Flere som har kuttet ut foreldrene sine?

[Anonym bruker]

Her har jeg gjort det i dag, selv om det er skummelt - jeg har ikke noe annen familie eller venner. Men nok er noen ganger nok. Jeg er drittlei alle løgnene, kritikken og dobbeltmoralen, mens de selv mener at de er perfekte. Jeg ble fysisk og psykisk mishandlet av mine foreldre i årevis, min mor foretrakk å være hjemmeværende til jeg var 18 for å kontrollere hver eneste bevegelse jeg foretok meg, selv om vi ikke hadde råd til klær til meg eller ordentlig mat. Da jeg ble forelsket i en gutt i en alder av 13, fortalte hun meg at denne gutten gikk og baksnakket meg til kameratene. Dette var ren løgn for å få meg til å slutte å like gutten, fordi hun syntes at jeg ikke skulle ha noe kjæreste før jeg var 25 og ferdig utdannet. Jeg var 1.70 og veide 48 kilo, likevel ble jeg fortalt hver dag at jeg ikke skulle spise så mye, at jeg hadde flesk her og der. Hvis jeg ikke gjorde som de sa så ble jeg dratt etter håret og kalt ting som drittunge, idiot osv. Bursdager fikk jeg ikke lov å feire, og heller ikke dra på besøk i andre sine bursdager. Jeg ble mobbet på skolen, men foreldrene mine mente det var min feil fordi jeg var så rar. Jeg ble fortalt at jeg var stygg og uattraktiv, for at jeg ikke skulle tenke en gang på å få meg kjæreste eller flørte med gutter. Jeg ble misbrukt av min egen lærer i en alder av 14, først fikk jeg beskjed om at jeg lyver og fantaserer, og så at jeg sikkert oppmuntret ham til dette.

 

Etter at jeg fant meg samboer og flyttet ut og på motsatt side av landet i en alder av 18, fikk pipa en annen lyd. Da ble de plutselig kjempeengasjert, støttende, skulle involvere seg i barnebarn. Likevel, hver gang min mor så meg så sa hun at jeg hadde lagt meg ut (gikk fra 48 anorektiske kilo til 52, så ja, var sikkert veeeldig feit), at jeg måtte slanke meg. Hun kritiserte alt ved min barneoppdragelse, men pakket det inn som "velmenende" råd. Hun valgte også å støtte meg økonomisk da jeg ble alene med to, siden de hadde mye mer romslig økonomi enn meg. Da jeg var singel fortalte hun meg at jeg oppførte meg som ei hore, kun fordi jeg hadde en fast elsker som jeg ikke bodde sammen med. Dette var altså mitt andre sexpartner i en alder av 27 år.

 

Så fant jeg meg ny samboer, vi giftet oss i fjor, og ingen av mine foreldre gadd å komme i bryllupet, de hadde mye viktigere ting å ta seg av. Da jeg ble gravid med nr 3 så ble jeg spurt hvorfor jeg ikke tok abort, det var da mye mer enn nok med 2 barn. Min mor skjulte mitt svangerskap og fødsel fra sine venninner, samtidig som de fleste blir jo stolte bestemødre når de får barnebarn. Hun sa hun var redd for reaksjoner fra venninnene sine på at jeg var gravid igjen og fikk enda et barn.

 

I dag toppet det seg. Hun kritiserte meg igjen for barneoppdragelsen, syntes jeg var for streng (ga guttungen dataforbud i 1 uke fordi han kjøpte noe spill jeg ikke godkjente), og da jeg sa at de heller ikke var helt tilgivende hele tiden mens jeg vokste opp, kom hun med flere episoder fra min barndom der jeg gjorde noe på trass (som alle andre barn). Da jeg konfronterte henne med at jeg faktisk ble banket opp på grunn av disse episodene, så sa hun at det var løgn, at jeg hadde lykkelig barndom og at jeg ikke måtte fokusere på det negative. Jeg la på røret og synes at NÅ er det nok. De får leve lykkelig i sin lille boble og tro at de er perfekte. De kan komme med rasistiske uttalelser om andre folk til hverandre, kritisere og slenge dritt, men uten meg involvert.

 

Og før dere sier at de sikkert har hatt grunn til å kritisere meg hele tiden - jeg har aldri prøvd å røyke, aldri vært full, hadde ikke sex før jeg var 19 og traff min første samboer. Jeg har mastergrad med videreutdanning, god fast jobb, eget hus, egen bil og følger opp barna på en god måte.

Anonymous poster hash: d2af4...31e

[Anonym bruker]

Høres ut som du burde kuttet de ut for lenge siden. Håper ting blir lettere uten de:)

 

Anonymous poster hash: 5f2cc...1db

[Anonym bruker]

Høres ut som du burde kuttet de ut for lenge siden. Håper ting blir lettere uten de:)

 

Anonymous poster hash: 5f2cc...1db

 

 

Det tror jeg også. Det som skremmer meg, er at jeg ikke har noe annen familie (bortsett fra mann og barn), og heller ingen venner. Men man blir vel vant til det meste hvis man går inn for det

 

Anonymous poster hash: d2af4...31e

[Sint naken biltyv]

De hadde jeg faktisk aldri snakket med igjen. Hadde ikke engang giddi å dra på sykehuset om de ble alvorlig syke eller dratt i begravelsen dems. Makan. Har du søsken?

[Anonym bruker]

Siden du har en god, fast jobb følger det vel etter hvert med venner fra den jobben?

Hvis ikke, kan du prøve og søke etter reservebestemor i avisen, eller begynne i en menighet (hvis dette ligger for deg)-

Anonymous poster hash: 72712...cb2

[Anonym bruker]

De hadde jeg faktisk aldri snakket med igjen. Hadde ikke engang giddi å dra på sykehuset om de ble alvorlig syke eller dratt i begravelsen dems. Makan. Har du søsken?

'

 

Har ingen søsken og heller ingen tanter, onkler eller besteforeldre.

 

Anonymous poster hash: d2af4...31e

[Anonym bruker]

Jeg synes du er kjempesterk HI! Du har vært igjennom MYE, og de fleste andre hadde bukket under for lengst. Alle ære til deg som har fikset både utdannelse, egen familie og økonomi oppi all dritten du har opplevd.

 

Foreldrene dine høres ikke helt gode ut. Ikke bare har de kontrollert, ignorert, mobbet og mishandlet seg, de har også oversett og latterliggjort overgrep utført av andre. De skulle ha vært i fengsel begge to!

 

Du har gjort helt rett i å kutte de ut. Ikke vurdér å "ta de tilbake", det kan umulig føre til noe godt. Bare tenk på deg selv og din egen familie. Kanskje kan du etterhvert ha overskudd til å "lete" etter venner når du slipper byrden av å ha disse kritiske menneskene i livet ditt? Du treffer nok andre voksne gjennom jobben din, og foreldremøter/sosiale treff gjennom barnehagen/skolen til barna. Kanskje kan du melde deg på hobby/kurs/aktiviteter der du bor, som kor, håndarbeid, tur/trimgrupper?

 

Ønsker deg alt det beste. Det fortjener du! ❤️

 

Anonymous poster hash: 238e8...8d7

[Anonym bruker]

Herregud!! Et under at du har holdt ut så lenge....

 

Gratulerer med din beslutning! Og lykke til med ditt nye liv

Tenker du og din familie vil få d mye bedre uten den negativiteten der!

 

Anonymous poster hash: 63de1...ab8

[Anonym bruker]

Wow, dette var sterk lesning. Stor klem til deg, og high five for at du setter foten ned 👊👍👏

Det høres ut som om du klarer deg helt fint uten noen så kritiske og lite sympatiske foreldre. Foreldre eier ikke sine barn, de er kun til låns, og her har du tatt et valg som er fullstendig berettiget!

 

Anonymous poster hash: 23619...ccb

[¤Hippie¤]

Du skal iallfall ikke ha vondt av at du ikke vil ha kontakt lenger!

Uff, får helt vondt. Har ei vennine som har vært i nesten samme situasjon, men hun er langt fra så sterk som deg. Hun har ingen utdannelse, lever stort sett på andre og fremtiden er ikke lys.

Så du skal ha mye respekt for alt du har fått til. Ønsker deg alt godt og lykke til😊

[Anonym bruker]

Ett under at du ikke har kutta de ut for lenge siden!!!

Anonymous poster hash: f5461...0a4

[Anonym bruker]

Vurderer faktisk kutte kontakt med mine jeg også. Blir så sliten av deg. Når vi ikke har kontakt er alt så mye bedre. 

Anonymous poster hash: 4e19e...cfd

[Anonym bruker]

 

Vurderer faktisk kutte kontakt med mine jeg også. Blir så sliten av deg. Når vi ikke har kontakt er alt så mye bedre. 

 

Anonymous poster hash: 4e19e...cfd

 

*Sliten av de. 

 

 

Anonymous poster hash: 4e19e...cfd

[Anonym bruker]

Kuttet ut min mor for over 9 år siden. Hun har ikke gjort en brøkdel av det du har opplevd. Dette burde du gjort for leeenge siden. God klem!

Anonymous poster hash: a6702...6a0