Tidenes mest pysete unge - kjempefrustrert ;(

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt i 3. klasse som er bekymret for alt. Han har generelt en negativ innstilling til alt: Dette klarer jeg ikke, dette er vanskelig, dette er vondt, dette er ubehagelig, dette liker jeg ikke, de andre liker ikke meg, de andre synes dette er dumt, dette tør jeg ikke, dette vil jeg ikke, dette kan jeg ikke, dette er vondt osv.

 

Det er kjempefrustrerende. Helst unngår han å prøve nye ting, og om han prøver nye ting gir han opp etter få sekunder hvis det ikke går bra med en gang. Han nekter å stå på ski, søyter, slalom, trampoline, balansere, han liker ikke utfordringer som krever noe, som kortspill, lesing, regning, pusling osv. Oppi det hele tåler han ikke å tape, og bir hysterisk. Noe han forøvrig blir hvis han møter motstand.

 

Han er kjemperedd for erting, og mener han blir mobbet bare noen ler av noe han gjør, sier eller har på seg. Dessuten opplever han det som slemt at andre skryter av egne prestasjoner. 

 

Han gjør dette på skolen også, om enn litt mildere enn hjemme, Merkelig nok kan han sykle og han tør å bruke sparkesykkel, men han er redd for å bli ertet pga. sykkelhjelm. Han har fått sparkesykkel, noe han ønsket seg, slika at turen til og fra skolen skal ta kortere tid. Problemet er at han nekter å bruke sykkelhjelmen, noen kan jo se ham og erte ham for det. Han har derfor gått til skolen.

 

 

Vi har jobbet masse med dette. Prøver å ta ham med på nye ting, bli med ham om og om igjen. Oppmuntre, lokke og forklare. Han får ros, konstruktiv tilbakemelding og støtte. Vi gir ham mestringsfølelse, men er allikevel ærlige med ham. Jeg har snakket om at verden er urettferdig, og ikke er fylt med snille mennesker som alltid vil stryke ham medhårs. Han vil møte urimelige mennesker, slemme mennesker og han vil møte motstand. Vi har snakket på å bli trygg på seg selv og sine valg, hva som er ekte venner og hva som er viktig. Mange, mange ganger. Han vet og føler at vi elsker ham betingelsesløst, men at han ikke kan leve i vår trygge favn for alltid. 

 

Er i dialog med skolen, som også bare trekker på skuldrene. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre for å få en tøffere gutt.  Livet kommer til å gi ham en alvorlig trøkk, hvis han fortsetter å sky bortimot alt.  

Anonymous poster hash: 1be73...1a3

[Babykilo]

Hmmm... Dette høres ikke ut som en god situasjon for gutten din. Han sliter nok litt mer enn gjennomsnittlig med selvfølelsen. Tror jeg ville tatt det opp med helsesøster og evt BUP derfra. Det kommer jo til å bli et større handicap med tiden... 

[oslofrk]

Oi - dette hørtes krevende ut!

For både voksne og barn...

Jeg ville tatt kontakt med BUP for å få ordentlig veiledning til hvordan dere kan hjelpe gutten. Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Omtrent samme story som min sønn. Han har fått `diagnosen` hypersensitiv. Google it:)

Anonymous poster hash: be92c...373

[Anonym bruker]

Jeg har en seksåring som er helt lik, og jeg blir snart gal! Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra heller, for vi andre er ikke sånn. Ikke er vi dødsgode til alt mulig heller, så det er ingen grunn til å føle seg mindreverdig her i huset. Vi prøver selv om vi vet vi ikke er supergode, mens han bare gir opp før han har begynt.

 

Nytter ikke prate med ham heller, han begynner bare å grine. Kjenner jeg er kjempefrustrert, frister å bare sette ham på sykkelen og dytte ham utfor en bakke så han skjønner at det ikke er farlig, satt på spissen. Jeg skal ikke gjøre det altså, men det viser litt hvor frustrerende det er. 

 

Vi kan f.eks ikke dra på skitur, for da begynner sutringen med en gang. Vil ikke, tør ikke, tungt, vanskelig, buhu. ARGH.

Anonymous poster hash: d5535...c54

[SuperFries]

Anbefaler kontakt med hs og buf. Min første tanke er asbergers, men husk at det bare en min tanke. Jeg ville hatt en utredning, for det er ikke normalt at dette gjelder alle områder i livet.

 

Husk at det er bedre å ta evt diagnoser tidlig. Det gir et bedre utgangspunkt.

[Anonym bruker]

Har han søsken slik at han ser hjemme at det er andre som heller ikke får til alt, men at de fortsatt er like høyt elsket?

 

Er det noe han er flink til som dere kan bruke som utgangspunkt?

Anonymous poster hash: 4f0b6...295

[Anonym bruker]

 

Omtrent samme story som min sønn. Han har fått `diagnosen` hypersensitiv. Google it:)

 

Anonymous poster hash: be92c...373

 

 

Sønnen min er og sånn. Han har ikke fått noe diagnose, men alt passer.... Så han er nok hypersensitiv han og. Begynner å gråte for den minste lille ting. Tør ingenting, alt er feil, vil helst bare sitte inne å spille på ipaden. Det føler han hvertfall at han mestrer. 

 

Anonymous poster hash: a9c28...450

[Anonym bruker]

 

 

Omtrent samme story som min sønn. Han har fått `diagnosen` hypersensitiv. Google it:)

 

Anonymous poster hash: be92c...373

 

 

Sønnen min er og sånn. Han har ikke fått noe diagnose, men alt passer.... Så han er nok hypersensitiv han og. Begynner å gråte for den minste lille ting. Tør ingenting, alt er feil, vil helst bare sitte inne å spille på ipaden. Det føler han hvertfall at han mestrer. 

 

Anonymous poster hash: a9c28...450

 

Det er jo relativt vanlig. 1 av 5 har jo det personlighetstrekket i mer eller mindre grad. 

 

Anonymous poster hash: be92c...373

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, jeg vurderer å kontakte bup via fastlegen, Har hatt ppt i bildet pga lesingen. De mener at han ikke har lese- og skrivevansker, men at han leser som en 1. klassing på slutten av året. Han trenger mengdetrening, men han gir jo i grunn opp fordi det er vanskelig. Han sliter med konsentrasjonen, men skolen mener han bare er umoden. Og han er umoden. Svarer ofte med repeterende enstavelsesord (utrygge siruasjoner). Han sier han dikter sanger i hodet når han kjeder seg, noe som skjer hele tiden. Han er smart, men er svak i alle fag.  Selv begnner jeg å undre meg på om han har add. 

 

HI

Anonymous poster hash: 1be73...1a3

[SuperFries]

Tror det er lurt å avvente spekulasjon i diagnoser, spesielt hypersensitiv. Det er et nytt og moderne begrep, men ingen diagnose. La de profesjonelle ta seg av det de kan, og følg rådene dere evt får.

[Anonym bruker]

 

Har han søsken slik at han ser hjemme at det er andre som heller ikke får til alt, men at de fortsatt er like høyt elsket?

 

Er det noe han er flink til som dere kan bruke som utgangspunkt?

 

Anonymous poster hash: 4f0b6...295

 

han har to yngre søsken. De er tette, og gjør mye sammen. Ofte står han og ser på det de gjør. 

 

Han liker å leke med lego (overraskende), men er mest opptatt av lek. Han er med på fotball, men har null forståelse av spillet og samhandingen mellom spillerene. 

 

Vi prøver å oppmuntre han mye der presterer, men som ei anna nevner er det mye (undertrykt) frustrasjon. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1be73...1a3

[Anonym bruker]

Jeg hadde bedt legen om å henvise til BUP. Når han går i 3. klasse begynner den "han er nok bare litt umoden"-frasen å bli for dårlig synes jeg.

 

Har han non tics? Jeg har en gutt med Tourettes syndrom som var ganske lik din gutt på den alderen, men jeg skjønte ikke at det var Tourettes fordi jeg ikke visste om at en del av tingene han gjorde faktisk var tics. Heldigvis ble vi tatt på alvor av legen da vi mente at det var "noe" som ikke stemte med gutten vår, og ble henvist til BUP. De på BUP er proffe og flinke og fant raskt ut av hva problemet var. Gutten vår har fått god hjelp og er i dag mye mer positiv og "tøff"

Anonymous poster hash: 26734...778

[Giss]

Det høres ut som dette hemmer ham på stort sett alle fronter - hva det nå enn er og hva som er grunnen.

Jeg ville ta kontakt med helsesøster på skolen og be om råd/veiledning og en anbefaling på hvordan dere kan gå videre, hvem dere skal kontakte osv.

Jeg tror ikke det er lurt å bare trekke på skuldrene og si at han er umoden. Han trives jo ikke og han utvikler seg ikke som han har bruk for på skolen. Det kommer til å gi ham problemer på langt sikt også om ikke det blir tatt tak i det.

Om han noen gang kommer til å trives på en fotballbane er mindre viktig.

[Anonym bruker]

Det høres ut som dette hemmer ham på stort sett alle fronter - hva det nå enn er og hva som er grunnen.

Jeg ville ta kontakt med helsesøster på skolen og be om råd/veiledning og en anbefaling på hvordan dere kan gå videre, hvem dere skal kontakte osv.

Jeg tror ikke det er lurt å bare trekke på skuldrene og si at han er umoden. Han trives jo ikke og han utvikler seg ikke som han har bruk for på skolen. Det kommer til å gi ham problemer på langt sikt også om ikke det blir tatt tak i det.

Om han noen gang kommer til å trives på en fotballbane er mindre viktig.

Ja, det er hemmende. Skal kontakte lege å få ham inn på bup. Har selv sagt til solen at jeg kan ikke sitte å vente lengre, men de mener at det ikke er gode nok grunner til å kontakte bup. Faktisk så har han venner som han også omgås privat, og av en eller annen merkelig grunn strotrives han på fotballen - enn så lenge. 

 

Innimellom glimter han til. Så han elsker gocart, og på skidagen brukte han kjelke i slalombakken. 

 

Grunnen til at jeg nå begynner å vende alle stener selv, er jo nettopp fordi jeg ikke vil at han skal bli en taper på skolen og i sosiale sammenhenger. Vi trenger råd - og jeg tror skolen trenger råd om hvordan han lærer best. 

 

Anonymous poster hash: 1be73...1a3

[Anonym bruker]

Min gutt er og sånn. Han var livredd på fotballbanen, men ville gå pga alle andre gikk på fotball.

 

Vi bestemte han måtte slutte på fotball. Han ødela for laget på kamper pga han trakk seg unna ballen istedenfor å gjøre innsats.

 

Vi "tvang" han til å begynne på taekwondo. Avtalen var å gå et halvt pr og så lokket vi med premie.

 

De første gangene likte han seg ikke. Jeg satt i salen med han og vi snakket om ting han lærte etter trening og forberedte han før neste trening.

 

Taekwondo går mye på rutiner, du kommer inn i salen ved å bukke, man stiller opp etter et fast mønster dermed vet han hvor han skal stå og omtrent hvem som kommer ved siden av.

 

De står oppstilt på samme måte, treningene er forutsigbare. Man trener i små grupper i salen på samme nivå som seg selv og man går videre til neste nivå når man er klar.

 

Man øver mye på grunntrinnene, man har det gøy, mye leker og hyggelige trenere, man har ikke nærkontakt man øver slag og spark i lufta.

 

Gutten fikk merkbart bedre konsentrasjon, balanse, stryke og selvtillit!

 

De snakker om høflighet og respekt, iherdighet - ikke gi opp.

 

Dette var noe gutten vår mestrer. Han takler verken ball eller lagsport. Her fikk han det til og visste hvordan timene ble.

 

Etter et par år er han nå med som hjelpetrener og stortrives i rollen, det hadde jeg ikke trodd han taklet tidligere.

 

Han er tryggere på seg selv. Han tør mer og mer! Trenerene på taekwondo er flinke å skryte av småting han/de får til!

 

Han hadde en gutt i klassen som gikk å småslo på han hele tiden. Litt sånn på moro. Gutten vår var frustrert og visste ikke hva han skulle gjøre. "Blokk" når han slår, du kan taekwondo, ikke slå tilbake men blokker slaget hans. Det hadde han gjort så hardt at han andre fikk vondt i hånda! Han har aldri blitt slått siden.

 

Når det gjelder lekser så kuttet vi ned på engelskgloser i avtale med lærer. 3 gloser først, et par ganger med alt rett på gloseprøve så økte vi til 4 osv. Da følte han mestring.

 

Norsk: her MÅ det leses før spilletid, hver dag. Jeg leste et avsnitt, han to setninger i boka. Da kunne vi lese bøker som var spennende og komme framover. Jeg litt så han.

 

Nå gjør vi det slik at når de legger seg kan de velge å sove eller lese 20 minutt. Vil de ikke lese må se sove. Har kjøpt vitsebøker, fakta og fotballblader, ukens Donald kommer i posten og leses faktisk hver uke.

 

Lese må man kunne i alle fag. Man MÅ lese hver dag.

 

 

 

Anonymous poster hash: 24e71...62d

[Mandala]

Du burde uten tvil få komme inn til bup for en samtale eller utredning, men akkurat det sier du jo at du skal. Det er så trist synes jeg, når barn tydelig sliter så mye og likevel ikke blir tatt på alvor av verken skole eller ppt. Som forelder blir man da veldig usikker på om man stresser unødvendig, men stol virkelig på deg selv og ikke de andre! Barnet trenger hjelp.