Gå til innhold

Hvorfor gidde å finne på noe med treåringen??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Å kle på er grusomt, og fører til gråt og hyl. Å gå til bilen fører til gråt og hyl når hun ikke får lov til å bruke 30 min på 3 meter. Å ta på selene fører til anklagelser om vold, og medfører ti minutters gråt. Å ankomme medfører en ny spasertur, og ender ofte med en treåring som gjerne legger seg ned midt på en trafikkert parkeringsplass.

Å avslutte ender med gråt fordi hun ikke vil hjem, og jeg må som regel bære.

Hvorfor gidder jeg? Hvorfor går jeg på med nytt pågangsmot hver dag? Hvorfor holder jeg meg ikke bare inne og skåner meg selv for slike opplevelser?!

 

Anonymous poster hash: 5f51e...40e

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Da hadde jeg holdt meg hjemme og forklart at du ikke kan ta henne med ut når hun lager så mye trøbbel. Hvis hun lover bot og bedring, men allikevel slår seg vrang på et punkt i løpet av turen, ville jeg rolig snudd og dratt hjem igjen. Trengs ikke mange slike runder før de lærer.

 

Anonymous poster hash: 96ac6...a61

Skrevet

Hadde også gjort som hun over her, nulltoleranse for bråk og tull. Hvis hun vil at du skal finne på noe moro med henne får hun oppføre seg, hvis ikke blir dere hjemme samma søren hvor kjedelig det er.



Anonymous poster hash: 6392f...cf7
Skrevet

Kan dere ikke bare gå utenfor døren og bruke de 30 minuttene hun ønsker på å gå 3 meter da, så snu og gå tilbake, så har dere ihvertfall fått luftet dere litt. Trenger ikke være så store planer bestandig.

 

 

 

Anonymous poster hash: a7426...cb0

Skrevet

Å nok en gang blir jeg påminnet om hvor lett 3 åringen min er med å gjøre :) 



Anonymous poster hash: 822db...e1b
Skrevet

 

Å nok en gang blir jeg påminnet om hvor lett 3 åringen min er med å gjøre :)

 

Anonymous poster hash: 822db...e1b

Det samme tenkte jeg med min den gang 3 åring. -SÅ snudde det visst. Bare sånn for å advare 😜

 

Anonymous poster hash: 5efc8...e25

Skrevet

hjelp sier bare jeg ette hadde jeg aldri funnet meg i.

 

Anonymous poster hash: 54b84...b13

Skrevet

Men sånn kan dere jo ikke ha det! I stedet for å kjøre noe sted ,ta en rusletur på utsiden,

spiller ingen rolle hvor langt dere kommer, mye gøy å sepå for en 3åring overalt.

Ang påkledning la henne hyle, men ikke la det påvirke deg, kle på og prøv å være positiv.

Om hun skaper seg når dere er ute, gå rett hjem igjen, ikke bli sint eller sur, bare ta henne med deg og si at så lenge du gjør sånn og sånn ,må vi hjem igjen.

Skryt av henne når hun gjør noe bra, så ikke det bare blir klaging.

 

Vær konsekvent når hun legger seg ned, slår seg vrang eller hyler.

Inn i bilen og rett hjem.

 

En på tre år burde kunne gå på tur uten at verden raser sammen.

 

Anonymous poster hash: c7a66...596

Skrevet

Da hadde jeg holdt meg hjemme og forklart at du ikke kan ta henne med ut når hun lager så mye trøbbel. Hvis hun lover bot og bedring, men allikevel slår seg vrang på et punkt i løpet av turen, ville jeg rolig snudd og dratt hjem igjen. Trengs ikke mange slike runder før de lærer.

 

Anonymous poster hash: 96ac6...a61

Enig. Lurer også på hvorfor du gidder. Hadde aldri funnet meg i noe sånt.
Skrevet

Det samme har jeg tenkt mange ganger og. Hvorfor gjør han så jeg må kjempe så hardt for å få gjennomført noe jeg gjør bare for hans skyld? Og hvorfor gjør jeg det likevel?

 

Ser jo nå når jeg tenker over det og ser svarene her at jeg er altfor redd for å la ting få konsekvenser. Jeg får meg aldri til å avlyse eller avbryte morsomme ting pga dårlig oppførsel, for jeg får så dårlig samvittighet! Men egentlig er det jo mangelnde oppdragelse jeg bør ha dårlig samvittighet for...

 

Vet ikke om det samme gjelder for deg HI, men jeg skal i alle fall prøve å skjerpe meg nå!



Anonymous poster hash: d818d...4cf
Skrevet

Hadde virkelig ALDRI aksepter slik oppførsel, en normalt utviklet 3-åring skjønner godt at det får konsekvenser når de ikke kan oppføre seg.

 

I dag f.eks spurte jeg min jente om hun ville ha parkdressen eller allværsbuksen, når hun da surver og gjør seg til, ikke vet og alt er galt så henger jeg ganske enkelt begge deler opp igjen og setter meg i stuen. Når hun da kommer ut i stuen og ser meg lese avisen spør hun jo om vi ikke skulle ut å leke med sparkesykkelen, da svarer jeg at det kan vi gjerne gjøre, men hun nektet jo å kle seg så da går ikke det. Da vil jeg heller slappe av å lese avisen, så får du gå og finne noe å leke med her inne. Jammen, jeg vil ut sier hun da, og jeg sier at da må du jo kle på deg uteklær uten å være vrang og vanskelig....

 

Så vi prøver igjen, og denne gangen går det helt fint å kle seg ;)

 

Samme da 6-åringen og en venninne står og skuler ute her i dag, det er INGENTING å gjøre, alt er KJEEEEEDELIG. Jeg forslår noen ting, dere kan huske, leke med en ball, sparke med sparkesykkelen eller tegne med gatekritt. Da vil den ene ditt og den andre datt, begge står der og er sure og grinete. Javel, sier jeg, da får xx (venninnen) gå hjem også får du gå inn, da blir det ikke mer vennebesøk i dag når dere tydeligvis ikke har det noe greit sammen i dag. Så snur jeg ryggen til og ordner litt med noe annet, 2 min senere leker de fint sammen igjen.

 

Det har noe med å ikke dille å gjøre, ikke la de holde på med den oppførselen. Jeg har aldri vært redd for å avlyse morsomme ting, snu og reise hjem e.l. om de ikke oppfører seg. Sånn sinna trassoppførsel overser jeg bare, er det noen som legger seg på gulvet og skriker fordi de ikke vil kle seg her så går jeg bare å gjør noe annet. Vi har fire barn ganske tett og har ikke tid eller lyst til å dille med sånn oppførsel. Alle her har forstått ganske fort at om de gjør sånt så går jeg heller og hjelper en søster eller bror som er mer samarbeidsvillig, og det er ganske kjedelig å ligge på gulvet å orme seg når de ikke får noen respons på det altså...



Anonymous poster hash: a7426...cb0
Skrevet

 

Hadde virkelig ALDRI aksepter slik oppførsel, en normalt utviklet 3-åring skjønner godt at det får konsekvenser når de ikke kan oppføre seg.

 

I dag f.eks spurte jeg min jente om hun ville ha parkdressen eller allværsbuksen, når hun da surver og gjør seg til, ikke vet og alt er galt så henger jeg ganske enkelt begge deler opp igjen og setter meg i stuen. Når hun da kommer ut i stuen og ser meg lese avisen spør hun jo om vi ikke skulle ut å leke med sparkesykkelen, da svarer jeg at det kan vi gjerne gjøre, men hun nektet jo å kle seg så da går ikke det. Da vil jeg heller slappe av å lese avisen, så får du gå og finne noe å leke med her inne. Jammen, jeg vil ut sier hun da, og jeg sier at da må du jo kle på deg uteklær uten å være vrang og vanskelig....

 

Så vi prøver igjen, og denne gangen går det helt fint å kle seg ;)

 

Samme da 6-åringen og en venninne står og skuler ute her i dag, det er INGENTING å gjøre, alt er KJEEEEEDELIG. Jeg forslår noen ting, dere kan huske, leke med en ball, sparke med sparkesykkelen eller tegne med gatekritt. Da vil den ene ditt og den andre datt, begge står der og er sure og grinete. Javel, sier jeg, da får xx (venninnen) gå hjem også får du gå inn, da blir det ikke mer vennebesøk i dag når dere tydeligvis ikke har det noe greit sammen i dag. Så snur jeg ryggen til og ordner litt med noe annet, 2 min senere leker de fint sammen igjen.

 

Det har noe med å ikke dille å gjøre, ikke la de holde på med den oppførselen. Jeg har aldri vært redd for å avlyse morsomme ting, snu og reise hjem e.l. om de ikke oppfører seg. Sånn sinna trassoppførsel overser jeg bare, er det noen som legger seg på gulvet og skriker fordi de ikke vil kle seg her så går jeg bare å gjør noe annet. Vi har fire barn ganske tett og har ikke tid eller lyst til å dille med sånn oppførsel. Alle her har forstått ganske fort at om de gjør sånt så går jeg heller og hjelper en søster eller bror som er mer samarbeidsvillig, og det er ganske kjedelig å ligge på gulvet å orme seg når de ikke får noen respons på det altså...

 

Anonymous poster hash: a7426...cb0

 

 

Høres flott ut, og jeg skal absolutt prøve dette når det er noe gøy vi skal. Men hva gjør du når sånne situasjoner oppstår når dere bare MÅ dra et sted? Skulle gjerne hatt noen tips der også. :)

 

Ikke HI, men hun som har samme problem. :P

 

Anonymous poster hash: d818d...4cf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...