Rødmer

[Anonym bruker]

Jeg er så plaget med rødming... Det er så flaut!! Jeg er 37 år og er altså i noen situasjoner helt håpløs. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har altså begynt å rødme for en gutt på bare 20!! Jeg har absolutt ingen interesse for han, men må dessverre forholde meg til denne gutten daglig i jobbsammenheng. Huff. Er det noen som har noen gode tips hvordan jeg kan bli kvitt rødmingen? Jeg merker at når jeg først har begynt å rødme for noen, så rødmer jeg hele tiden.... Aner ikke hva heg skal gjøre... :-(

 

Anonymous poster hash: 6ff80...fd0

[Anonym bruker]

Sminke?

 

Anonymous poster hash: 8afbc...dcc

[Anonym bruker]

Jo mer du fokuserer på det, jo mer rødmer du.

 

Jeg rødmet masse før og syntes det var kjempepinlig.

 

Så fant jeg ut at å gå rundt å være redd for å rødme og være flau over å rødme, det ble veldig slitsomt, brukte så mye energi på det. Til slutt tok jeg en "alvorsprat" med meg selv, og fant ut at det beste jeg kunne gjøre for meg selv var å akseptere rødmingen. Ikke bare i hodet, men også i følelsene.

Jeg følte at jeg ikke hadde kontroll over rødmingen, så jeg tenkte at den var kommet for å bli. Orket ikke tanken på å bruke myyye energi på noe jeg følte jeg ikke kunne endre likevel. Så jeg bestemte meg for at om jeg rødmet så skulle jeg slutte å bry meg om det, det var en kroppslig reaksjon jeg ikke kontrollerte, og derfor så orket jeg ikke bli flau over det heller.

 

Det tok litt tid, men etter hvert forsvant rødmingen helt!

 

Jeg rødmet nylig fordi jeg sendte en melding på fb til helt, helt, helt feil person. Da rødmet jeg fra tærne til hårstråene på hodet. Etterpå fant jeg ut at jeg ikke husker sist jeg rødmet. Tror kanskje jeg rødmet en gang sammen med min eks for to år siden, men før det tror jeg det må ha vært noen år siden sist igjen. Om jeg har rødmet flere ganger i disse årene så har jeg faktisk ikke lagt merke til det.

 

Så jobb med deg selv, aksepter rødmingen fullt og helt. Ikke skader den noen, ikke er det farlig, det er bare litt farge som går bort ganske raskt. Aksepter den og så gir du den null fokus. "Ok, kommer jeg til å rødme nå så er det helt greit."

Det tar litt tid å omstille hodet, men jobber du aktivt med det så greier du det.

 

Overfor denne unge mannen så tenker jeg at det er noe ved ham som minner deg om tidligere reaksjoner. Selv om du overhodet ikke er interessert i ham så kan det være ting med ham som minner deg om gutter/menn du likte tidligere, noen du følte deg usikker sammen med, var tiltrukket av og følte deg klosset sammen med. Om du kommer på hva det er, så blir du nok også fortere kvitt det. "Åh, stemmer, han minner jo sååå om Ole som jeg var avstandsforelsket i som 17-åring."

Eller kanskje har han noe han sier, gjør, måte å være på som du normalt liker med en mann, en egenskap som tenner deg hos eldre menn "Åh, det er det, ja, det har jeg jo alltid vært svak for - hadde han vært 15 år eldre og jeg singel, kaaanskje, men nå er han jo bare valpen - men heldig er hun som får ham en dag."

Da avmystifiserer du ham, og da er det også mindre sjanse for å rødme.

 

Kjenner du rødmen komme, så bare aksepter den. For hver gang du gjør det blir det enklere.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 1b4f4...f7b

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd! Jeg sliter også med dette problemet. Det har bedret seg noe med årene ettersom jeg har blitt litt mindre sjenert og stoler mer på meg selv. Håper en gang å komme dit at jeg ikke bryr meg om det og kanskje dermed rødmer mindre.

 

Anonymous poster hash: 0ffde...893

[Anonym bruker]

Rødming har ofte sammenheng med sosial angst. Jeg var deprimert en periode, og fikk antidepressiva (som jo også gis mot sosial angst). Rødmingen min forsvant da jeg brukte Cipralex, og kom heldigvis ikke tilbake da jeg sluttet. Men det er sikkert et bedre råd som gis over her da, siden det er medisinfritt.

Anonymous poster hash: b2d1d...169

[Anonym bruker]

Jeg rødmer .. Og jeg tror det er fordi jeg muligens har sosial angst ? Jeg har rødmet i kassa på butikken (kø) flere ganger og nå har det blitt sånn at i flere år så får jeg en reaksjon når jeg kommer til kassa. Begynner å kaldsvette og rødme som en gris? Blir svimmel,: nettopp fordi jeg er REDD for å rødme. Så såklart KOKER jeg jo over ! Tør nesten ikke gå på butikken lenger uten at jeg er nysminka og føler meg pen nok. Da har jeg selvtillit nok til å ikke rødme (tror jeg).:.

 

I tillegg hemmer dette meg på jobb. Jeg tør ikke snakke i mellomstore forsamlinger (5 mennesker +) -fordi jeg rødmer dersom de ser på meg. Får helt hjerteklapp, stammer og blir helt satt ut:( er spesielt disse to situasjonene.. Kommer noen for å levere barna her uforberedt og det ikke kanskje er "ryddig nok" eller fint nok hvis det litt finere mennesker -så får jeg panikk og rødmer og blir helt svimmel..

Hater oppmerksomhet (jeg er vel ikke under gjennomsnittet pen for å være helt ærlig, og jeg får veldig mye oppmerksomhet ute -jeg hater det og legger veldig godt merke til det.. Vil ikke at noen skal se på meg !!!! )

 

Aå forstår godt hvordan du har det. Er helt jævlig når det setter inn. Ikke gir det seg me det første heller

 

Anonymous poster hash: 37c49...43a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Ja, den rødmingen er virkelig plagsom. Men, det har heldigvis blitt noe bedre med årene. Før rødmet jeg bare noen snakket til meg. Nå er det mer utvalgte situasjoner, eller mennesker som får meg til å rødme. Slik som han unge gutten, og det er jo kjempe pinelig. Jeg vil jo ikke at han skal tro jeg er forelsket i han (det er jo helt absurd!!).... Når jeg har møtt han, merker jeg at jeg prøver å ikke smile så mye, men ser ofte bort, er på vei ut døra eller blir veldig opptatt av telefonen. Uff, han må jo synes jeg er skikkelig rar.... Men, jeg skal ta til meg rådet. Neste gang jeg ser han skal jeg se han inn i øynene, smile og opptre helt normalt, og så får rødmingen bare stå til!!

 

Da jeg startet opp i jobben, rødmet jeg også mye. Et godt råd jeg har til dere andre som sliter med det samme som meg er det å være åpen om det. Bare si: uff, nå kjenner jeg at jeg rødmer. Det gjør jeg hele tiden, - helt uten grunn - så ikke la det distrahere dere. Etter at jeg sa det på den måten, har så og si rødmingen forsvunnet. Og om jeg rødmer for de andre på jobb, så er det helt greit. 

 

Men, tilbake til han på 20 så vet ikke han noen ting om dette. Føler jo det blir helt feil å fortelle han om dette. Han jobber sammen med 4 andre 20 åringer, og de rødmer jeg jo ikke for. Tror ikke han kommer til å forstå om jeg snakker om rødming til han.... Nei, jeg får begynne i morgen å tøffe meg opp Takk for gode råd, #3.  

Anonymous poster hash: 6ff80...fd0