Hva hadde dere gjort med det "vennskapet" her.

[Anonym bruker]

Jeg har en kamerat som jeg har kjent siden ungdomstiden. Vi har hatt et intenst vennskap, men det har aldri vært snakk om noe mer. Det har vist seg at vi begge har hatt flelser, men det har ikke blitt til noe. Vi er begge i forhold, og ¨vil beholde vennskapet.

 

I ord får jeg høre hvor mye jeg betyr, at vennskapet vårt betyr så mye, at jeg er en av dem som kjenner meg best osv. Men han kommer ikke til avtaler, og jeg hører ikke fra ham. Hvis vi for eksempel skal møtes etter jobb en dag, så er jo et en avtale. Når jobbdagen er over, og det nærmer seg tiden sender jeg gjerne en sms for å forsikre meg om at det blir noe møte. Får ikke svar, og hører ikke noe på lange tider. Kutter ham mer eller mindre ut fra bevisstheten - så tar han kontakt igjen og "suger meg inn". For så å bryte en avtale.

 

Jeg har nå fått nok, og kommer ikke til å ta noe mer kontakt. Men det er så trist. Han betyr uendelig mye for meg. Men det er jo en relasjon som er vanskelig - på mange plan.

 

Har dere hatt noen slike venner, og kuttet dere kontakten? Jeg tror det kommer til å gå lang tid før jeg kan forene meg med tanken på at vi rett og slett ikke er så gode venner som jeg alltid har tenkt - og som han understreker de gangene vi møtes og på sms.

Anonymous poster hash: 98a4e...769

[Anonym bruker]

 

Jeg har en kamerat som jeg har kjent siden ungdomstiden. Vi har hatt et intenst vennskap, men det har aldri vært snakk om noe mer. Det har vist seg at vi begge har hatt flelser, men det har ikke blitt til noe. Vi er begge i forhold, og ¨vil beholde vennskapet.

 

I ord får jeg høre hvor mye jeg betyr, at vennskapet vårt betyr så mye, at jeg er en av dem som kjenner meg best osv. Men han kommer ikke til avtaler, og jeg hører ikke fra ham. Hvis vi for eksempel skal møtes etter jobb en dag, så er jo et en avtale. Når jobbdagen er over, og det nærmer seg tiden sender jeg gjerne en sms for å forsikre meg om at det blir noe møte. Får ikke svar, og hører ikke noe på lange tider. Kutter ham mer eller mindre ut fra bevisstheten - så tar han kontakt igjen og "suger meg inn". For så å bryte en avtale.

 

Jeg har nå fått nok, og kommer ikke til å ta noe mer kontakt. Men det er så trist. Han betyr uendelig mye for meg. Men det er jo en relasjon som er vanskelig - på mange plan.

 

Har dere hatt noen slike venner, og kuttet dere kontakten? Jeg tror det kommer til å gå lang tid før jeg kan forene meg med tanken på at vi rett og slett ikke er så gode venner som jeg alltid har tenkt - og som han understreker de gangene vi møtes og på sms.

 

Anonymous poster hash: 98a4e...769

 

En av dem som kjenner HAM best ;D

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

Ingen som tenker noe om dette? Er litt forsmådd og trenger innspill.

 

Hvorfor tror dere han lar være å møte opp? Og er det i det hele ratt mulig å unnskylde? Hvis han ikke bryr seg nok til å komme til avtale - hvorfor tar han gjentatte ganger kontakt og sier at han vil se meg?

 

Selv om dette er en veldig kjær gammel venn, lurer jeg også på om dette plager meg litt mer enn normalt..

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[wanda71]

Synes dette er respektløst overfor deg, så kutt,kutt,kutt! Virker som dette vennskapet koster mer enn det smaker.

[Anonym bruker]

Synes dette er respektløst overfor deg, så kutt,kutt,kutt! Virker som dette vennskapet koster mer enn det smaker.

Det er dessverre det jeg tenker også.. Men det føles ikke bra. Når han brøt enda en avtale i går føltes det som en knyttneve i ansiktet.

 

Så går det vel som før. Jeg kutter ham fra kontaktlisten, og etter en tid får jeg en sms om hvor fantastisk jeg er. Gjerne i et sårbart øyeblikk, når jeg trenger det som mest.

 

Så får jeg forsøke å la det stå ubesvart denne gangen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

Har du prøvd å snakke med ham om dette, fortelle ham hvordan det oppleves for deg når han bryter avtaler? 

 

Nå vet ikke jeg hvordan dere har laget avtalene, men jeg hadde et lignende problem med en venninne en gang, bortsett fra at det var motsatt, det var jeg som ikke dukket opp. Hun tok det heldigvis opp med meg, for det hele bunnet ut i kommunikasjonssvikt. Vi hadde snakket om å møtes, og jeg hadde oppfattet det som "vi kan jo prøve å få til noe i helgen", altså en mer løs tanke om at det hadde vært fint, dersom vi begge fortsatt hadde tid når helgen kom, mens hun hadde oppfattet det som om vi hadde en konkret avtale. Jeg og venninnen er fortsatt gode venner, og nå er vi nøye på å sjekke ut at begge har oppfattet det samme når vi lager avtaler.

Anonymous poster hash: 33f82...038

[Anonym bruker]

 

Har du prøvd å snakke med ham om dette, fortelle ham hvordan det oppleves for deg når han bryter avtaler?

 

Nå vet ikke jeg hvordan dere har laget avtalene, men jeg hadde et lignende problem med en venninne en gang, bortsett fra at det var motsatt, det var jeg som ikke dukket opp. Hun tok det heldigvis opp med meg, for det hele bunnet ut i kommunikasjonssvikt. Vi hadde snakket om å møtes, og jeg hadde oppfattet det som "vi kan jo prøve å få til noe i helgen", altså en mer løs tanke om at det hadde vært fint, dersom vi begge fortsatt hadde tid når helgen kom, mens hun hadde oppfattet det som om vi hadde en konkret avtale. Jeg og venninnen er fortsatt gode venner, og nå er vi nøye på å sjekke ut at begge har oppfattet det samme når vi lager avtaler.

 

Anonymous poster hash: 33f82...038

Jeg burde nok ta det opp. Men jeg er rett og slett dødelig fornærmet.

 

Det jeg reagerer mest på, er at han ikke svarer på mitt spørsmål om avtalen står ved lag. Denne konkrete avtalen ( i går) var i alle fall i følge meg spikret. Vi avtalte å møtes etter jobb, han skulle kontakte meg med tidspunkt. Dagen gikk uten et ord, og han har enda ikke svart meg på gårsdagens spørsmål om det ble noe av.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg føler meg som, men langt fra verdsatt i alle fall. Også blir jeg så forvirret når han på sms legger ut om at det er aaaalt for lenge siden han har sett meg, og at jeg er et fantastisk menneske..

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn venn. Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg at det kunne vært jeg som skrev det. Det er på akkurat samme måten. 

Du bør nok kutte med ham, for det er lite sannsynlig at han endrer seg. Jeg har konfrontert min venn med oppførselen, og jeg syns ikke det har ført til nevneverdige endringer. Han er en flott person på mange måter, men jeg blir så sliten av å sitte igjen og være lei meg og skuffet når det virker som om han egentlig gir faen i meg. Når alt kommer til alt er man jo ikke en god venn når man gjentatte ganger bryter avtaler. 

Men du kan jo prøve å snakke med han om det, ta det opp og vær helt ærlig om hvordan oppførselen hans får deg til å føle deg. Tro meg, jeg vet at tanken på å kutte med han en gang for alle er vond. Jeg har det sånn selv. Ender alltid opp med å ha kontakt igjen, for jeg klarer ikke å være irritert på ham lenge om gangen. Det er veldig irriterende, for jeg vet jo at jeg er mer ivrig på å møtes og snakke enn det han er, i og med at han jo velger å ikke møte meg halvparten av gangene han har muligheten.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 09bdc...4c7

[Anonym bruker]

 

Jeg har en sånn venn. Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg at det kunne vært jeg som skrev det. Det er på akkurat samme måten.

 

Du bør nok kutte med ham, for det er lite sannsynlig at han endrer seg. Jeg har konfrontert min venn med oppførselen, og jeg syns ikke det har ført til nevneverdige endringer. Han er en flott person på mange måter, men jeg blir så sliten av å sitte igjen og være lei meg og skuffet når det virker som om han egentlig gir faen i meg. Når alt kommer til alt er man jo ikke en god venn når man gjentatte ganger bryter avtaler.

 

Men du kan jo prøve å snakke med han om det, ta det opp og vær helt ærlig om hvordan oppførselen hans får deg til å føle deg. Tro meg, jeg vet at tanken på å kutte med han en gang for alle er vond. Jeg har det sånn selv. Ender alltid opp med å ha kontakt igjen, for jeg klarer ikke å være irritert på ham lenge om gangen. Det er veldig irriterende, for jeg vet jo at jeg er mer ivrig på å møtes og snakke enn det han er, i og med at han jo velger å ikke møte meg halvparten av gangene han har muligheten.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 09bdc...4c7

Takk for svar For en kjedelig situasjon å dele

 

Har du noen følelser for denne mannen?

 

Jeg tror nok jeg har andre følelser enn jeg liker å innrømme. Enda en grunn for å kutte. Jeg har nok tviholdt på vennskapet litt lengre enn det jeg burde..

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Iiiiik]

For meg er det ingen selvfølge ut fra det du har beskrevet at vennskapet ikke betyr det samme for ham som for deg. Det er heller ingen selvfølge at du må kutte ham ut. Folk kommer i ulike innpakninger, og dette med å inngå forpliktende avtaler er tydeligvis ikke hans greie. For meg ville regnestykket da handlet om hvor positiv selve relasjonen er, hva det betyr at dere forsikrer hverandre om deres "trofasthet" og hvor tungt dette veier opp mot at han er en dust å gjøre avtaler med. Veldig få mennesker er komplette og perfekte og jeg har for lenge siden sluttet å tenke at vennene mine må være 100% match for at jeg skal gidde å være venn med dem. Etter hvert som man blir kjent, ser man hva hver enkelt har å tilby og legger forventningene tett opp mot det.

 

Skulle jeg beholdt ham, ville jeg nok tenkt over hvorvidt han tenker på meg som en logrende labrador som uansett blir glad når han dukker opp. Hvis han tror at det å bryte avtaler med deg er risikofritt, så fortsetter han jo å gjøre det. Kanskje er han et surrehue helt generelt, kanskje tillater han seg mer med deg enn med andre. Begge deler hadde vært irriterende for meg, det siste hadde provosert meg. Uansett ville jeg ikke gjort så mange eneavtaler med ham der jeg måtte forskyve andre ting, mer invitert ham med på noe jeg ville gjennomført uavhengig av om han kom eller ikke.

[Anonym bruker]

For meg er det ingen selvfølge ut fra det du har beskrevet at vennskapet ikke betyr det samme for ham som for deg. Det er heller ingen selvfølge at du må kutte ham ut. Folk kommer i ulike innpakninger, og dette med å inngå forpliktende avtaler er tydeligvis ikke hans greie. For meg ville regnestykket da handlet om hvor positiv selve relasjonen er, hva det betyr at dere forsikrer hverandre om deres "trofasthet" og hvor tungt dette veier opp mot at han er en dust å gjøre avtaler med. Veldig få mennesker er komplette og perfekte og jeg har for lenge siden sluttet å tenke at vennene mine må være 100% match for at jeg skal gidde å være venn med dem. Etter hvert som man blir kjent, ser man hva hver enkelt har å tilby og legger forventningene tett opp mot det.

 

Skulle jeg beholdt ham, ville jeg nok tenkt over hvorvidt han tenker på meg som en logrende labrador som uansett blir glad når han dukker opp. Hvis han tror at det å bryte avtaler med deg er risikofritt, så fortsetter han jo å gjøre det. Kanskje er han et surrehue helt generelt, kanskje tillater han seg mer med deg enn med andre. Begge deler hadde vært irriterende for meg, det siste hadde provosert meg. Uansett ville jeg ikke gjort så mange eneavtaler med ham der jeg måtte forskyve andre ting, mer invitert ham med på noe jeg ville gjennomført uavhengig av om han kom eller ikke.

 

Takk for veldig godt svar

 

Problemet er at det nå er så lenge siden vi har sett hverandre at det ikke oppleves som et vennskap lengre.

 

Det føles mer som om at vi snakker med store ord om noe som ikke eksisterer.

 

Det er jo helt greit om han ikke har lyst. Men da kan han la være å gjenoppta kontakt for å sette igang samme oppbyggingen mot en avtale som avlyses.

 

Skjønner bare så lite av det. Og det oppleves som veldig provoserende at han kort tid etter en brutt avtale kan finne på å sende en sms hvor han sier at han må se meg snart.

 

Begynner nesten å lure på om det er noen andre som kødder med meg..

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

Ei i slekta til mannen var litt slik. Hun avtalte å komme hit. Jeg vasket huset dagen før, planla mat, kjøpte inn osv. Mye jobb. Hver gang fikk jeg så SMS om morgenen eller på kvelden om at det ikke passet av ymse årsaker. Hun har senere fortalt at hun sleit psykisk (i mine øyne er hun en hypokonder fordi hun får alle sykdommer alle rundt henne får. Hun har vært inn og ut på sykehus, men de har aldri funnet noe galt på henne. Hun faker tom epilepsi anfall). Jeg orket imidlertid ikke mer av dette. Sa til henne at hun ikke kunne fortsette å gjøre slike avtaler med meg for så å bryte de hver gang. Jeg fortalte også om alt jeg gjorde før hun skulle komme. Dersom hun ville komme en annen gang, fikk hun ringe meg samme dag hun skulle komme slik at jeg vet at det passer for henne og at hun dukker opp. Dette er nå 2 år siden, og jeg har ikke hørt noe mer fra henne. Savner henne ikke, da det ble en for ustabil relasjon for meg. Mulig jeg er lite fintfølende ifht at hun sleit, men det kostet meg mer krefter enn jeg har.

 

Anonymous poster hash: 26f5f...017

[Anonym bruker]

Ei i slekta til mannen var litt slik. Hun avtalte å komme hit. Jeg vasket huset dagen før, planla mat, kjøpte inn osv. Mye jobb. Hver gang fikk jeg så SMS om morgenen eller på kvelden om at det ikke passet av ymse årsaker. Hun har senere fortalt at hun sleit psykisk (i mine øyne er hun en hypokonder fordi hun får alle sykdommer alle rundt henne får. Hun har vært inn og ut på sykehus, men de har aldri funnet noe galt på henne. Hun faker tom epilepsi anfall). Jeg orket imidlertid ikke mer av dette. Sa til henne at hun ikke kunne fortsette å gjøre slike avtaler med meg for så å bryte de hver gang. Jeg fortalte også om alt jeg gjorde før hun skulle komme. Dersom hun ville komme en annen gang, fikk hun ringe meg samme dag hun skulle komme slik at jeg vet at det passer for henne og at hun dukker opp. Dette er nå 2 år siden, og jeg har ikke hørt noe mer fra henne. Savner henne ikke, da det ble en for ustabil relasjon for meg. Mulig jeg er lite fintfølende ifht at hun sleit, men det kostet meg mer krefter enn jeg har.

 

Anonymous poster hash: 26f5f...017

Forskjellen fra min og din situasjon er nok at jeg beundrer ham såpass mye at det blir fryktelig skuffende når jeg tydeligvis ikke er viktig nok.

 

Og forvirret over motsetningen mellom ord og handling

 

Skjønner at du tenker at du er "better off" uten denne ustabile relasjonen.

 

. Håper jeg også kommer dithen en gang

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

 

Ei i slekta til mannen var litt slik. Hun avtalte å komme hit. Jeg vasket huset dagen før, planla mat, kjøpte inn osv. Mye jobb. Hver gang fikk jeg så SMS om morgenen eller på kvelden om at det ikke passet av ymse årsaker. Hun har senere fortalt at hun sleit psykisk (i mine øyne er hun en hypokonder fordi hun får alle sykdommer alle rundt henne får. Hun har vært inn og ut på sykehus, men de har aldri funnet noe galt på henne. Hun faker tom epilepsi anfall). Jeg orket imidlertid ikke mer av dette. Sa til henne at hun ikke kunne fortsette å gjøre slike avtaler med meg for så å bryte de hver gang. Jeg fortalte også om alt jeg gjorde før hun skulle komme. Dersom hun ville komme en annen gang, fikk hun ringe meg samme dag hun skulle komme slik at jeg vet at det passer for henne og at hun dukker opp. Dette er nå 2 år siden, og jeg har ikke hørt noe mer fra henne. Savner henne ikke, da det ble en for ustabil relasjon for meg. Mulig jeg er lite fintfølende ifht at hun sleit, men det kostet meg mer krefter enn jeg har.

 

Anonymous poster hash: 26f5f...017

Forskjellen fra min og din situasjon er nok at jeg beundrer ham såpass mye at det blir fryktelig skuffende når jeg tydeligvis ikke er viktig nok.

 

Og forvirret over motsetningen mellom ord og handling

 

Skjønner at du tenker at du er "better off" uten denne ustabile relasjonen.

 

. Håper jeg også kommer dithen en gang

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

Tenker vel egentlig at du bør snakke med han. Fortelle hvordan du opplever han, og så sier du at han må ta initiativet neste hang og med en sms med konkret tidspkt og møtested. Deretter tenker jeg også at kanskje han har problemer slik denne slektningen har? Det er jo ikke normalt å bryte avtale på avtale uten at det er noe galt.

 

Anonymous poster hash: 26f5f...017

[Anonym bruker]

 

 

Ei i slekta til mannen var litt slik. Hun avtalte å komme hit. Jeg vasket huset dagen før, planla mat, kjøpte inn osv. Mye jobb. Hver gang fikk jeg så SMS om morgenen eller på kvelden om at det ikke passet av ymse årsaker. Hun har senere fortalt at hun sleit psykisk (i mine øyne er hun en hypokonder fordi hun får alle sykdommer alle rundt henne får. Hun har vært inn og ut på sykehus, men de har aldri funnet noe galt på henne. Hun faker tom epilepsi anfall). Jeg orket imidlertid ikke mer av dette. Sa til henne at hun ikke kunne fortsette å gjøre slike avtaler med meg for så å bryte de hver gang. Jeg fortalte også om alt jeg gjorde før hun skulle komme. Dersom hun ville komme en annen gang, fikk hun ringe meg samme dag hun skulle komme slik at jeg vet at det passer for henne og at hun dukker opp. Dette er nå 2 år siden, og jeg har ikke hørt noe mer fra henne. Savner henne ikke, da det ble en for ustabil relasjon for meg. Mulig jeg er lite fintfølende ifht at hun sleit, men det kostet meg mer krefter enn jeg har.

 

Anonymous poster hash: 26f5f...017

Forskjellen fra min og din situasjon er nok at jeg beundrer ham såpass mye at det blir fryktelig skuffende når jeg tydeligvis ikke er viktig nok.

 

Og forvirret over motsetningen mellom ord og handling

 

Skjønner at du tenker at du er "better off" uten denne ustabile relasjonen.

 

. Håper jeg også kommer dithen en gang

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

Tenker vel egentlig at du bør snakke med han. Fortelle hvordan du opplever han, og så sier du at han må ta initiativet neste hang og med en sms med konkret tidspkt og møtested. Deretter tenker jeg også at kanskje han har problemer slik denne slektningen har? Det er jo ikke normalt å bryte avtale på avtale uten at det er noe galt.

 

Anonymous poster hash: 26f5f...017

Jeg kommer til å fortelle ham hvordan jeg føler når han kontakter meg neste gang. Jeg kommer ikke til å ta noe kontakt mer nå.

 

Men jeg er redd for at det vil skinne gjennom at jeg kanskje har følelser. For det er følelser jeg uansett ikke kan gjøre noe med.

 

Jeg er enig i at dette ikke virker normalt. Enten gir han fullstendig F i meg, og syns det er greit å ha meg i bakhånd om det blir kjedelig. Eller det er grunner som gjør at han gjerne vil møte meg, men gang på gang trekker seg.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[mamma_bergen]

Kommunikasjon er en fin ting

[Anonym bruker]

Om du har følelser for han burde du jo bryte uansett hvordan han behandler deg. Når du er i et annet forhold burde du ikke legge tilrette for at følelser skal få utvikle seg for noen andre. Hadde du likt om mannen din hadde mer følelser for en enn han burde, og fortsatt opprettholdt kontakten?

 

Anonymous poster hash: ed3fe...bc2

[Anonym bruker]

Om du har følelser for han burde du jo bryte uansett hvordan han behandler deg. Når du er i et annet forhold burde du ikke legge tilrette for at følelser skal få utvikle seg for noen andre. Hadde du likt om mannen din hadde mer følelser for en enn han burde, og fortsatt opprettholdt kontakten?

 

Anonymous poster hash: ed3fe...bc2

Du har helt rett. Det har begynt å gå opp for meg etterhvert, fordi jeg reagerer så kraftig når han bryter avtalene.

 

Jeg håper vel at jeg får avkreftet eventuelle følelser når vi møtes. Det er som sagt noen jeg har vært ufattelig glad i som venn gjennom mange år. Han har alltid vært et surrehue når det kommer til avtaler, men før hadde vi kontakt hver dag. Et ekstremt sterkt vennskap som til slutt drev oss fra hverandre fordi det var vanskelig å opprettholde så tett kontakt etterhvert som vi fikk kjærester osv.

 

Men kontakten har liksom aldri blitt helt borte.

 

Nå må den ta slutt, og det går nok greit. Jeg kan ikke forsvare å være sammen med en kamerat dersom jeg har andre følelser for ham..

 

Og uansett om ingen av oss hadde familie, så kunne heg aldri hatt en relasjon til en person som er så vanskelig å avtale med..

 

HI

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

Kanskje han har følelser for deg også. Og avlyser fordi det gjør vondt å treffe deg når det uansett ikke kan bli dere?

 

Anonymous poster hash: 81e86...448

[Anonym bruker]

Kanskje han har følelser for deg også. Og avlyser fordi det gjør vondt å treffe deg når det uansett ikke kan bli dere?

 

Anonymous poster hash: 81e86...448

Da er det jo litt rart at han sier at han må se meg snart, og at han avtaler å møtes..

 

Jeg tror at han bare ser meg som en som er der nårsomhelst. Og kanskje han vil forsikre seg om at jeg fortsatt bryr meg for å booste selvtilliten sin. Vet ikke.

 

Det er vel uansett til det beste at kontakten opphører..

 

HI

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d8b7b...f4c

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig god kamerat som er på samme måten, og han har dessverre rotet seg i et miljø med narkotika... Plutselig er han nesten umulig å opprettholde kontakt. Jeg ser likevel på han som en god venn da, bare ikke en venn jeg kan "stole" på sånn sett. 

Anonymous poster hash: 3e6c3...382

[Superdolly]

For meg ville en slik oppførsel vært en grunn til å kutte ham ut. Jeg krever heller ikke, som Iiik sier, at vennene mine må være perfekte og en 100% match med meg, men noen ting er viktigere enn andre. For meg er det å holde avtaler og vise seg pålitelig en viktig egenskap.

 

Jeg hadde ikke klart å avtale å treffe en person for så å oppleve at han bare kutter ut, flere ganger. Jeg ville nok allerede etter den første gangen spurt hvorfor han ikke kom. Jeg ville også da blitt skeptisk i forhold til å treffe ham igjen. I dtt tilfelle, der han sender melding med hvor mye han savner deg og at dere snart må treffes igjen, ville jeg nok ha svart ham ganske kort. Gitt uttrykk for at jeg syntes det var en pussig ting å si, ettersom vi hadde en avtale (sett inn dato) som han valgte å droppe. Fortalt at dette var sårende og at jeg ble skuffet, og at han kunne spare seg sånne store ord som han egentlig ikke mener noe med.

 

Jeg tenker at det at du nå tror du har følelser for ham er nok en grunn til å kutte ham ut. Du er i et forhold, og bør etter min mening avklare forholdet før du evt går inn i noe med en annen mann. Så lenge du fortsatt vil være i forholdet bør du absolutt prioritere det og ikke leke "hvor nær ilden før det tar fyr" med en annen mann.

 

Så jeg hadde valgt bort vennskapet.