Hvordan finne tilbake til "livet"?

[Anonym bruker]

Føler nå at alt har stagnert. 31 år. Mistet i uke 9 (barnet skulle vært 3 Mnd nå) gubben vil ikke ha/prøve Sier bare at han ikke vet akkurat nå.

 

Siden jeg mistet føler jeg at jeg totalt har mistet meg selv og. Blir så sint at jeg nesten blir redd meg selv. Krisetenker alt og ender med å ødelegge for meg selv ifht forholdet. Vi går nok hver for oss. Kun fordi han sier nei til å prøve på å bli gravid. Men jeg føler at jeg bare får sortere og sortere skyer over meg. Akkurat nå (og har følt det mer og mer) ser jeg ingen grunn i å stå opp i morgen. Jeg har ingen og ingenting å stå opp til.

 

Mens alle andre har familie barn osv. Sitter jeg her alene. Med ingenting. Tar meg selv i å tenke at nå orker jeg ikke fortsette mere. Dette blir bare verre å verre. Noe jeg ikke orker å kjenne på noe mer.

 

Anonymous poster hash: 73a4f...078

[embi]

Huff dette er trist lesning, men jeg kjenner meg godt igjen. Det er dessverre ingen som forstår hvor vondt det er å miste bortsett fra oss som har opplevd det...

Jeg er så heldig at jeg har en kjæreste som forstår, jeg hadde ikke klart alt dette på egenhånd, kan godt se for meg at det er forferdelig tungt. Men kan det være at kjæresten din er veldig lei seg og, men ikke helt klarer å snakke om det? Det at han ikke helt klarer å prøve igjen, kan det være at han er redd for at det skal skje igjen? Redd for hva det kan gjøre med deg, og med han og med dere? Bare tanker jeg fikk, jeg vet jo ikke hvor mye dere prater om det, men noen ganger har våre kjære gutter litt mer vanskelig for å sette ord på det som er tungt og vondt.

 

Håper uansett at du slipper å sitte med alt dette aleine! Håper du har en å prate med! Jeg er egentlig i samme tankerekke som deg og ser svært lite meningsfylt rundt meg om dagen, men jeg prøver å bevare håpet❤️ Og legge planer for hvordan vi skal nå målet, det er viktig for meg! Nå har vi en plan a, og en plan b og en plan c. Så får vi håpe vi ikke trenger alle planene, men det funker for meg å ha en back up. Det finnes i hvert fall alltid løsninger! Hvis dere har prøvd en stund uten hell kan du oppsøke fastlege og gå videre derfra. Det finnes private gynokologer som kan hjelpe. Private klinikker både i Norge og i utlandet. Her kan man få hjelp som par, eller alene!

Du kan nå målet ditt! Du må bare ikke gi opp❤️

[selma07 og engel]

Huff! Du må komme deg ut av dette! Stå opp og bryt deg ut av det!! Selv har jeg hatt en Ma i uke 12 i 2011, og min verden falt i grus... Så i 2012 ble det oppdaget på ordinær ul at jeg bar på en alvorlig syk liten baby måtte avbryte i uke 21. Min verden var svart.... Knust... Men jeg måtte til ane til livet og til datteren vår som da var fem år... Etter det mistet jeg fire ganger før jeg ble gravid med Ingrid ❤ Som nå er 6,5 mnd! Du må prøve å komme deg ut av mørket!! Du må prøve å tenke at det er grunner for at kroppen støter bort! Ikke la mørket ta deg! Og tro meg, jeg vet hva jeg prater om...

[Ønskelille]

Så trist å høre at du har vondt...  Gi deg selv litt tid. Som søstra mi sier til meg "kroppen vil ikke være klar for en ny graviditet når du sørger" Jeg er vel egentlig enig med henne, selv om jeg ikke helt vil innrømme det.. Ta med mannen å reis på en helge tur..  Bare dere sammen for å komme dere litt bort..  Ikke for å glemme, men for å se på det med nye øyne..En helgetur kan gjøre utrolig mye..  Reddet iverfall oss.. 

Håper det ordner seg for dere <3