Når bare mamma er bra nok?

[Anonym bruker]

Hva gjør dere når barna har slike perioder?

Vår datter på 22 måneder har hatt en slik periode leeeeenge nå. Pappa får ikke gjøre noe eller være med på noe. Det er bare jeg som skal lese for, bade, skifte bleie, løfte, leie, dra akebrettet, legge, sitte ved siden av også videre. Og pappa får heller ikke være med når vi gjør noe sammen, hvis hun og jeg sitter og leser bok og pappan kommer, blir hun sint og dytter han unna.

Jeg syns dette er vanskelig, for på den ene side vil jeg jo at vi deler på "jobben", jeg kan ikke legge hver kveld bare fordi hun vil det.

På den andre side så er det sårt og vondt når hun gråter og skriker HELE tida når vi tvinger gjennom at pappa skal legge eller skifte bleie. Og da tenker jeg av og til: er det riktig? Skal hun oppleve at dette blir leit bare fordi pappan og jeg absolutt skal dele på jobben? Hva tenker dere andre? Og hva gjør dere?

Jeg regner med at dette er normalt? Hun har aldri hatt noen pappaperiode, men det kommer kanskje senere?

 

Anonymous poster hash: 1e82a...87c

[Superdolly]

Et barn på under to år kan faktisk ikke ta alle slike avgjørelser. Selv om hun gjerne vil. Vi kjørte annenhver gang med våre, og det funket fint. Spesielt er det greit når den ene voksne (her: du) skal ut en kveld, og du vet at dette kommer faren til å fikse helt fint.

[Anonym bruker]

Det er normalt. Anbefaler deg å være borte litt, slik at barnet kun har far tilgjengelig. Det retter seg nok.

 

Anonymous poster hash: 20a06...c20

[Anonym bruker]

Vår var ihuga mammadalt frem til hun brått begynte å forgude pappaen rundt 2.5års alderen. Hvir gale det var den eller den andre veien varierer, men enkelte ganger er det ganske intens preferanse.

 

Det vi gjorde var at jeg gikk bort innimellom , slik at kun pappaen var et alternativ. Om jeg gikk en tur, eller bare "gjemte meg" på soverommet med ei bok varierte.

 

Anonymous poster hash: 6d179...096

[Anonym bruker]

Helt normalt og du må faktisk forlate huset.

Hos oss stakk jeg til naboen og mannen hadde besøk av bror.

Han spurte om onkel eller pappa skulle legge. Hun tenkte ikke engang tanken på å hyle på mamma hun var bare veldig sikker på at onkel IKKE skulle legge så da valgte hun pappa LETT.

La henne velge hva hun vil men du er ikke en valgmulighet.

 

Anonymous poster hash: c4727...a49

[Modesty Blaise.]

Det er ikke datteren vår sitt valg. Hun har hatt noen sånne perioder, og vi har ikke latt henne velge.

Vil du ikke at pappa skal lese, neivel da blir det ikke noe lesing. Osv..

 

Hun får ikke lov til å bestemme der hva som er greit eller ikke. Hun har også ganske kjapt forstått at slike ting ikke er oppe til diskusjon...

[Anonym bruker]

Gutten min er 3 år å er fortsatt sånn!

Faren gjorde den fæle tabben å slo av lyset når han skulle legge seg,å da hylskriker han:

"NEEEIIII!! Mamma skal gjøre det!! "

Her blir det verre når han er trøtt,da er det kun mamma som gjelder.

På dagtid er han heldigvis greiere å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 1490e...609

[Anonym bruker]

Hjelpes! Lar dere virkelig barna opptre som diktatorer? Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 34ba9...4f1

[Mamma_til_2]

Her var det og slike perioder men barnet måtte fint finne seg i at far og hadde noe og si, jeg kunne ikke stå på pinne hele døynet! Du må bare gi beskjed om at pappa kommer, pappa gjør osv og så får far gjøre det uten og bli oppgitt sur eller gi opp pga av barnets oppførsel, det gjelder deg og du må la far og barn bli enige og holde deg unna.

[Anonym bruker]

Vesla på 21 mnd er sånn. Slår hun seg helt vrang går jeg ut av rommet så MÅ pappaen hjelpe. Det blir godtatt til slutt det også. Barnet bestemmer ikke.

 

Anonymous poster hash: a6ff4...b3e

[Anonym bruker]

Da er det på tide at mamma tar seg en uke ferie uten mann og barn.

 

Anonymous poster hash: d4be6...f1c

[skjotta]

Her i huset vet vi voksne at både mamma og pappa er mer enn gode nok og minsten har ikke stemmerett enda.

[Anonym bruker]

Det går i bølger, her svinget vi mellom å være ekstremt pappadalt, ekstremt mammagutt, og veldig nøytralt innstilt.

 

Vi imøtekommer hans ønsker til en viss grad, men til syvende og siste er det viv voksne som bestemmer. Men det hjelper at vi begge reiser en del/jobber overtid, slik at rotasjonen skjer at seg selv. Er pappa i London, hjelper det ikke at "bare pappa kan"... Skulle vi hatt et veldig regelmessig liv ville vi innført en fast rotasjon.

 

På fritiden sørger vi at han bruker en del tid alene med den av oss som har vært mest borte ila uken.

 

Anonymous poster hash: 934a8...391

[Anonym bruker]

Her har det vært helt uaktuelt å la barnet bestemme sånne ting. Det er også veldig viktig å ikke vise at du blir berørt av skrikingen hennes. Bare støtt pappaen og snakk positiv om ham. Gå gjerne og klem og kyss ekstra mye på ham framfor henne for å vise hvor god han er å være i nærheten av.

Anonymous poster hash: 26952...db3