Hvordan behandler din mann/ din kjære deg?

[Anonym bruker]

Tar han ungene slik at du skal få hvile på nettene/morgenen? Hvis du er syk, gjør han det han kan for at du skal ha det bra?

Hvis barna er syke, hjelper han deg?

 

Gir han deg tegn på sin kjærlighet til deg? Har dere et godt sexliv? Ler dere sammen? Gjør dere ting for dere selv som par?

 

Hvordan viser han at han elsker deg?

 

Jeg sliter sånn med mitt forhold, det gjør så vondt.

 

Jeg har en sykdom, ikke veldig alvorlig, men likevel en sykdom som gjør at jeg enkelte dager må slappe litt ekstra av. Slik som i dag. Jeg må få slappet litt av. Jeg trenger søvn jeg også. Men jeg sitter våken med sykt barn. Min kjære gikk å la seg samtidig som meg. Barnet våknet, hyler, gråter og kaster opp. Jeg trøster, vasker og bytter sengklær og nattklær. Det eneste kjære gjorde, var å minne meg på at klærne som ligger i vaskemaskinen MÅ henges opp. Den dyre turbuksa hans ligger der. Jeg sier tilbake at jeg er opptatt, han kan jo gjøre det selv. Det ender med at han stormer ut av soverommet, tar med seg tørkestativ og klærne og begynner å henge opp og bråke rett utenfor soverommet vårt. Så går han og legger seg. Ungen vår er fortsatt våken, er urolig og gråter. Han sover, og her sitter jeg.

 

Han viser aldri at han er glad i meg. Eller jo, en gang i uka klapper han meg på rumpa når han går forbi meg på kjøkkenet. Han vil ha mye sex, men aldri "vanlig" sex. Enten må vi ha en dildo, analsex eller noe annet rart. Jeg er ikke så glad i slik sex, men går i grunn med på det meste, for det er eneste måten jeg får hans fulle oppmerksomhet.

 

Han har en væremåte mot meg som omtrent hver eneste dag gir meg en ekkel klump i magen. Bare den siste uken har jeg sittet alene fire dager på rad etter han og barna har lagt seg og grått noen tårer. Skal en kjæreste gi meg magevondt og tårer hver dag omtrent??

 

Vi brukte å ha det veldig moro sammen tidligere. Han pleide å si st jeg var fin, sexy eller deilig. Det får jeg aldri høre lenger. Vi har ikke ledd sammen på lenge. Har ikke hatt en kveld alene uten barn på nesten 2 år. Minstebarnet var 1 år 8 mars.

 

Han har noen positive sider også da. Han er en fantastisk pappa til ungene. En god elsker. Et arbeidsjern og hovedforsørger til vårt hjem.

 

Men jeg er så sliten. Jeg trenger å føle meg ønsket, attraktiv og elsket. Men akkurat nå føler jeg meg dvask, grå og trist. Til og med min eldste har spurt meg hvorfor jeg virker så lei meg.

 

Beklager langt og rotete innlegg. Vanskelig å skrive med en halvsovende og syk baby på armen.

 

 

 

Anonymous poster hash: b4e7a...a20

[Gjest Antarctica]

Hei, kjære Anonym.

 

Dere trenger seriøst hjelp.

Du må ut av selvbedraget. En god elsker? Som dasker deg på rumpa én gang i uka som sitt eneste kjærtegn til deg, og som manipulerer deg til analsex og krumspring du ikke liker? En god elsker finner ut hva som er godt for begge, og dyrker det! En god elsker nyter DIN nytelse like mye som sin egen!

 

En fantastisk far? Som bekymrer seg mer for de dyre turbuksene enn en syk unge? Som bråker og skrangler og forstyrrer dere, når han vet ungen er syk og du prøver å roe den? Det er faderlig omsorg han viser? Og livet ditt har de 2 siste år vært sånn at du aldri er uten ungene - han kan altså ikke være alene med dem? En fantastisk pappa?

 

Se det i øynene. Du bor sammen med en egoist. Du sitter aleine og gråter annenhver kveld, og får ikke avlastning selv om du har en sykdom som krever det. Du trenger å lære hvordan man stiller krav og får dem igjennom, og mannen din trenger å lære noen grunnleggende menneskelige dyder, som empati, omsorg, høflighet og omtanke; og det å se andre enn sitt eget enorme ego.

 

Jeg antar at om 5 år fra nå er dere enten skilt, eller du er tråkka totalt under hælen og er psykisk nedkjørt, ufør og enda sykere enn i dag. Du har en eneste sjanse til å berge BÅDE ekteskapet og ditt eget sjeleliv, og det er å få mannen din med i veiledning, og det fort:

[Anonym bruker]

Han tar nettene for han kan gjøre det omtrent i søvne, mens jeg kan bruke timer på å sovne igjen pga smerter.

Er jeg i en dårlig periode, tar han over, er jeg frisk har han litt lett for å "slippe" veldig mye. MEN vi deler på henting/levering, han bidrar i hus og hjem helt av seg selv. Ber jeg ham gjøre noe, så gjør han det.

 

Så veldig mye "vise at han elsker meg" er det ikke, men han er ikke typen.

Anonymous poster hash: e9836...68d

[Anonym bruker]

Min mann er så langt fra din i oppførsel som det går an å komme. 

 

Han er snill, kjærlig, og en super elsker. Jeg elsker han, og han sier han elsker meg, og jeg tror han. 

Anonymous poster hash: 97cc9...008

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg har vært kjempeheldig med mannen min. Han er omsorgsfull, kjærlig, vi snakker godt sammen, han gir komplimenter, er glad i sex, vi deler på husarbeid og barnestell. Dersom jeg skal si noe negativt, så er det at forholdet vårt alltid prioriteres foran egentid og jeg, så hvis jeg f.eks blir invitert på noe kan jeg aldri bare si ja, takk, men jeg måsjekke med mannen først.

 

Anonymous poster hash: 36a1b...5e9

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg har vært kjempeheldig med mannen min. Han er omsorgsfull, kjærlig, vi snakker godt sammen, han gir komplimenter, er glad i sex, vi deler på husarbeid og barnestell. Dersom jeg skal si noe negativt, så er det at forholdet vårt alltid prioriteres foran egentid og jeg, så hvis jeg f.eks blir invitert på noe kan jeg aldri bare si ja, takk, men jeg måsjekke med mannen først.

 

Anonymous poster hash: 36a1b...5e9

[Gjest Runforit]

Mannen min behandler meg som en Gudinne. Han sier det selv; At alle kvinner burde bli behandlet som Gudinnef av mennene sine. Han forteller meg hver dag hvor høyt han elsker meg og hvor heldig han et som har meg i livet sitt. Han tar vare på meg om jeg er syk. Da jeg var kvalm og slapp før uke 12 i svanherskapet så sto han på pinne for meg og løp ut før sola på en lørdag for å kjøpe Pepsi Max til meg fordi jeg var så kvalm og det er det eneste som hjelper.

 

Nå som jeg er over halvveis så har jeg slitt litt med hovne legger/om rygg/skuldre og da masserer han meg gjerne over en time. Han viser meg at han synes jeg er attraktiv og sexy og kysser og tar på meg selv med briller på nesa, morgenkåpe og håret rullet opp i en knute.

 

Jeg vet at han kommer til å bli en fantastisk far. Han er innstilt på at han selvsagt må avlaste meg i mammapermen, selv om han jobber og trener masse på dagen(profft nivå).

 

Synes ikke mannen din verken tar vare på deg eller behandler deg bra. Dere burde kanskje oppsøke hjelp før det blir enda verre og alle følelser for hverandre kveles?

[skinnfilla]

Han er omtenksom og snill.

Han står opp med jentene , tar de med på alle sine prosjekter , i dag skal de lage blomsterkasse

Han gjør de små ting ,som å sette på motorvarmeren for meg når jeg skal tidlig på jobb på kalde dager.

Han rydder av kjøkkenet etter middag, sniker seg opp bak meg og snuser meg i nakken og klemmer meg.

Han smiler og blunker til meg , noe som enda etter 12 år , gjør meg mo i knærne.

Han er hjemmekjær, rolig og hjertegod.

Han setter familien først, avlaster meg, passer på at det alltid er spylervæske, diesel og riktig dekk på bilen min.

Kunne fortsatt i evigheter, han er min beste

[Anonym bruker]

Unnskyld, men du er en dørmatte og blir behandlet deretter.

 

Hvis man gjør alt for en og tilfredstiller alle behov uten å stille krav, får man ikke et lykkelig mannfolk, men et TROLL!!!

 

Min mann behandler meg bra, han er en god mann, får oppmerksomhet og kjærlighet, men han sklir til stadig litt ut, spesielt når det gjelder husarbeid og kommunikasjon. Da må han strammes inn.

 

Forhold er jobb, ikke legg dere flate kvinner, ihvertfall ikke få flere barn med en mann du ikke er fornøyd med!

 

Anonymous poster hash: 88f5d...533

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med mange som har skrevet inn allerede. Det er trist å lese at du har funnet deg en mann som ikke behandler deg med respekt og kjærlighet. Hvis ikke parterapi eller liknende hjelper håper jeg du har mot nok til å forlate ham. Det blir tøft, men personlig ville jeg heller hatt det tøft og bra med meg selv, fremfor å ha en tøff og vond hverdag.

Ditt humør påvirker barna og jeg er selv et barn fra et ekteskap som burde være avsluttet mye før enn det ble. Det var aldri vold eller liknende, men konstante krangler, sørgende mor og sint far. Dette ødela mye i oppveksten til oss barna, og noe som påvirker oss den dag i dag, nesten 20 år etter bruddet. Etter bruddet tok det litt tid før alle hadde kommet over den vanskeligste perioden, men begge foreldrene mine blomstrer idag på hver sin kant og jeg har mye bedre forhold til dem nå enn jeg hadde i barndommen.

Masse lykke til med fremtiden og med de valgene du tar.

 

Anonymous poster hash: b0fbc...b3f

[Anonym bruker]

 

Han tar nettene for han kan gjøre det omtrent i søvne, mens jeg kan bruke timer på å sovne igjen pga smerter.

Er jeg i en dårlig periode, tar han over, er jeg frisk har han litt lett for å "slippe" veldig mye. MEN vi deler på henting/levering, han bidrar i hus og hjem helt av seg selv. Ber jeg ham gjøre noe, så gjør han det.

 

Så veldig mye "vise at han elsker meg" er det ikke, men han er ikke typen.

 

Anonymous poster hash: e9836...68d

 

 

Og der unnskylder du han bare... Se på hva du selv skrev i hovedinnlegget ditt... Klem!

 

Anonymous poster hash: 2b97b...f98

[Anonym bruker]

 

Han har noen positive sider også da. Han er en fantastisk pappa til ungene. En god elsker. Et arbeidsjern og hovedforsørger til vårt hjem.

 

 

Anonymous poster hash: b4e7a...a20

Her motsier du jo deg selv, kjære deg. Det er jo nettopp dette han ikke gjør.

Har dere vurdert terapi? En god start hadde nok vært at du fikk hjelp til deg selv for å bygge deg opp igjen, og deretter parterapi.

Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 6e84e...a45

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg HI?

 

Anonymous poster hash: 1909a...344

[Gjest Antarctica]

 

Han tar nettene for han kan gjøre det omtrent i søvne, mens jeg kan bruke timer på å sovne igjen pga smerter.Er jeg i en dårlig periode, tar han over, er jeg frisk har han litt lett for å "slippe" veldig mye. MEN vi deler på henting/levering, han bidrar i hus og hjem helt av seg selv. Ber jeg ham gjøre noe, så gjør han det. Så veldig mye "vise at han elsker meg" er det ikke, men han er ikke typen.Anonymous poster hash: e9836...68d

 

 Og der unnskylder du han bare... Se på hva du selv skrev i hovedinnlegget ditt... Klem! Anonymous poster hash: 2b97b...f98

Tror ikke disse to er samme dame?

[Anonym bruker]

Min overså meg for det meste. Var veldig ofte spydig og frekk med meg foran barna. Lå på sofaen og klagde på både det ene og det andre, kunne ikke gjøre det selv. Ble furten om ikke jeg var i gang med middag da han kom hjem fra jobb. Ble sint når jeg var "for sent" hjemme fra jobb, da var jeg garantert utro. Kunne fortsatt i det uendelige, men dette viser litt.

Jeg klarte det i 11 år. Jeg måtte bare komme meg vekk før det ble helt galt.

Nå har jeg det godt. Ja, det er utfordrende å være alene med barna, men på en helt annen måte.

Jeg skal ikke inn i noe nytt forhold før jeg har funnet en som er så god som mange av dere over her beskriver. Finner jeg han ikke? Da er jeg heller lykkelig alene. Det fortjener jeg, og det fortjener DU! Det blir ikke bedre....

 

Anonymous poster hash: ffd16...d48