Å ikke få være mamma

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som lever i en stor sorg over å ikke få være den mammaen hun ønsker.

 

Mannen gikk fra henne etter 20 års samliv og de har de tre barna ca 60/40 (mor mest). Hun syns det er helt grusomt å ikke få roen i hverdagen til å være en familie. Alt må planlegges mtp at barna snart må pakke for å dra til far og for alt fra hytteturer til besøk hos familie må det telles dager om hvor lenge de kan være før de må tilbake.

 

Hun føler kun at det er på sommeren hun virkelig får lov å være mamma over tid, men må kjempe for å få sine uker sammenhengende fordi far helst ville delt opp sommeren også fordi det er pes å ha barna i tre uker sammenhengende.

 

Det finnes mange typer sorg, og akkurat denne er kanskje en av dem som blir snakket minst om. Sorgen over å ha mistet familien sin og hverdagen med barna.

 

Jeg tenkte egentlig å skrive dette som en oppfordring til de som vurderer å forlate partneren sin. Husk at konsekvensene er enorme, både for foreldre og barn. Vær sikker på at det er verd det!

 

Anonymous poster hash: 8d9c0...67d

[Anonym bruker]

Vet du, ofte er det mye bedre å forlate partner om man ikke har det bra. Fungerer ikke forholdet, kan dette få mye større konsekvenser både for foreldre og barna, enn sorgen som kommer over å ikke ha barna hver dag og all planleggingen. 
Det er selvfølgelig rart og tungt å ikke se barna hver dag, men heller det at barna skal ha det bra, enn at alle skal gå rundt å kjefte, være deprimert og småkrangle for at ting ikke fungerer. 

Jeg skjønner hva du vil frem til, men samtidig tror du det ville vært bedre for veninna og barna om hun og bf skulle bli sammen igjen. Regner med at de har pratet og vurdert det nøye før de ble skilt, og at dette var den beste løsningen. 
Høres ikke ut som du har vært i noe brudd enda, men en dag blir du til å forstå det hvis du skulle komme utfor det. Da vil du se at det beste nødvendigvis ikke er å pine seg med å bo sammen med noen du overhode ikke har det bra sammen med!

Anonymous poster hash: 8e7da...aa9

[Anonym bruker]

Vet du, ofte er det mye bedre å forlate partner om man ikke har det bra. Fungerer ikke forholdet, kan dette få mye større konsekvenser både for foreldre og barna, enn sorgen som kommer over å ikke ha barna hver dag og all planleggingen. Det er selvfølgelig rart og tungt å ikke se barna hver dag, men heller det at barna skal ha det bra, enn at alle skal gå rundt å kjefte, være deprimert og småkrangle for at ting ikke fungerer. Jeg skjønner hva du vil frem til, men samtidig tror du det ville vært bedre for veninna og barna om hun og bf skulle bli sammen igjen. Regner med at de har pratet og vurdert det nøye før de ble skilt, og at dette var den beste løsningen. Høres ikke ut som du har vært i noe brudd enda, men en dag blir du til å forstå det hvis du skulle komme utfor det. Da vil du se at det beste nødvendigvis ikke er å pine seg med å bo sammen med noen du overhode ikke har det bra sammen med! Anonymous poster hash: 8e7da...aa9

Selvsagt vet jeg at det er mange tilfeller hvor det er helt riktig å bryte opp, mitt poeng var bare å være helt sikker. Det er også tilfeller hvor bare den ene parten ønsker brudd, og slik er det i min venninnes tilfelle. Hun elsket (elsker vel enda) mannen sin og syns de hadde det fint sammen, men han traff en annen og ble hodestups forelsket. Så bruddet var stygt og vondt og hun er enda full av bitterhet og sorg over noe hun ikke kunne styre selv. Det er mulig at mannen var mer ulykkelig enn han gjorde uttrykk for, og at et brudd var det beste for han, men fakta er at han ofret familien sin, sine barns trygge hverdag, for 'den store kjærligheten' som dessverre ikke varte så lenge.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 8d9c0...67d

[Anonym bruker]

Jeg er stemor til 2 barn og har 3 egne,og jeg er så glad for at vi voksne samarbeider så godt rundt barna. Vi har en 50/50 deling,men barna bestemmer mye selv ifht hvis de skal noe eller rundt feriereiser osv.

Mor,far og barn trenger ikke telle dager osv.

 

Anonymous poster hash: a8319...424

[Anonym bruker]

Vil den ene parten gå så går man, uavhengig av hva den andre mener. Å ikke få være mamma? Teit overskrift. Hun Jar ikke mistet barna sine.

 

Anonymous poster hash: bd447...b20

[Anonym bruker]

Vil den ene parten gå så går man, uavhengig av hva den andre mener. Å ikke få være mamma? Teit overskrift. Hun Jar ikke mistet barna sine. Anonymous poster hash: bd447...b20

Nei, nå ble jeg lei meg! Tenk at DU syns at overskriften var teit! Der ble iallfall min helg ødelagt.

 

Hun får ikke være den mammaen hun ønsker og trenger - og ja, det var en litt tabloid overskrift. Krise

 

Håper du blir blidere innen du kommer hjem til DIN familie.

 

Anonymous poster hash: 8d9c0...67d

[Anonym bruker]

 

Vil den ene parten gå så går man, uavhengig av hva den andre mener. Å ikke få være mamma? Teit overskrift. Hun Jar ikke mistet barna sine. Anonymous poster hash: bd447...b20

Nei, nå ble jeg lei meg! Tenk at DU syns at overskriften var teit! Der ble iallfall min helg ødelagt.

 

Hun får ikke være den mammaen hun ønsker og trenger - og ja, det var en litt tabloid overskrift. Krise

 

Håper du blir blidere innen du kommer hjem til DIN familie.

 

Anonymous poster hash: 8d9c0...67d

Er blid jeg. Les det jeg skriver helt monotont, verken med sinne eller glede. Var bare et svar, ikke et sint svar.

 

 

Anonymous poster hash: bd447...b20

[Anonym bruker]

 

Vil den ene parten gå så går man, uavhengig av hva den andre mener. Å ikke få være mamma? Teit overskrift. Hun Jar ikke mistet barna sine. Anonymous poster hash: bd447...b20

Nei, nå ble jeg lei meg! Tenk at DU syns at overskriften var teit! Der ble iallfall min helg ødelagt.

Hun får ikke være den mammaen hun ønsker og trenger - og ja, det var en litt tabloid overskrift. Krise

Håper du blir blidere innen du kommer hjem til DIN familie. Anonymous poster hash: 8d9c0...67d

Jøss, leste du det som et svar fra noen som ikke var blide? Det var i mine øyne et helt greit svar, selv om hun ikke var enig med deg...

 

Anonymous poster hash: 24c2e...291

[amandine]

Som en kommentar, ikke til HI, men til noen av dere andre. Kjøper dere virkelig den der "bare mamma er lykkelig er barna lykkelige" -greia? En skilsmisse er en real sak der det er nødvendig av alvorlige årsaker.

Men tror det virkelig at barna synes det er tipp topp å flytte rundt som nomader? Fordi da er mamma eller pappa lykkelig? Jeg er brennsikker på at mange skilsmisser er kjappeste vei ut. Like sikker som at det må være helt legitimt å sørge over det som ikke ble, og også å føle på at man ikke kan være der i alle barnas hverdager fordi de også skal bo et annet sted. Det har jeg full forståelse for, faktisk. Tvert om, jeg synes det hadde vært rart om man ikke savnet å ha dem der hver dag.

[Anonym bruker]

Hun er mamma. Hun er til og med mamma når barna er hos far. Hennes morskap er ikke tatt fra henne, det er en del av hennes identitet og hverdag hele tiden. Hun er hverken ufrivillig barnløs eller en som har mistet sine barn. Hun opplever å ha for lite tid, og det er forståelig, men ingen tragedie.

 

Mange sørger over at livet ikke ble som de trodde, alle opplever skuffelser og forventningsbrudd. Selvfølgelig er det trist når forhold går i oppløsning, selvfølgelig er det vanskelig å ikke få tilbringe all den tiden man vil som familie. Men jeg tviler sterkt på at den fortellingen om din veninnes sorg vil være den øyeåpneren du ønsker for folk som ønsker å avslutte det forholdet de lever i.

 

Anonymous poster hash: 0c9c4...833

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt overskriften! Hun har jo på sett og vis mistet 40% av tiden med barna sine. jeg kan godt forstå at dette er veldig sårt for henne. Spesielt siden dette ikke var et valg hun selv gjorde. Jeg føler med henne.

 

Jeg tror også at trådstarter har et poeng; mange kan nok tenke på hvor mye grønnere gresset vil være for dem på andre siden (altså som singel og fri til å møte noen nye - bli lykkelig), men glemme at dette har mange andre konsekvenser (som f.eks. å ikke få se barna sine like mye, barna må flytte frem og tilbake, osv.).

 

jeg føler at debatten ofte er litt ensidig, og at argumentet om at "ikke lykkelige foreldre - ikke lykkelige barn" brukes alt for mye for å legitimere brudd. Ja, det at foreldre er ulykkelige i et forhold kan være skadelig for barn, og i tilfeller kan sikkert barn oppleve det som en lettelse at konfliktnivået minskes i hverdagen ved et brudd. Likevel er dette langt fra hele historien. Det å bryte opp, kan og skape mange konsekvenser som for barna (og selvfølgelig foreldre) kan oppleves som svært negative. Her er en interessant artikkel fra psykologforeningens tidsskrift som omhandler en del av dette: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=433463&a=3

 

Alle har rett til å bryte opp et forhold de ikke ønsker å være i, men jeg synes også at vi skal være realistiske med tanke på alle de konsekvensene som følger av bruddet.

Anonymous poster hash: f8fc8...956

[Anonym bruker]

Det som virkelig er hjerterått og trist er at alt for mange foreldre er så egoistiske og krever mest mulig samvær med barna. Trasig nok for barna som ofte tar på seg skylden for bruddet, attpåtil må de flytte som nomader mellom hjemmene.

 

Skulle ønske flere foreldre kunne sett barna og satt dem først.

 

Og til venninna di, skjønner hun er lei seg. Hadde blitt knust selv av hennes situasjon.

♡

 

Anonymous poster hash: a5153...8a9

[Anonym bruker]

Naturligvis er det en sorg ja. For meg er sorgen at barna mine ikke får oppleve at mamma og pappa bor i samme hus. Likevel angrer jeg ikke et sekund på at jeg gikk. Og har heller aldri gjort det. Men det hjelper selvsagt stort at jeg og eksen samarbeider utrolig godt og alltid gjør det beste for barna ut fra situasjonen. Vi hjelper hverandre og vi lar hverandre ha med barna på det som ønskes, selv om det innebærer litt endring i samværet. Jeg føler ikke at mine barn lider veldig. De har fått en bonuspappa som de virkelig liker og han har noen fantastiske barn som har endt opp med å bli mine barns beste venner og vice versa. Vi må gjøre det beste vi kan ut fra det vi har, og der syns jeg både jeg og eksen samt samboeren og hans eks er veldig flinke til å sette barna først.

 

Anonymous poster hash: d1d0b...b35

[Anonym bruker]

Tror de der demokratiske samværsordningene er dårlig for barn, både 60/40 og 50/50.

 

Anonymous poster hash: de69f...ff0