Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #1 Skrevet 10. mars 2015 Altså hvor bf ble fraværende allerede i svangerskapet, og som ikke vil vedkjenne seg barnet, hvordan er det med hans familie? Og for dere der familien til bf ikke vet om barnets eksistens, tenker dere på å kontakte dem slik at barnet får bli kjent med familien sin? Er jo tross alt både besteforeldre og kanskje tanter og onkler som kunne vært fine ressurser for barnet.. Anonymous poster hash: e21df...ef0
Luksusdyret Skrevet 10. mars 2015 #2 Skrevet 10. mars 2015 Her var fars familie en del av ungenes liv til de var hhv. 1 og 4 år. Så ble vi skilt, faren kuttet ut ungene for å hevne seg på meg/true meg til å komme tilbake. To år senere døde han. Dette er over 3 år siden, hans familie har vist null interesse til tross for mine forsøk på kontakt.
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #3 Skrevet 10. mars 2015 Her er det sånn at bf ikke tar seg av yngste men eldste av egen fri vilje. Har god støtte fra bf sine foreldre. Anonymous poster hash: 3b7ea...af0
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #4 Skrevet 10. mars 2015 Her var fars familie en del av ungenes liv til de var hhv. 1 og 4 år. Så ble vi skilt, faren kuttet ut ungene for å hevne seg på meg/true meg til å komme tilbake. To år senere døde han. Dette er over 3 år siden, hans familie har vist null interesse til tross for mine forsøk på kontakt. Så ufattelig trist... Anonymous poster hash: 3b7ea...af0
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #5 Skrevet 10. mars 2015 Far er enebarn og faren hans er død. Hans mor vil heller ikke ha kontakt med barnet. ( lurer på hva barnefar har sagt til sin mor...) Om de ikke tar kontakt så får evt barnet gjøre det når det vokser til, pr idag så virker det ikke som om det vil være positivt for barnet å insistere på kontakt. Anonymous poster hash: 02d59...10d
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #6 Skrevet 10. mars 2015 Han ble ikke fraværende i svangerskapet men like etter. Jeg har bedre kontakt med flere i hans familie enn min egen. Setter utrolig stor pris på at de vil være en del av livet til barnet mitt. Anonymous poster hash: 39c83...a7e
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #7 Skrevet 10. mars 2015 Her var bf. og familien hans en del av sønnens liv til han ble 1,5 år. Da gikk vi fra hverandre, å han kuttet all kontakt. Jeg har jevnlig forsøkt å få fatt i både han og familien hans. Men det er ingen interesse fra den kanten. Sønnen min får ta kontakt om han vil når han blir stor nok. Men opp i alt dette har han fått en flott stefar som behandler han som sin egen, samme med familien hans. De har tatt plassen de andre forlot. Klart det er og har vært veldig sårt for oss begge (han er 8 år nå) men jeg får ikke gjort noe med situasjonen annet en å gi han stabilitet og kjærlighet, å svare på spm. når de kommer. Anonymous poster hash: 37d57...ab6
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #8 Skrevet 10. mars 2015 Ingen i familien hans har kontakt med oss. Nå er barnet 11 år gammelt. De fem siste årene har vi bodd ca 500 meter fra sønnens farmor. Jeg har skrevet noen brev til og mld til henne innimellom. Hun svarer høflig, men vil ikke ha kontakt. I hennes verden må hun velge mellom oss eller sønnen sin, antakelig fordi sønnen hadde klikket om han fikk vite at hun hadde kontakt med oss. Dermed velger hun tydeligvis sitt eget barn, uansett hvor urimelig han oppfører seg. Anonymous poster hash: f7938...7c9
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2015 #9 Skrevet 10. mars 2015 Far har ingen kontakt og han fikk nytt barn 1 år etter vårt barn ble født. Verken far eller hans familie vil vedkjenne seg vårt barn selv om vi var samboere da jeg ble gravid. Anonymous poster hash: 858a9...08b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå