Bekymret for mitt ufødte barn

[Anonym bruker]

Jeg er selv 26uker på vei med andremann, 1. Mann er født med dobbelsidige klumpfot.

Under første svangerskapet hadde vi tøffe runder med tester etc hvor vi ventet på svar vedr kromosomfeil etc. Men barnet hadde kun klumpfot, som jo i Norge kan "helbredes" dog vi har hatt 3 tøffe første år med barnet, som nå er 4 1/2, mye sykehus operasjon oppfølging etc.

 

Jeg har en venninne med et barn med en litt alvorligere missdannelse som er født 8 mnd etter min, men som og blir frisk( i allefall tilsynelatende for andre, etter en drøss med operasjoner etc)

I tillegg har jeg en venninne som fødte prematurt litt over 1 år før meg i uke 25, der var det veldig alvorlig i starten for både mor og barn men der virker alt greit pr nå.

 

I tillegg har jeg nå nylig opplevd av to bekjende(begge har jeg vært venninner med tidligere men har lite kontakt nå de siste år.) bekjent 1 mistet sitt ufødte barn i magen veldig sent i svangerskapet. Bekjent 2 mistet det hun trodde var et helt friskt barn ( etter mange ultralyder for å sjekke nettopp dette) 2dager etter fødsel.

 

Utfordringen min nå er at jeg ikke greier å slappe av. Stresser med å kjenne spark, stresser med tenk om tanker mhht til tiden rett etter fødsel osv. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å roe meg ned. Vi har hatt både tidlig og oul og alt ser bra ut for vår baby, men jeg tenker hele tiden hva om...... I tillegg er jeg sykemeldt så har altfor mye tid å tenke på. Noen som har tips for å endre tanke rekken litt? Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre..

 

Anonymous poster hash: 1e200...fb8

[Anonym bruker]

Off jeg skjønner veldig godt hvorfor du er bekymret!

Vet ikke hvordan jeg skal hjelpe deg.. Men for all del snakk om det.. Kanskje en psykiatrisk sykepleier ? Er ikke noe godt å gå rundt å ha det sånn. Men det beste må jo være å ha minst mulig tid for deg selv, da kommer jo tankene. Ser du er sykemeldt, så jobb er vel ikke tema. Men er det noe annet du kunne ha gjort for å få tankene over på andre ting? Gjør noe du virkelig liker, å plei deg selv mens du går og ruger dette går nok helt fint!

 

 

Anonymous poster hash: ccaf9...fd1

[Novemberdama]

Føler med deg, og vet godt hvordan det er!

Etter duotest som viste 1:2 sjanse for alvorlig feil og UL x-antall ganger var jeg helt sikker på at jeg ikke ville få et friskt barn, og  at hun ville dø i magen. Jeg turte ikke kjøpe inn noe som helst og klarte ikke å glede meg over graviditeten i det heletatt.

Når hun endelig kom (keisersnitt) fikk jeg sjokk når jeg hørte henne skrike. Jeg ble helt satt ut og sa at "det hadde jeg aldri trodd!". Når jeg fikk henne opp på brystet var det helt uvirkelig og jeg var helt i sjokk.

 

For meg var det ikke noe som hjalp. Samtaler med jordmor, lege osv. gjorde ikke noe. Jeg var like bekymret. MEN, det endte godt alikevell, og jeg har nå ei jente på 15 måneder som er frisk som en fisk :-)

 

Lykke til, og prøv å tenk at det er stor sjans for at det går helt fint, det er meget skjeldent at det går galt når man først har kommet så langt.

[Piny]

Tusen takk for svar dere! Hjelper litt at bare noen andre sier at det er jo liten sjanse for at slike ting skjer.

Også får man tenke litt at oddsene er brukt opp nå dom det er så mange i omgangskrets men det ergo litt slentrende føler jeg også fungerer dessverre ikke verden slik.....

[Piny]

Ja det var altså HI som svarte 09.52

[Planleggendemamma]

Jeg hadde slik når jeg var gravid med nr 2, tror mange har det slik. Jeg slappet ikke av før han var født. Man har aldri en garanti for at alt skal være bra, men hos mange er der ikke komplikasjoner. Lykke til