Drepte babyen sin pga fødselsdepresjon

[Anonym bruker]

For en forferdelig trist sak

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article914641.ece

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

[Anonym bruker]

Psykose og depresjon er ikke det samme, det er få av de deprimerte som blir psykotisk.

Anonymous poster hash: d6b6b...dcd

[Sint naken biltyv]

Jeg er målløs for første gang i mitt liv... Herregud

[¤Hippie¤]

Herregud.. Angrer på at jeg leste. Hadde/har selv fødselsdepresjon, men tenkte aldri på å ta livet av barnet. Selv om det tydeligvis skjer noen, føler jeg det blir litt feil å sammenligne depresjon med psykose, der ligger det nok mer bak.

[Anonym bruker]

Stakkars barnefaren! Tenk å få høre at sønnen hans er knivstukket å at det var moren til barnet som gjorde det..

Skjønner godt at han ikke vil ha mer kontakt med hun.

Samtidig så var selvsagt ikke mor frisk når hun gjorde dette,så må være helt grusomt for henne også.

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

[Anonym bruker]

Jeg hadde selv fødselsdepresjon å fikk spørsmål av legen om jeg hadde tanker om å skadet barnet mitt.

Jeg ble helt sjokkert av at han i hele tatt kunne spørre meg om noe så grusomt,men skjønner nå hvorfor sånne spørsmål er viktig.

Hadde heldigvis ingen tanker om å skade verken sønnen min eller meg selv.

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

[Gjest]

Takk for at kvelden ble ødelagt nå Må inn lille vakre og gi han et nuss på kinnet her.

[Anonym bruker]

Jeg hadde fødselsdepresjon (ble fulgt opp) håpet hver kveld at barnet bare skulle dø i krybbedød, naturlig, var like lei meg og skuffet hver gang han våknet levende. Snakket med psykologen om dette selvfølgelig, men jeg var ikke i psykose for jeg hadde samvitighet og fornuft til å tenke at dette var bare depresjonen og tankene som snakket og at jeg aldri ville gjøre ord til handling. Disse månedene var barnefaren hjemme 24/7 for å holde et øye med meg fordi jeg turte ikke å være alene med babyen om jeg skulle få et innfall. Min behandling gikk ut på at jeg kun skulle kose meg med babyen så hadde far alt ansvar for ting jeg ikke ville/orket å gjøre. Det fungerte fint, husker det første halvåret som positivt kun fordi jeg var så heldig å ha barnefaren hjemme i sykemelding for å ta seg av meg og baby

 

Anonymous poster hash: 09651...400

[Anonym bruker]

Jeg tenkte hele tiden at det pga babyen jeg er så deprimert å at livet kommer til å bli normalt igjen når jeg ikke lenger har han.

Jeg tenkte aldri på å skade han men tenkte seriøst på å gi fra meg barnet mitt.

Heldigvis hadde jeg mye støtte i foreldrene mine så tok over mye av omsorgen for barnet de tre første månedene for de så hvor deprimert jeg var.

Så fort sønnen min var i samme rom som meg så ble jeg urolig i hele kroppen,for så å bli helt rolig igjen når han ikke var i samme rom.

Heldigvis gikk det over når han var ca 4 mnder å da begynte også morsfølesen å komme gradvis.

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

[Anonym bruker]

Overskriften din er misvisende. Du skriver fødselsdeprisjon. Dette er en fødselspsykose. I psykose gjør man ting man ikke har kontroll på

 

Anonymous poster hash: 55926...d7d

[Anonym bruker]

Overskriften din er misvisende. Du skriver fødselsdeprisjon. Dette er en fødselspsykose. I psykose gjør man ting man ikke har kontroll på

 

Anonymous poster hash: 55926...d7d

Er nok mange med fødseldepresjon som ikke heller har kontroll på hva de gjør..

 

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

[Anonym bruker]

 

 

Overskriften din er misvisende. Du skriver fødselsdeprisjon. Dette er en fødselspsykose. I psykose gjør man ting man ikke har kontroll på

 

Anonymous poster hash: 55926...d7d

Er nok mange med fødseldepresjon som ikke heller har kontroll på hva de gjør..

 

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

Det er alikevel feil å bruke det begrepet.

 

 

Anonymous poster hash: 55926...d7d

[Anonym bruker]

Herregud.. Angrer på at jeg leste. Hadde/har selv fødselsdepresjon, men tenkte aldri på å ta livet av barnet. Selv om det tydeligvis skjer noen, føler jeg det blir litt feil å sammenligne depresjon med psykose, der ligger det nok mer bak.

Det er ingen som sammenlikner psykose med depresjon. Dette dreier seg om en kvinne med alvorlig depresjon etter fødsel, og det er ikke sjeldent at alvorlig depresjon inneholder psykotiske elementer.

 

Anonymous poster hash: 375b5...057

[Anonym bruker]

 

 

Overskriften din er misvisende. Du skriver fødselsdeprisjon. Dette er en fødselspsykose. I psykose gjør man ting man ikke har kontroll påAnonymous poster hash: 55926...d7d

Er nok mange med fødseldepresjon som ikke heller har kontroll på hva de gjør..Anonymous poster hash: 8b176...bfe

Det er alikevel feil å bruke det begrepet. Anonymous poster hash: 55926...d7d

Hvorfor det? Dette dreier seg helt tydelig om en kvinne som hadde en alvorlig depresjon. En alvorlig depresjon er ikke sjeldent preget av psykose. Hun hadde nok en fødselsdepresjon med psykose,

 

Anonymous poster hash: 375b5...057

[Anonym bruker]

 

 

Overskriften din er misvisende. Du skriver fødselsdeprisjon. Dette er en fødselspsykose. I psykose gjør man ting man ikke har kontroll på

 

Anonymous poster hash: 55926...d7d

Er nok mange med fødseldepresjon som ikke heller har kontroll på hva de gjør..

 

Anonymous poster hash: 8b176...bfe

Det er alikevel feil å bruke det begrepet.

 

 

Anonymous poster hash: 55926...d7d

 

 

Det står jo at fødselsdepresjon kan føre til fødselspsykose.

 

Kvinnen som blir intervjuet sier jo selv at hun var dypt deprimert, før hun gled helt inn i en egen verden av psykose.

Hun hadde altså en fødselsdepresjon i bunn.

 

Det er slett ikke feil å bruke det begrepet. Fødselsdepresjon kan potensielt føre til psykose, og man kan ikke på forhånd si hvem som vil kunne oppleve en slik tilstand. Man må ta fødselsdepresjon på største mulige alvor. Utrolig mange opplever fødselsdepresjon, men ingen tror selv at de er i stand til å ta livet av sitt eget barn. Likevel er det flere som gjør nettopp det. De fleste gjør det naturligvis ikke, men noen. At mor har denne tilstanden kan også skade barna på ander måter enn rent fysisk. I noen tilfeller vil det være riktig og nødvendig å bryte inn i disse familiene. Dette krever et våkent nettverk og helsevesen.

 

Grusom sak, så undelig trist for alle parter. Jeg syns selvfølgelig synd på kvinnen, hun var ikke frisk, men hjertet mitt blør for andre omsorgspersoner rundt barnet.

 

Anonymous poster hash: a968e...493

[me_87]

Dette var forferdelig å lese om!

Hadde det vært meg så hadde jeg aldri kunne tilgitt meg selv :S

Det viser hvor viktig det er å få hjelp når du er deprimert!

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Overskriften din er misvisende. Du skriver fødselsdeprisjon. Dette er en fødselspsykose. I psykose gjør man ting man ikke har kontroll påAnonymous poster hash: 55926...d7d

Er nok mange med fødseldepresjon som ikke heller har kontroll på hva de gjør..Anonymous poster hash: 8b176...bfe

Det er alikevel feil å bruke det begrepet. Anonymous poster hash: 55926...d7d

Hvorfor det? Dette dreier seg helt tydelig om en kvinne som hadde en alvorlig depresjon. En alvorlig depresjon er ikke sjeldent preget av psykose. Hun hadde nok en fødselsdepresjon med psykose, Anonymous poster hash: 375b5...057

Er du psykiater?

[Anonym bruker]

På 8.3.2015 den 23.07, Pashla skrev:

Er du psykiater?

Slutt med alle avsporingene!

Anonymkode: dd665...b23

[Anonym bruker]

På ‎08‎.‎03‎.‎2015 den 20.23, Anonym bruker skrev:

Psykose og depresjon er ikke det samme, det er få av de deprimerte som blir psykotisk.

 

Anonymous poster hash: d6b6b...dcd

 

Dette er riktig.

Anonymkode: dc4a0...076

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slutt med alle avsporingene!

Anonymkode: dd665...b23

Slutt med å dytte opp tråder som er 3,5 år gamle

Anonymkode: dfcbe...322

[Anonym bruker]

På ‎08‎.‎03‎.‎2015 den 22.17, Anonym bruker skrev:

Hvorfor det? Dette dreier seg helt tydelig om en kvinne som hadde en alvorlig depresjon. En alvorlig depresjon er ikke sjeldent preget av psykose. Hun hadde nok en fødselsdepresjon med psykose,

 

Anonymous poster hash: 375b5...057

Det er feil.

Over 80 % av med fødseldepresjon får ikke psykotiske symptomer. Ved "vanlig" alvorlig depresjon så er det ca 8% som får dette i løpet av livet, og 90% av disse vil heller ikke oppleve psykotiske symptomer. 

Det er med andre ord ikke vanlig med psykotiske symptomer.

Anonymkode: dc4a0...076

[Anonym bruker]

Jeg utviklet fødselsdepresjon. Alt var i skjønneste orden, men når barnet ble født fant vi ut at hn hadde en fysisk misdannelse på kroppen. man kunne se det. Følte meg plutselig ikke like ‘forelska’ og glad i nurket mitt og jeg gråt HVER gang sykepleierne gikk ut av rommet og jeg var alene. Fordi jeg hadde så dårlig samvittighet og følte samtidig at det var min feil hn ikke ble født slik som hn ‘’skulle’’. Det ble enda verre med alle bekymringene misdannelsen medførte. Og enda verre når svigerforeldrene mine tok all oppmerksomheten fra oss foreldre og trampet på meg slik at jeg følte at mitt barn var allemannseie.

Jeg ga babyen min masse kos og all omsorg hn trengte. Det var når babyen gråt at jeg kjente på det at jeg angret på at jeg fikk barn og hadde lyst å gå ut og legge hn i grøfta eller kaste hn. Hadde bare ikke lyst å ha baby i hus. Hver gang babyen lå på brystet mitt og sov, druknet jeg i dårlig samvittighet for de tankene jeg hadde og følelsene jeg kjente ovenfor barnet mitt. 

Når barnet mitt var 6 mnd så var det som en bølge med intens og varm følelse ble slått inn kroppen min mens hn lå vedsiden av meg og sov. Jeg begynte å strigråte og sa til meg selv at hn var den fineste, søteste og beste lille skapningen som har hendt meg.  

Det var fødselsdepresjonen som plutselig løsnet. ❤️

Anonymkode: d50ba...91f

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg utviklet fødselsdepresjon. Alt var i skjønneste orden, men når barnet ble født fant vi ut at hn hadde en fysisk misdannelse på kroppen. man kunne se det. Følte meg plutselig ikke like ‘forelska’ og glad i nurket mitt og jeg gråt HVER gang sykepleierne gikk ut av rommet og jeg var alene. Fordi jeg hadde så dårlig samvittighet og følte samtidig at det var min feil hn ikke ble født slik som hn ‘’skulle’’. Det ble enda verre med alle bekymringene misdannelsen medførte. Og enda verre når svigerforeldrene mine tok all oppmerksomheten fra oss foreldre og trampet på meg slik at jeg følte at mitt barn var allemannseie.

Jeg ga babyen min masse kos og all omsorg hn trengte. Det var når babyen gråt at jeg kjente på det at jeg angret på at jeg fikk barn og hadde lyst å gå ut og legge hn i grøfta eller kaste hn. Hadde bare ikke lyst å ha baby i hus. Hver gang babyen lå på brystet mitt og sov, druknet jeg i dårlig samvittighet for de tankene jeg hadde og følelsene jeg kjente ovenfor barnet mitt. 

Når barnet mitt var 6 mnd så var det som en bølge med intens og varm følelse ble slått inn kroppen min mens hn lå vedsiden av meg og sov. Jeg begynte å strigråte og sa til meg selv at hn var den fineste, søteste og beste lille skapningen som har hendt meg.  

Det var fødselsdepresjonen som plutselig løsnet. ❤️

Anonymkode: d50ba...91f

❤️

Anonymkode: 0fd2f...4a9

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Slutt med å dytte opp tråder som er 3,5 år gamle

Anonymkode: dfcbe...322

Sorry så ikke at det var en gammel tråd.

Anonymkode: dd665...b23

[Anonym bruker]

ingen symati for henne, men lille Nicolas ❤️

Anonymkode: 05766...85b