"Gå fra ham - stikk - ikke godta"

[Anonym bruker]

Si meg, en ting jeg har lagt merke til her er at rådene noen får når de har trøbbel med sin partner er umiddelbart "Gå fra ham, det hadde jeg ikke godtatt" osv. Er det virkelig så lett for alle å bare bryte med deres barns far? Dere er ikke engang villige til å prøve andre alternativer først? Jeg begynner å skjønne hvorfor så mange, særlig unge kvinner, er aleneforeldre. Det er jo ofte ikke engang særlig alvorlige hendelser som får mange anonyme til å gi rådet om å forlate sin partner med en gang, helt uten filter eller omtanke. Jeg er relativt ny her så dette er en observasjon jeg har gjort meg etter å ha lest i trådene noen måneder.

Man skal da kunne se sitt barn i øynene når barnet er lei seg for at mamma og pappa ikke bor sammen mer og med hånden på hjertet si at man har prøvd alt. For når man virkelig er ferdige med forholdet så klarer man å være venner, da er det ingen bitre følelser og samarbeidet mellom mor og far blir mye lettere og bedre for barna.

Anonymous poster hash: cb27c...911

[Anonym bruker]

I bunn og grunn er jeg veldig enig med deg, men verden er ikke sort/hvit.

 

Anonymous poster hash: 59ed6...789

[Anonym bruker]

Dette har jeg også reagert på.

 

Det virker som kommunikasjon mellom mor og far ofte er veldig dårlig. Men det er vel mye som ikke fremkommer av historien rundt sakene her.

 

Anonymous poster hash: 66ca0...a29

[Anonym bruker]

Men veldig ofte er det slik som:

"Mannen ser på porno 3 timer i arbeidstiden", "jeg og mannen har hatt sex 2 ganger på 3 år, han vil ikke", "mannen kjøper ikke jul eller bursdagsgave til meg og barna" osv.

Da er det jo bare til å si STIKK

 

Anonymous poster hash: 59076...f2f

[HunMedDeBlå]

Jeg lurer på om de som skriker så høyt om at man skal kutte mannen ut, hadde selv gjort det hvis de var ikke samme situasjon ?

[Anonym bruker]

Man får jo aldri hele historien i et enkelt, kort innlegg. Så svarene er ofte basert på en følelse av hvordan forholdet er ut ifra det man får av informasjon. 

 

Så skal man jo ta med at veldig mange av de som skriver her inne er unge og har ikke så mye erfaring med forhold. Da er det nok lett å være tøff i trynet og si "hiv han ut".

Anonymous poster hash: cd391...7bc

[Anonym bruker]

Noen ting er for meg helt uaktuelt å akseptere.

Som narkobruk og utroskap. 

Da hadde jeg gått uansett. Jeg gidder sjeldent å argumentere for og imot dette om noen spør her inne, siden jeg vet at folk er forskjellige og har forskjellige grenser.

Anonymous poster hash: d67ec...0be

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig ikke folk er så himla uenige. Som en over nevnte, man svarer bare ut fra det som blir skrevet. Forleden dag var det jo en tråd som startet med en episode som for de fleste var lite gjennomtenkt, men ikke alvorlig, og viste seg etter hvert å være et helt dysfunksjonelt og usunt forhold med en partner som var voldelig, skremte barnet og hadde alkoholproblemer, og en hjemmesituasjon som var svært uholdbart for barnet til hi i den tråden. Dessverre syntes hun der å ville fortsette dette forholdet, tross at alle etter hvert var enige i at dette var uholdbart og uansvarlig for barnet hennes. Hun ville dessverre prøve altfor mye...

 

Jeg tror de fleste mener man kan jobbe seg gjennom mye, og mange er villige til det og til å strekke seg langt. Men kommer man til en grense og partneren ikke en gang vil prøve å delta i å redde forholdet, da kommer man ikke så langt alene. En annen ting er at jeg tror mange venter lenge med å skrive om ting her, slik at når de omsider gjør det, og kanskje om en enkeltepisode, så er det egentlig bare den berømte dråpen som fikk begeret deres til å flyte over. Da har de komme mye lenger i den prosessen enn det det kanskje kan virke som, og da kan det virke overilt å si "nå går jeg" eller "gå fra ham". Men én person kan ikke redde et forhold, det må man være to til, hvis ikke blir det svært ødeleggende for minst en av partnerne, og den ene må fortsette å gå på akkord med seg selv.

 

Og så er det som annie 0be sier, noen ting er det ikke diskusjon om. Men også der er grensene fra person til person ulike, og det må man respektere. Fordi grensene er forskjellige og det er mye ulike folk her inne, så vil svarene også gjenspeile det.

Mine absolutte grenser går på fysisk og psykisk vold, mishandling. Jeg ville i utgangspunktet ikke gått inn i et forhold med en mann som ikke respekterte meg, og tilliten må være på plass, ellers er det ingen tiltrekning.

At begge tar ansvar for det som er å gjøre i familien og hjemmet, det tar jeg som en selvfølge, og hadde en mann tross gjentatte samtaler fremdeles nektet å ta ansvar uten bråk og krangling, da hadde jeg tenkt at barna har bedre av to hjem enn å vokse opp i et hjem hvor mamma lar seg utnytte og at det er greit at mannen ikke respekterer og heller bare utnytter. Jeg er ingen tjener og ønsker ikke å lære barn opp til å godta slike holdninger.

 

Mitt inntrykk her inne er at mange av de som skriver inn om slike problemer har prøvd lenge, kanskje altfor lenge. Når man spør dem så kommer det frem at det er ikke bare den enkeltepisoden, men at det er svært mye mer ved forholdet som ikke fungerer og som er usunt.

 

Jeg er villig til å strekke meg langt, og mener at man må kunne kommunisere i et forhold. Men begge må være villige til det. Slik mange forteller om her inne så er et av problemet det at den ene parten ofte ikke er villig til å jobbe med problemet, ikke villig til å gjøre sin del, ikke villig til f.eks. familievernkontor. Da er det ikke mye den andre kan gjøre....

Anonymous poster hash: 0d429...9b7

[Anonym bruker]

Nå syns jeg de fleste problemene som blir lagt frem her er rimelig ekstreme. Narkotika. Ekstrem forskjellsbehandling av dine og mine barn. Økonomisk utroskap.

For meg er dette alvorlige ting.

 

Anonymous poster hash: 9d584...d19

[Anonym bruker]

Her så gir jeg oftest råd, om hva de kan gjøre for  få et bedre forhold.

 

Men så har vi ekstreme tilfeller, der mor blir slått, mor blir psykisk terrorisert, barna blir utsatt for negative ting, far er rusmisbruker, eller utroskap for fjerde gang osv. Og da burde man virkelig gå. Selvfølgelig skal man jobbe for et forhold, men man skal ikke utslette seg selv heller, og de tilfellene over her har ikke barna noe godt av heller.

Anonymous poster hash: becd0...e45