Gråte foran spedbarn

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om å gråte foran et spedbarn som bare er et par mnd gammel?

Anonymous poster hash: 6cb69...8a2

[Mamma`n til Will& Ailo]

Helt greit det, skulle det ikke være det?

[Anonym bruker]

Hva slags gråting er det snakk om? Hylgråt og ellers krakilsk/fortvilet gråting får et rungende nei herfra. Vanlig gråt er helt greit.

Anonymous poster hash: a171d...19c

[Anonym bruker]

Har aldri forstått hvorfor det er anbefalt at man skal være blid og glad 24/7 foran ungene sine. Man oppdrar jo enten ufølsomme drittsekker, eller folk med komplekser som tror at de MÅ være glade hele tiden, hvis foreldre aldri viser følelser. Jeg gråt foran babyen da jeg fant ut at mannen var utro, skulle jeg vente til babyen sov og gråte på kommando da?

Anonymous poster hash: 8be0a...e5d

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt spørsmålet jeg. Det er vel ikke helt greit å få helt hulkegråtende krakilsk nervesammenbrudd, nei. Det er greit nok. At ikke man gråter seg ut av kontroll, og glemmer bort barnet. At barnet blir usikker og ikke får kontakt med mor, som bare sitter og gråter fortvilet. Men eh... Jeg kunne sitte i sofaen med babyen fornøyd på puppen og se på TV. Og gråte av hver minste lille ting. Så på fødeavdelingen - tårene rant og rant. 

Anonymous poster hash: 86821...c1e

[Kanutten83]

Så lenge du er i stand til å ta vare på ungen så går nok det helt fint Da vår eldste var et par mnd mistet vi et nært familiemedlem brått og helt ut av det blå, og så klart så babyen at vi gråt og var fortvilet. Men så lenge hans behov ble dekket som normalt tålte han jo å se at foreldrene var triste og fortvilte. Livet er ikke bare glade smil og gode følelser, tenk på alle de mødrene som opplever barseltårer, ingen av babyene som tar skade av det. Da hadde nok naturen innrettet oss slik at vi i spedbarnstiden kun var glade og fornøyde

[Anonym bruker]

Jeg ser ofte på tv når jeg ammer, da babyen som oftest sovner. Og da jeg er proppfull av hormoner for tiden, så triller tårene flaut fort selv av svært lite triste serier. Så babyen ser nok tårene mine minst en gang i uka. Tviler sterkt på at han nauer noe av det. 😊

 

Anonymous poster hash: 055a8...cfe

[HunMedDeBlå]

Å gråte er en helt naturlig ting man gjør når man er lei seg. Det skal ikke legges skjul på. Og hvis man ikke lærer barnet at det er normalt å gråte, så syntes jeg synd i barnet.

 

Det samme gjelder alle følelser.

[Anonym bruker]

Ts her. tenkte på den typen gråt hvor jeg er sliten og lei og begynner å gråte mens jeg prater med babyen. Ser at han ser litt rart på meg, og babler mindre. Lurer på om det er feil å gjøre det så tidlig når han ikke skjønner hva som foregår og jeg ikke kan forklare han det. 

Anonymous poster hash: 6cb69...8a2

[Marriet]

Jeg gråt masse da babyen min var på den alderen. Jeg hadde det virkelig ikke bra. jeg var også aleine med barnet noe som også var en del av årsaken til at jeg faktisk var trist. Det hele var egentlig ganske overveldende. Mens dette pågikk hadde jeg kjempe dårlig samvittighet. Jeg følte at babyen aldri så meg glad, enda jeg selvsagt var glad, men følte meg mest trist. Etter noen uker var det hele over og jeg fikk en enorm lykke og mestringsfølelse. Nå er vi en bitteliten harmonisk familie jeg og barnet og vi koser oss. Jeg kan ikke tru han har tatt noen skade av det, men jeg lærte at tiden leger de fleste sår og det er godt

[Anonym bruker]

Jeg har hulkegrått foran min på halvannet. Han ble urolig selvfølgelig, men jeg forklarte at mamma var lei seg, men at det kom til å gå bra og ikke var farlig. Han gav meg en god klem og sovnet <3

Anonymous poster hash: 33ea0...891

[Anonym bruker]

Barn skal vel kunne lære at det er greit å vise følelser?

 

 

Anonymous poster hash: 072ce...755