Livredd for fødselen og ingen å snakke med

[Anonym bruker]

Jeg er livredd for fødselen. Er så redd å ligge der med enorme smerter, hyle, kaste opp, miste kontrollen. Har 4 uker igjen. Men må holde frykten inne i meg, har ingen å snakke med. Flere i samme situasjon, og hva hjalp dere?

Anonymous poster hash: 760c5...fac

[rytme]

Ta kontakt med noen profesjonelle! Det er ikke sant at du ikke har noen å snakke med! Fastlegen, jordmor du går til, avdelingen der du skal føde. Alle disse kan hjelpe deg, eller finne den rette personen til å hjelpe deg!

[Villbringebringebær]

Har du født før og dårlig erfaring?

[Anonym bruker]

Hvorfor må du holde frykten inne i deg da? Du går vel til kontroll hos jordmor å lege? Det er meningen de skal være til støtte og hjelp for deg, også psykisk.

 

Det er helt normalt å være redd før man skal føde for første gang, det er en helt fremmed situasjon, noe man vet blir vondt og samtidig er man i bokstavelig forstand helt naken og føler seg sårbar.

 

Men når det kommer til stykket klarer vi oss bemerkelsesverdig bra, og etterpå er vi selv forundret over hvor sterke vi var. Våg å stole på kroppen din. Kvinnekroppen er konstruert for å takle en fødsel, både fysisk og psykisk. Noen få får problemer, men da er du på sykehuset og får kyndig hjelp. Du skal se det går så mye bedre enn du frykter, men ikke vær redd for å snakke med f.eks jordmor, de er der for deg.

Anonymous poster hash: 5963c...cd4

[Anonym bruker]

Huff, dette er ingen god følelse. Jeg har bare gode ting å si om fødsel - jeg syntes det var en så fantastisk opplevelse.

Smertene, miste kontrollen, oppkast, tårer og roping... Det er en del av det for mange, men det trenger ikke være en skremmende ting! Lukk øynene når det står på, kjenn hvordan smertene river i deg, men fokuser på PUSTEN DIN. Pust rolig, sakte, så fremt det er mulig. Kjenn kroppen arbeide, musklene trekke seg sammen. Pust inn, pust ut... Føl den sterke kroppen din, kjenn at dette klarer den! Dette er den laget for! Det eneste du trenger å gjøre, er å puste. La kroppen arbeide, ikke stritt imot. Slapp av mens kroppen gjør sitt, og følg med på pusten din. 

Dette hjalp utrolig godt for meg i hvert fall. Jeg mistet all kontroll i starten, men fikk en oppvekker når jordmor sa jeg måtte puste og prøve å slappe av. Da gikk alt på skinner, til tross for en stjernekikker som ikke hadde særlig lyst til å snu på seg (var for trangt i bekkenet til at hun klarte komme ut den veien. Til slutt snudde hun seg heldigvis). 

Anonymous poster hash: 10a7c...f6c

[Anonym bruker]

Hehe, jeg har født 3 ganger før, så bare puste hjelper ikke her. Problemet er at kroppen min er konstruert slik at jeg har langdryge vonde fødsler med nesten ingen pauser mellom riene (dobbeltrier der den ene er jævlig vond, mens den neste er litt mindre vond) - ingen tid eller mulighet til å slappe av eller hente seg inn. Mot slutten bruker riene å være like vonde, men ineffektive, slik at jeg må bli satt på drypp og få enda vondere og tettere rier. Jeg har veldig lav smerteterskel og klarer ikke å la være å skrike uansett hvor mye jeg prøver. Får dødsfrykt når det står på som verst.

 

Snakket med jordmor og hun avfeide det hele med at vi er da skapt for å føde, og det er kjent sak at det gjør vondt. Føler ikke at jeg får noe hjelp der. Samboer er ikke interessert i å snakke om fødselen, og jeg har verken venner eller kontakt med familie.

 

HI

Anonymous poster hash: 760c5...fac

[Anonym bruker]

 

Hehe, jeg har født 3 ganger før, så bare puste hjelper ikke her. Problemet er at kroppen min er konstruert slik at jeg har langdryge vonde fødsler med nesten ingen pauser mellom riene (dobbeltrier der den ene er jævlig vond, mens den neste er litt mindre vond) - ingen tid eller mulighet til å slappe av eller hente seg inn. Mot slutten bruker riene å være like vonde, men ineffektive, slik at jeg må bli satt på drypp og få enda vondere og tettere rier. Jeg har veldig lav smerteterskel og klarer ikke å la være å skrike uansett hvor mye jeg prøver. Får dødsfrykt når det står på som verst.

 

Snakket med jordmor og hun avfeide det hele med at vi er da skapt for å føde, og det er kjent sak at det gjør vondt. Føler ikke at jeg får noe hjelp der. Samboer er ikke interessert i å snakke om fødselen, og jeg har verken venner eller kontakt med familie.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 760c5...fac

Har du prøvd å snakke med fødeavdelingen på sykehuset?

 

 

Anonymous poster hash: 54fec...683

[Anonym bruker]

Selv om du har opplevd det tre ganger før, så er det vel ikke sikkert at det blir slikt denne gangen?

 

Nåhar jeg bare født to ganger, men min første fødsel var slik som dine. Vet ikke om jeg hadde dobbeltrier, men hadde rier med maks 30 sekund i mellom, og da var det også vondt, bare ikke så vondt som ved rie. Den endte med keisersnitt, da barnet satt fast.

 

Den andre gangen jeg fødte var det 5 (!) PAUSE mellom riene. Vi har et bilde hvor jeg fjoller med jordmor ti min før barmet var ute, da pausen mellom riene var smertefri, og jeg fikk hentet meg helt inn til neste ru

 

Anonymous poster hash: d91ea...b1a

[Anonym bruker]

Selv om du har opplevd det tre ganger før, så er det vel ikke sikkert at det blir slikt denne gangen?

 

Nåhar jeg bare født to ganger, men min første fødsel var slik som dine. Vet ikke om jeg hadde dobbeltrier, men hadde rier med maks 30 sekund i mellom, og da var det også vondt, bare ikke så vondt som ved rie. Den endte med keisersnitt, da barnet satt fast.

 

Den andre gangen jeg fødte var det 5 (!) PAUSE mellom riene. Vi har et bilde hvor jeg fjoller med jordmor ti min før barmet var ute, da pausen mellom riene var smertefri, og jeg fikk hentet meg helt inn til neste ri. Og barnet kom på to pressrier. Alt var en fantastisk opplevelse.

 

Det var to helt fullstendig ulike opplevelser.

 

Det kan være at du også opplever det?

 

Anonymous poster hash: d91ea...b1a

Den ble postet for tidlig.

 

Anonymous poster hash: d91ea...b1a

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn fødsel med nr 1. Hadde rier hele tiden så til slutt blei barnet så stressa at de måtte gi meg noe for å kutte riene helt.

 

Med nr 2 fikk jeg epidural og det blei en helt annen opplevelse. Har du prøvd det?

 

Anonymous poster hash: 2e961...118

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn fødsel med nr 1. Hadde rier hele tiden så til slutt blei barnet så stressa at de måtte gi meg noe for å kutte riene helt.

 

Med nr 2 fikk jeg epidural og det blei en helt annen opplevelse. Har du prøvd det?

 

Anonymous poster hash: 2e961...118

 

 

Jeg ble nektet epidural alle gangene.

 

Anonymous poster hash: 760c5...fac

[Tipp topp]

Jeg hadde kontaktet fødeavdelingen direkte og bedt om en samtale. Gå gjennom de tidligere fødselene dine og hør hvordan dere kan planlegge denne slik at den kan bli bedre. Det kan jo være at du rett og slett bør få drypp tidligere, få epidural el slik at man kan unngå at den blir som de forrige. Det vil kanskje hjelpe om dere har en plan.