Flere som har det slik?

[Anonym bruker]

Familien er inne i en svært krevende situasjon, som for øvrig er midlertidig, men tøff. Masse ansvar, arbeid og stress faller på meg.

 

Jeg er så sliten,og tror vi har gjort det som er mulig å gjøre for å fordele arbeid/stress/aktiviteter osv. Jeg er ferdig kl 20.00 om kvelden, dvs rett etter at ungene er kommet seg i seng. Da legger jeg meg rett og slett. I tillegg har jeg nok utviklet et slags søvnproblem. Jeg vandrer rundt i rommet om natta, og våkner av mareritt om f.eks at jeg tror noen bryter seg inn i huset. Har skøyhøy puls av dette. Unger våkner om natta hele tiden og når jeg står opp om morgenen kjennes det ut som jeg er blitt kjørt over av en buss. Jeg går å biter tennene sammen og er øm i kjeven.

 

Problemet mitt er at jeg har lyst å grine hele tiden fordi jeg er så trøtt. Jeg har i tillegg fått påvist høyt blodtrykk hos legen, noe jeg tror skyldes i lite søvn og masse stress. Men jeg må klare å holde ut i 3 måneder til, da er alt "over".

 

Samtidig er mannen sliten, sur og grinete. Han har fått søvnproblemer pga av situasjonen og uansett hvor sliten han er så vil han ha sex. Jeg klarer virkelig ikke å ha sex etter kl 20.00 fordi jeg er sliten. Tar økta mer enn 2 min så er jeg lei, jeg fikser det virkelig ikke!

 

Jeg har til vanlig høy seksuell lyst, men pga av situasjonen vi nå er i så er min seksuelle lyst si fraværende. Dette skjønner ikke mannen, han har heller ingen forståelse for at jeg legger meg så tidlig. Han derimot legger seg mellom kl 12-03 om natta og klager og syter om at han er så sliten.

 

Det skal sies at han har ingen søvnproblemer når han er hjemme, men sliter med å sove i forbindelse med reise pga av jobb. Dette er noe som skal vare i 3 mnd til og han er borte 5 av 7 dager i uka.

 

Nå er jeg redd at kroppen min ikke klarer dette... Er ikke sikker på at forholdet klarer dette heller.

 

Noen som kjenner seg igjen? Kan ikke noen si at jeg skal klare dette??

Anonymous poster hash: 12b3d...08d

[Anonym bruker]

Ingen som har det slik eller kan gi meg noen oppmuntrende ord? Noen som har en ide om hva som kan gjøres?

 

 

Anonymous poster hash: 12b3d...08d

[Anonym bruker]

Det er tre måneder. Dette klarer dere. Mange forhold har skrantet i årevis, likevel klarer man å få det til å fungere. Så ikke gi opp!

 

Du er allerede i kontakt med legen. Er det mulig at du kan få noe å sove på en kort periode? Uten god søvn blir alt så mye tyngre. Jeg har full forståelse for at du ikke har sexlyst. Dette må bare mannen din få inn, om så med teskje. Samtidig skjønner jeg hans behov, og om dere klarer bør dere møtes på halvveien. Men gjør det sånn at sexen styrker samholdet og nærheten. Det kan fort bli omvendt.

 

Anonymous poster hash: 25ed8...d55