldri vite om hverandre på grunn av foreldrene sine. Ikke før de er voksne iallefall.

 

Stå på du som er mor. Du har alt å vinne. Det har barna også.

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

Fikk han flere barn med elskerinnen sin, og nekter å se dem? Og så er du sammen med ham fremdeles?

 

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

Hva om elskerinnen fikk tvillinger?

 

Anonymous poster hash: 2349e...be2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har tatt kontakt med den tidligere elskerinnen som fikk barn med mannen min. Nettopp med tanke på at vi begge er mødre til søsken av hverandres barn. Mannen min er imot dette fordi han ikke vil ha noe med barna å gjøre. Jeg mener dette er fullstendig feil og umodent. Vi har hatt mange runder på det og jeg vet at han vil komme inn på banen hvis bare jeg og den andre moren får la barna etablere et forhold til hverandre (slik de fortjener! De er uskyldige parter)

Jeg har skrevet melding til henne og bedt om å møte henne slik at vi kunne få prate ut om ting og det ifh til barna våre.

 

Desverre er hun ikke interessert. Hun har aldri svart meg på det. Så da går jeg videre med mannen min i visshet om at jeg i det minste har strukket ut en hånd. Tydeligvis bare jeg som evner å tenke på barna. Hun har valgt. Og det har hun full rett til fordi hun er mor til barna. Hun får bare seile sin sjø og forklare det selv for barna når de blir større. Det får faren også. Hvis han noensinne møter dem igjen da.

 

Det e trist. For barnas skyld. De får aldri vite om hverandre på grunn av foreldrene sine. Ikke før de er voksne iallefall.

 

Stå på du som er mor. Du har alt å vinne. Det har barna også.

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

Fikk han flere barn med elskerinnen sin, og nekter å se dem? Og så er du sammen med ham fremdeles?

 

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

Hva om elskerinnen fikk tvillinger?

 

Anonymous poster hash: 2349e...be2

Det kan jo godt hende, men uansett et utrolig usjarmerende personlighetstrekk å være utro og i tillegg nekte å ta ansvar for barna sine. All ære til HI for at hun har tatt ansvaret da, jeg hadde bare aldri klart å fortsette med en sånn mann selv...

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har tatt kontakt med den tidligere elskerinnen som fikk barn med mannen min. Nettopp med tanke på at vi begge er mødre til søsken av hverandres barn. Mannen min er imot dette fordi han ikke vil ha noe med barna å gjøre. Jeg mener dette er fullstendig feil og umodent. Vi har hatt mange runder på det og jeg vet at han vil komme inn på banen hvis bare jeg og den andre moren får la barna etablere et forhold til hverandre (slik de fortjener! De er uskyldige parter)

Jeg har skrevet melding til henne og bedt om å møte henne slik at vi kunne få prate ut om ting og det ifh til barna våre.

 

Desverre er hun ikke interessert. Hun har aldri svart meg på det. Så da går jeg videre med mannen min i visshet om at jeg i det minste har strukket ut en hånd. Tydeligvis bare jeg som evner å tenke på barna. Hun har valgt. Og det har hun full rett til fordi hun er mor til barna. Hun får bare seile sin sjø og forklare det selv for barna når de blir større. Det får faren også. Hvis han noensinne møter dem igjen da.

 

Det e trist. For barnas skyld. De får aldri vite om hverandre på grunn av foreldrene sine. Ikke før de er voksne iallefall.

 

Stå på du som er mor. Du har alt å vinne. Det har barna også.

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

Fikk han flere barn med elskerinnen sin, og nekter å se dem? Og så er du sammen med ham fremdeles?

 

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

Hva om elskerinnen fikk tvillinger?

 

Anonymous poster hash: 2349e...be2

Det kan jo godt hende, men uansett et utrolig usjarmerende personlighetstrekk å være utro og i tillegg nekte å ta ansvar for barna sine. All ære til HI for at hun har tatt ansvaret da, jeg hadde bare aldri klart å fortsette med en sånn mann selv...

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

Det er en lang historie. Jeg ønsker ikke å utdype den. Poenget var at jeg har strukket ut en hånd, men hun valgte å slå den bort. Så da er det begge foreldrene sitt valg å frarøve barna muligheten til å ha et sundt forhold med sine søsken.

Jeg tenker det sier like mye om elskerinnen som om mannen min. Skamme seg, burde de gjort begge to!

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

[Anonym bruker]

Jeg har tre halvsøsken (og en far), som jeg ikke har noe forhold til, viste ikke engang om dem før jeg var voksen. Jeg opplever det som dårlig gjort av alle foreldrene mine (mor, stefar og far) at de ikke har sørget for at jeg fikk et forhold til hele familien min. I utgangspunktet kan man gjerne si at det er den som er forelder til begge/alle halvsøsknene som har ansvaret for dette, men dersom vedkommende svikter betyr ikke det at det er greit at øvrige foreldre ikke gjør noe med saken. Det er ikke mitt ansvar er rett og slett en dårlig unnskyldning! Hvorfor er det sånn at når man mener det er den andre forelderen sitt ansvar så kan man liksom bare drite i det om ting ikke er som de skal være? Som forelder er det ditt ansvar å sette barnet først, og å kompensere så godt du kan der andre svikter rundt barnet, uansett hvem som har ansvaret. For å illustrere hvor tåpelig denne ansvarsfraskrivelsen er: Skolen har ansvaret for å gi ungene undervisning i alle fag som er på pensum. Hvis skolen til ditt barn plutselig bestemte seg for at den ikke hadde råd til matematikkundervisning, så nå ble det helt slutt på matematikk, hadde du da bare godtatt det? "Det er ikke mitt ansvar å undervise barnet, jeg har sørget for at han/hun kommer seg på skolen, det er skolen sitt ansvar at undervisningen er opp til standard," hører du hvor håpløst argumentet er her? Hvorfor er det greit å fraskrive seg ansvar i forhold til kontakt med halvsøsken?  

Anonymous poster hash: dbfd2...0e5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har tatt kontakt med den tidligere elskerinnen som fikk barn med mannen min. Nettopp med tanke på at vi begge er mødre til søsken av hverandres barn. Mannen min er imot dette fordi han ikke vil ha noe med barna å gjøre. Jeg mener dette er fullstendig feil og umodent. Vi har hatt mange runder på det og jeg vet at han vil komme inn på banen hvis bare jeg og den andre moren får la barna etablere et forhold til hverandre (slik de fortjener! De er uskyldige parter)

Jeg har skrevet melding til henne og bedt om å møte henne slik at vi kunne få prate ut om ting og det ifh til barna våre.

 

Desverre er hun ikke interessert. Hun har aldri svart meg på det. Så da går jeg videre med mannen min i visshet om at jeg i det minste har strukket ut en hånd. Tydeligvis bare jeg som evner å tenke på barna. Hun har valgt. Og det har hun full rett til fordi hun er mor til barna. Hun får bare seile sin sjø og forklare det selv for barna når de blir større. Det får faren også. Hvis han noensinne møter dem igjen da.

 

Det e trist. For barnas skyld. De får aldri vite om hverandre på grunn av foreldrene sine. Ikke før de er voksne iallefall.

 

Stå på du som er mor. Du har alt å vinne. Det har barna også.

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

Fikk han flere barn med elskerinnen sin, og nekter å se dem? Og så er du sammen med ham fremdeles?

 

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

Hva om elskerinnen fikk tvillinger?

 

Anonymous poster hash: 2349e...be2

Det kan jo godt hende, men uansett et utrolig usjarmerende personlighetstrekk å være utro og i tillegg nekte å ta ansvar for barna sine. All ære til HI for at hun har tatt ansvaret da, jeg hadde bare aldri klart å fortsette med en sånn mann selv...

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878

Det er en lang historie. Jeg ønsker ikke å utdype den. Poenget var at jeg har strukket ut en hånd, men hun valgte å slå den bort. Så da er det begge foreldrene sitt valg å frarøve barna muligheten til å ha et sundt forhold med sine søsken.

Jeg tenker det sier like mye om elskerinnen som om mannen min. Skamme seg, burde de gjort begge to!

 

Anonymous poster hash: c60aa...914

 

Det forstår jeg, og jeg er helt enig med deg!

 

Anonymous poster hash: 8f6fa...878