Dette sliter jeg med...Råd, noen?

[Anonym bruker]

Jeg opplever fra tid til annen å bli såret av andre mennesker. Jeg blir lei meg, får en ekkel følelse i magen og det gnager. Så tenker jeg at jeg må ta meg sammen og ikke la andre påvirke meg sånn, og jobber med å slippe det. Jeg kan føle at, ok, nå har jeg forsont meg med det, og det skal ikke plage meg mer, men så kan jeg senere den dagen eksplodere på mannen for en filleting. Det er ikke han som har gjort noe galt, det er jeg som overdramatiserer en liten ting. Jeg forstår inne helt selv hvorfor jeg blir så rasende. Men når jeg får tenkt meg om så kommer jeg frem til at det må jo være den tingen som såret meg tidligere den dagen som gjør at jeg ut av det blå får en sånn reaksjon. Jeg trodde jeg var over det, og så kommer følelsene til uttrykk senere. Hva tenker dere om dette? Hvordan blir jeg ferdig med ting, jeg tror jo at jeg er ferdig, men så kommer følelsesutbruddet og viser det motsatte....

 

Det er vel ikke bare jeg som kan bli såret og som lar det gå inn på meg? (Vet ikke hvordan jeg ikke skal la det gå inn på meg:/)

 

Anonymous poster hash: 4daac...9d4

[Anonym bruker]

Virker som om du kapsler inn frustrasjonen og lar den da få utløp mot noe uskyldig, i stedet for å bearbeide det og bli ferdig med det der og da. Jeg kan også være sensitiv som person og lett la meg såre i utgangspunktet, men livslærdom og mye refleksjon gjør at jeg har lært meg å la ting passere enklere. Jeg har for eksempel vært innom mindfulness og meditasjon. Det gjør underverker for kropp og sinn, kanskje du burde prøve noe sånn?

Dessuten har jeg også lært med årene at de færreste sårer andre med vilje og at det som regel bunner i misforståelser. Det er det selvsentrerte jeg-et som som regel blåser ting ut av proporsjoner. 

Anonymous poster hash: b2c31...6c8

[Anonym bruker]

 

Virker som om du kapsler inn frustrasjonen og lar den da få utløp mot noe uskyldig, i stedet for å bearbeide det og bli ferdig med det der og da. Jeg kan også være sensitiv som person og lett la meg såre i utgangspunktet, men livslærdom og mye refleksjon gjør at jeg har lært meg å la ting passere enklere. Jeg har for eksempel vært innom mindfulness og meditasjon. Det gjør underverker for kropp og sinn, kanskje du burde prøve noe sånn?

Dessuten har jeg også lært med årene at de færreste sårer andre med vilje og at det som regel bunner i misforståelser. Det er det selvsentrerte jeg-et som som regel blåser ting ut av proporsjoner.

 

Anonymous poster hash: b2c31...6c8

Takk for svar! Ja, dette høres riktig ut. Føler at jeg på sett og vis er emosjonelt litt umoden..? Som tar meg så lett nær av ting, og tenker at det betyr ikke noe om det er sagt med vilje eller ei. Fikk noe å tenke på av det du skrev.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 4daac...9d4