drittlei dating ting nå

[Anonym bruker]

Jeg møtte en gutt for 2 uker siden nå og det var akkurat som at vi hadde vært sammen i evigheter, Alt var fantastisk og vi hadde egentlig ikke lyst til å dra fra hverandre men måtte pga div ting. 

 

Før jeg møtte han sa han jo alt jeg ønsket og dum som er trodde jeg på han. Det eneste jeg ikke trodde så mye på var når han sa han elsket meg..da ble jeg litt forsiktig. Men han sa så mange andre ting som gjorde at jeg tenkte endelig en som vil det samme som meg. 

 

Uka etter vi møttes gledet vi oss til å prate med hverandre. Han er sånn som jobber turnus så han har nå hatt fri en uke og vi bor ett stykke fra hverandre og da har han vært nesten helt umulig å få tak i. Jeg føler alt har falt i grus. For jeg var så vant med å prate med han veldig ofte og da gå fra nesten hele tiden til veldig sjeldent har vært veldig rart og vanskelig for meg for jeg har altfor mye tid til å tenke. 

Han sier mange fine ting til meg enda, men føler jeg ikke får nok og jeg kan bli litt irritert på han. Er nå i den følsomme perioden min og noe som gjør alt mye verre. 

 

Føler meg nesten desperat. Det er jo sånn jo mindre han prater med meg jo mer vil jeg han skal prate med meg og har kanskje sendt litt flere meldinger enn jeg burde men har forklart meg på det så det skal være greit. 

 

Han sier han vil møte meg igjen og burde bare slappe av egentlig. Men skjønner ikke helt hvordan det kan gå fra så mye til så lite. Hvordan det kan gå fra å at han blir bekymret når jeg ikke svarer til at jeg føler meg helt gal i hodet. 

Spurte hvordan han ville følt det hvis jeg var sånn som han og da sa han at han hadde blitt bekymret og lurt på hva som skjedde og han skulle skjerpe seg men det har han ikke. 

 

Går igrunnen ut ifra at han ikke er så interessert og jeg vet jeg er litt drama, men er altfor mye alene og tenker så alt alt alt for mye at det gjør vondt. Vil bare at det skal ordne seg for meg engang og..

 

måtte bare få ut litt frustrasjon

Anonymous poster hash: 6e834...f8b

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Men kjære deg, nå må du trekke pusten dypt og legge fra deg mobilen for en stund. Dere har "kjent" hverandre i to uker..det høres ut som dere har vært sammen i ett år. Du legger nok litt for mye i det, altså at han er vanskelig å få tak i, men uansett kan det være lurt av deg å ta 10-15 skritt tilbake!

 

Jeg forstår hvor altoppslukende det kan være, men det blir også hva man gjør det til!

 

En annen ting er at jeg ser varsellampene lyse noe veldig når jeg leser at han allerede har sagt "Jeg elsker deg", det er faktisk veeeldig merkelig å si så tidlig. Sa han dette før eller etter dere (evnt?) hadde sex?

[Anonym bruker]

Men kjære deg, nå må du trekke pusten dypt og legge fra deg mobilen for en stund. Dere har "kjent" hverandre i to uker..det høres ut som dere har vært sammen i ett år. Du legger nok litt for mye i det, altså at han er vanskelig å få tak i, men uansett kan det være lurt av deg å ta 10-15 skritt tilbake!

 

Jeg forstår hvor altoppslukende det kan være, men det blir også hva man gjør det til!

 

En annen ting er at jeg ser varsellampene lyse noe veldig når jeg leser at han allerede har sagt "Jeg elsker deg", det er faktisk veeeldig merkelig å si så tidlig. Sa han dette før eller etter dere (evnt?) hadde sex?

 

Jeg er fullstendig klar over at jeg er helt på jordet, men er bare så lei av folk som skal si så mye uten å mene det. Jeg er så ærlig med alt selv og det er forferdelig å ha folk som hele tiden skal lyve for å komme seg frem. 

 

Vi har snakket i ca 2 mnd før vi møttes. Han sa det før vi møttes ja.....og jeg sa at han ikke kunne si sånn og jeg ble litt kald mot han etter det faktisk. 

 

Jeg vet jeg burde ta ørten steg tilbake men sitter alene hele tiden og da har jeg så mye tid til å tenke og det er så ufattelig vondt. 

 

Jeg vet at jeg ikke vil ha en som ikke gir meg noe tilbake...men har alltid ett håp. Har igrunnen bestemt meg at etter dette så gidder jeg ikke mer da bestemmer jeg meg for å være alene for orker ikke denne følelesmessige berg og dalbanen det er så vondt. 

 

Burde egentlig bare legge fra meg telefonen og alt og ikke svare han eller ta kontakt med han på noen dager. 

 

Anonymous poster hash: 6e834...f8b

[Gjest Syltebærtyttetøy]

 

 

Men kjære deg, nå må du trekke pusten dypt og legge fra deg mobilen for en stund. Dere har "kjent" hverandre i to uker..det høres ut som dere har vært sammen i ett år. Du legger nok litt for mye i det, altså at han er vanskelig å få tak i, men uansett kan det være lurt av deg å ta 10-15 skritt tilbake!

 

Jeg forstår hvor altoppslukende det kan være, men det blir også hva man gjør det til!

 

En annen ting er at jeg ser varsellampene lyse noe veldig når jeg leser at han allerede har sagt "Jeg elsker deg", det er faktisk veeeldig merkelig å si så tidlig. Sa han dette før eller etter dere (evnt?) hadde sex?

Jeg er fullstendig klar over at jeg er helt på jordet, men er bare så lei av folk som skal si så mye uten å mene det. Jeg er så ærlig med alt selv og det er forferdelig å ha folk som hele tiden skal lyve for å komme seg frem.

 

Vi har snakket i ca 2 mnd før vi møttes. Han sa det før vi møttes ja.....og jeg sa at han ikke kunne si sånn og jeg ble litt kald mot han etter det faktisk.

 

Jeg vet jeg burde ta ørten steg tilbake men sitter alene hele tiden og da har jeg så mye tid til å tenke og det er så ufattelig vondt.

 

Jeg vet at jeg ikke vil ha en som ikke gir meg noe tilbake...men har alltid ett håp. Har igrunnen bestemt meg at etter dette så gidder jeg ikke mer da bestemmer jeg meg for å være alene for orker ikke denne følelesmessige berg og dalbanen det er så vondt.

 

Burde egentlig bare legge fra meg telefonen og alt og ikke svare han eller ta kontakt med han på noen dager.

 

Anonymous poster hash: 6e834...f8b

Men selvom han er litt distansert nå så betyr jo ikke det at han ikke vil mer. Men om det skulle være saken, så er han helt klart ikke verdt det, han er heller ikke vært at du gir opp all form for håp om kjærlighet. Jeg tenker at du kanskje gir litt for mye av deg selv med en gang. Selvom dere har pratet i to mnd før dere møttes så kjenner dere hverandre jo ikke i det hele tatt. Alt kan virke veldig fint på papiret

Kjæresten min og jeg var venner i ett år før vi begynte å date, nå har vi vært sammen i snart to år og det er fortsatt nye ting å lære om hverandre. Tror det kan være lurt å ikke hoppe rett fra å snakke sammen til "evig og tro" på så kort tid..

 

Ikke gi opp alt håp pga et par tullinger a!? Kjærleiken kjem når du minst venter det

[Anonym bruker]

O.B.W? Initialene hans?

Anonymous poster hash: 6c049...f9b

[Anonym bruker]

 

 

Men kjære deg, nå må du trekke pusten dypt og legge fra deg mobilen for en stund. Dere har "kjent" hverandre i to uker..det høres ut som dere har vært sammen i ett år. Du legger nok litt for mye i det, altså at han er vanskelig å få tak i, men uansett kan det være lurt av deg å ta 10-15 skritt tilbake!

 

Jeg forstår hvor altoppslukende det kan være, men det blir også hva man gjør det til!

 

En annen ting er at jeg ser varsellampene lyse noe veldig når jeg leser at han allerede har sagt "Jeg elsker deg", det er faktisk veeeldig merkelig å si så tidlig. Sa han dette før eller etter dere (evnt?) hadde sex?

Jeg er fullstendig klar over at jeg er helt på jordet, men er bare så lei av folk som skal si så mye uten å mene det. Jeg er så ærlig med alt selv og det er forferdelig å ha folk som hele tiden skal lyve for å komme seg frem.

 

Vi har snakket i ca 2 mnd før vi møttes. Han sa det før vi møttes ja.....og jeg sa at han ikke kunne si sånn og jeg ble litt kald mot han etter det faktisk.

 

Jeg vet jeg burde ta ørten steg tilbake men sitter alene hele tiden og da har jeg så mye tid til å tenke og det er så ufattelig vondt.

 

Jeg vet at jeg ikke vil ha en som ikke gir meg noe tilbake...men har alltid ett håp. Har igrunnen bestemt meg at etter dette så gidder jeg ikke mer da bestemmer jeg meg for å være alene for orker ikke denne følelesmessige berg og dalbanen det er så vondt.

 

Burde egentlig bare legge fra meg telefonen og alt og ikke svare han eller ta kontakt med han på noen dager.

 

Anonymous poster hash: 6e834...f8b

Men selvom han er litt distansert nå så betyr jo ikke det at han ikke vil mer. Men om det skulle være saken, så er han helt klart ikke verdt det, han er heller ikke vært at du gir opp all form for håp om kjærlighet. Jeg tenker at du kanskje gir litt for mye av deg selv med en gang. Selvom dere har pratet i to mnd før dere møttes så kjenner dere hverandre jo ikke i det hele tatt. Alt kan virke veldig fint på papiret

Kjæresten min og jeg var venner i ett år før vi begynte å date, nå har vi vært sammen i snart to år og det er fortsatt nye ting å lære om hverandre. Tror det kan være lurt å ikke hoppe rett fra å snakke sammen til "evig og tro" på så kort tid..

 

Ikke gi opp alt håp pga et par tullinger a!? Kjærleiken kjem når du minst venter det

 

Tusen takk for svar

 

Jeg trenger ikke tro og håp med engang. Men en indikasjon på at ting er bra..føler alt ligger hos han og jeg ikke kan kontrollere noe. 

 

Jeg gir alltid mye av meg selv og brenner meg på det hver gang og vet ikke helt hvordan jeg skal være lenger derfor gir jeg opp.. 

 

har møtt ett par før der og alle har vist seg å bare lyve for å få det de vil og jeg blir knust hver gang derfor har jeg ikke noen tro på at ting kan gå bra lenger. 

 

For ett par år siden nå ble jeg gravid med en men tok abort for syns det var for tidlig i forholdet og han var enig men etter det så var alt ødelagt og sånn har det vært siden. Og har nå vært alene lenge og har en sønn på 4 år og var alene siden graviditet pga utroskap så føler hele universet er imot meg og skal bare få meg til å komme meg langt ned.

 

Vet det er unnskyldninger men er så lei meg...

 

Anonymous poster hash: 6e834...f8b

[Anonym bruker]

 

O.B.W? Initialene hans?

 

Anonymous poster hash: 6c049...f9b

 

Nei det er det ikke...

 

Anonymous poster hash: 6e834...f8b