Dere som har eldre barn - spm om pubertet og personlighet/temperament...

[Anonym bruker]

Jeg har en krevende vriompeis av en femåring og en mild vårvind av en tre åring.. kan jeg forvente at dette er stabile mønstre hele veien inn i pubertet og til voksen alder?

 

Jeg mener, hva er deres erfaringer?

 

Anonymous poster hash: d457f...298

[Iiiiik]

Jeg har kun én tenåring. Hun har vært et lekende enkelt barn siden hun ble født. Hadde et års tid da hun var ca 12 hvor hun var litt mer labil - gråt lettere og var mer nebbete. Nå er hun tilbake til sitt jevne og enkle jeg. Syltynt grunnlag å konkludere på, men det er altså min erfaring. Spent på hvordan det blir med de andre to. 

[Anonym bruker]

min sønn er seg selv lik nå i tenårene.. bare litt mer forsterket på en måte. han er veldig glad, utadvendt, og har god selvtillitt. har LITT problemer om å gjøre ting han for beskjed om første gang, men etter to tre ganger så gjøre han det. (f eks lekser, rydde osv)

Sover som en stein har han alltid gjort, og nå sover han enda mer.

Han kan muligens synes jeg er teitere enn jeg var før. Og er litt mer følsom. Men vi er allikevel veldig gode venner :-D

 

Anonymous poster hash: ab755...17f

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn, hvordav to er/har vært i tenåringene.

Den eldtte har som din treåring alltid vært som en mild vårvind. Stabilt humør, fornuftig, snill, klok. Hun var slik også gjennoim tenårene og er sånn nå, som tjueåring.

Nummer to var som en virvelvind da hun var liten: følelsene lå utenpå henne, alt åpent i dagen, enten hun var frådende av raseri eller hikstende av latter. Stort sett alltid blid og glad (de ansatte i barnehagen kalte henne "smiley", for hun var rett og slett BARE blid med dem) hadde latterkramper i ett sett - og innimellom plutselige sinneanfall. Veldig trassig i trassalderen. I tenårene hadde (har) hun mer typisk tenåringsoppførsel enn søsteren. Her har det vært litt mer roping og smelling med dører enn med nummer én. Heldigvis var det mye mildere og mer kortvarig enn jeg det har skjønt at andre tenåringsforeldre sliter med, og nå, som 17-åring er hun fornuften selv, og dessuten verdens morsomste og mest humorisktiske jente (hun burde bli stand-upkomiker - ordbruken og kroppspråket hennes er helt fantastisk).

Konklusjon: i vårt tilfelle har det holdt seg stabilt egentlig - de er den de er hele tiden.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d31d6...87b