Lysten på et barn til blir bare sterkere og sterkere!

[Anonym bruker]

Sukk, dette er tortur. Jeg og mannen har jo alltid vært enige om at vi skulle få 3 barn sammen, og da jeg gikk gravid med nr 3 så kjente jeg at jeg at jeg var fornøyd med akkurat det. Men da han ble født og tiden gikk så begynte lysten på et nytt barn å melde seg. Jeg har prøvd å ignorere og fortrenge den følelsen, men den blir bare sterkere og sterkere. Nå klarer jeg det ikke mer. Det spiser meg opp innvendig! Men jeg vet at mannen ikke er der i det hele tatt. Han har fått sine 3 barn og begynner å se frem til at de blir større og vi får mer frihet. Jeg på min side elsker småbarnstiden og koser meg til tross for at det er veldig slitsomt. Jeg er ikke klar for at den skal ta slutt. Det er vanselig å forklare, men denne følelsen er så sterk at jeg blir helt uvel.

Noen flere som føler/ har følt det slik? Hva ble utfallet? Gikk følelsen over til slutt eller ble det flere barn? Skulle ønske mannen min ville gå med på en til...

 

Anonymous poster hash: ba63e...a25

[Anonym bruker]

Tror at vi er skapt sånn

Kanskje du ville følt det etter nr 4 og

 

Anonymous poster hash: 6af6e...50d

[Anonym bruker]

Vet hvordan det er!

Har stadig vekk drømmer om at jeg enten har fått babyen eller at jeg finner ut at jeg er gravid.

Blir like skuffet hver gang jeg våkner å ser at det bare var en drøm

Anonymous poster hash: f1497...f70

[Anonym bruker]

Det er så ille her at jeg sletter folk på facebook som legger ut bilder av nyfødt baby eller hvis de legger ut at de er gravide.

Anonymous poster hash: f1497...f70

[Anonym bruker]

Kan få inntrykk av at du ikke jobber fullt opp?? Mulig jeg er frekk, men virker som du ser på barn som din "jobb".

 

Anonymous poster hash: 5d597...e32

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen bare det at jeg ikke liker småbarnstiden. Etter nummer tre ville jeg veldig gjerne være ferdig med barn fordi jeg egentlig ikke ville ha flere, men jeg hadde likevel lyst på en til inni meg. Det var bare en veldig sterk følelse av at familien ikke var komplett. Så hadde deg seg slik at prevensjonen sviktet og jeg ble gravid med nummer fire. Da hun var født følte jeg med en gang at der var sistemann på plass.

 

Etter dette har jeg følt meg helt ferdig. Jeg har gitt vekk alt av babyutstyr og barneklær fortløpende uten et snev av vemod. Aldri kjent så mye som antydning til rasling i eggstokkene igjen, tvert i mot blir jeg nesten litt uvel av å se gravide og babyer. Jeg føler meg 100% ferdig meg å få barn, og det har jeg gjort siden sekunder etter fødselen. Nå er minsten 6 år og jeg er like bombesikker, mer faktisk. Det er rett og slett helt ulikt for hvordan jeg hadde det etter nummer tre da jeg bare mentalt følte at vi burde stoppe. Nå er hele hjertet med også

Anonymous poster hash: 8407c...8b9

[Anonym bruker]

Kan få inntrykk av at du ikke jobber fullt opp?? Mulig jeg er frekk, men virker som du ser på barn som din "jobb". Anonymous poster hash: 5d597...e32

Herlighet for en tolkning!

 

Jeg kjenner til følelsen HI! Jeg kjenner på savnet etter å være gravid og ha en nyfødt i armene, forventningene og gleden! Jeg tror egentlig det er litt instinkter som spiller inn!

 

Anonymous poster hash: 566d6...223