Jeg har to mannlige "samboere". Forvirrende for barna?

[Anonym bruker]

Bakgrunnshistorie:

Har to barn med en mann som sitter i fengsel. Soner er lang dom. Jeg vitnet mot ham i saken, og de siste 1,5 årene har han brukt sine kontakter utenfor fengselet for å skremme meg og barna. Knuse vinduer, døde dyr på trappa, trusler på tlf og sms. En gang ble det ene barnet kidnappet med makt, men funnet i god behold ti timer senere. Eksemplene er mange.

 

Jeg har ny samboer. Han er som far for mine barn. Det siste året har han dessverre vært mye borte i forbindelse med jobben. Han er like mye borte som hjemme, men er 100% tilstedet når han ikke er borte.

 

På grunn av truslene fra bf og hans venner er jeg utrygg, spes etter yngstemann ble kidnappet. Min nabo (bor i tomannsbolig) har selvfølgelig fått med seg en del av bråket og har hjulpet til og støttet meg flere ganger. Han er eks militær, veldig stor, sterk, autoritær og "skummel". Han har skremt bort de som lusker rundt er flere ganger. Vi har utviklet et veldig godt vennskap.

 

Så når min samboer er borte er min nabo her. Han spiser ofte med oss, hjelper til i huset, klipper plenen osv. Ofte kan han sove på sofaen og er derfor der når barna står opp også. Han er ikke så delaktig med barna da han liksom ikke er typen til å leke med de og sånn, men barna aksepterer og liker hans nærvær.

 

Min samboer vet om dette og foretrekker at det er slik pga vår trygghet. Men hvor forvirrende er dette for barna? De vet godt at naboen er her for å passe på oss. Det er mange instanser rundt oss, og de har ikke sagt noe på det, bare sagt at det er fint vår våres del. Ingen uten som ikke er ilagt taushetsplikt vet om historien med bf. Utenom de aller nærmeste selvfølgelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 04316...36c

[Anonym bruker]

Høres ut som en grei avgjørelse, spesielt hvis det gjør at alle føler seg tryggere. 

 

Når det er sagt ville jeg vurdert å flytte.

Anonymous poster hash: ca7b9...514

[Anonym bruker]

Er dette en sann historie?

 

Anonymous poster hash: d7c87...4c2

[Anonym bruker]

Huff, dette er jo helt grusomt for dere. Syns du skal prioritere sikkerheten. Det virker jo som det går greit for barna. Stor klem til dere alle!

 

Anonymous poster hash: 69353...04d

[Anonym bruker]

Jeg antar du har blandet inn politi, fått voldsalarm, besøksforbud og muligvis vurderer å flytte til en annen del av landet?

 

Denne historien høres helt vanvittig ut.

 

Anonymous poster hash: c08f3...2e9

[Anonym bruker]

Hadde gjort akkurat det samme i ditt tilfelle om jeg hadde muligheten. Men blir helt rystet, folk er virkelig syke! Utrolig hva enkelte får seg til og gjøre, og ikke minst hva dem klarer å finne på. 

Har du vurdert å flytte langt bort? Skjønner at det kan kreve en del, men kanskje det kan være det beste? 
Blir nesten fortvilet og kjempestressa bare av å høre om dette. 

Stor og varm klem

Anonymous poster hash: 3237c...89b

[Anonym bruker]

Jeg ville flyttet, og undersøkt muligheten for kode 6 eller 7 med politiet. Sperret adresse tenker jeg du bør få uansett. Eventuelt navnebytte bør du også tenke gjennom.

 

Umiddelbart, inntil du får tatt de takene som er nødvendig for å sikre barna dine, synes jeg du har en grei, midlertidig løsning!

 

Hvis ikke du og barna har oppfølging av barnevern og Abup synes jeg du skal ta kontakt. Dere trenger profesjonelle som både kan hjelpe å vurdere sikkerhet og behandle traumer og reaksjoner underveis!

 

Anonymous poster hash: d386d...634

[Anonym bruker]

Jeg antar du har blandet inn politi, fått voldsalarm, besøksforbud og muligvis vurderer å flytte til en annen del av landet?

 

Denne historien høres helt vanvittig ut.

 

Anonymous poster hash: c08f3...2e9

ENIG !!

STAKKARS UNGER

 

Anonymous poster hash: 1ae07...e56

[Anonym bruker]

Dette må være trolleri. Hvorfor har du ikke hemmelig adresse??

 

Anonymous poster hash: 501f3...6af

[Anonym bruker]

Dette må være trolleri. Hvorfor har du ikke hemmelig adresse??

 

Anonymous poster hash: 501f3...6af

Støtter denne!

 

Anonymous poster hash: d7c87...4c2

[Anonym bruker]

Kan ikke huske noen kidnappingssaker med barn der barnet blir holdt vekke i 10 timer før de kommer tilbake.

 

Media er politiets sterkeste våpen i slike saker for å finne vitner, hvem har sett ulike biler, folk, barnets osv.

 

Dette tror jeg ikke noe på. Iallefall ikke så dramatisk som du forteller.

 

Og viss dette er sant, hvorfor har dere ikje skiftet navn og bor på hemmelig adresse? Evt flyttet til utlandet? Det vil vel bli verre når denne mannen kommer ut av fengsel.

 

Anonymous poster hash: 2dd2e...dd7

[Anonym bruker]

Synes dette høres ut som en veldig fin ordning. Og for barna må det bare være fint, og se at man kan være venner uavhengig, av hvilket kjønn man har. Jeg har en bestekompis som er hos oss alt fra hver til annenhver helg. Han sover på gjesterommet da han er her. Og han får da et godt forhold til barna og. Vi kaller han for onkel. Får jeg meg kjæreste en dag, så blir det jo 2 menn i barna sitt liv. Men barn er vel uansett vant til andre mennesker i livet deres.

Anonymous poster hash: 48f81...2d3

[Pengetreet]

Når saken er så alvorlig at barnet har blitt kidnappet så synes jeg at det er veldig rart at dere ikke er under beskyttelsesprogrammet. Eksen din må jo være fullstendig skruppelløs når han er villig til å skremme sitt eget barn på denne måten. Det dere trenger er ny identitet og ny adresse. 

[Gjest Antarctica]

Det er jo ikke forvirrende så lenge ungene kjenner hver enkelts roller. Samboeren din er han som bor der, som er omsorgsperson for dem. Naboen er en god venn. Ungene tror jo ikke det er en ny pappa.

[Anonym bruker]

Kan ikke huske noen kidnappingssaker med barn der barnet blir holdt vekke i 10 timer før de kommer tilbake.

 

Media er politiets sterkeste våpen i slike saker for å finne vitner, hvem har sett ulike biler, folk, barnets osv.

 

Dette tror jeg ikke noe på. Iallefall ikke så dramatisk som du forteller.

 

Og viss dette er sant, hvorfor har dere ikje skiftet navn og bor på hemmelig adresse? Evt flyttet til utlandet? Det vil vel bli verre når denne mannen kommer ut av fengsel.

 

Anonymous poster hash: 2dd2e...dd7

 

 

Hva vet du om HI mottok dødstrusler hvis hun anmeldte kidnapping til politiet? Politiet kan ikke bruke media som våpen i saker de ikke vet noe om. Mange ting blir ikke anmeldt på grunn av frykt. Og bare flytte til utlandet uten videre med barn? regner med at far enda ikke har mistet foreldreretten til barna, og da kan han nekte flytting.

 

Anonymous poster hash: ea811...3cf

[Anonym bruker]

Det burde da ikke være mer forvirrende for barna enn foreldre som bor i kolektiv, deler hus med besteforeldre, har aupair eller hat tjenestefolk boende i huset.

Anonymous poster hash: 6e72f...1a9

[Gjest Sommerfuggel]

Det er jo ikke forvirrende så lenge ungene kjenner hver enkelts roller. Samboeren din er han som bor der, som er omsorgsperson for dem. Naboen er en god venn. Ungene tror jo ikke det er en ny pappa.

Dette tenker jeg også, at så lenge de har definerte roller så burde ikke dette by på store problemer.

Men om naboen plutselig begynner å sove i mamma sin seng, ja, DA kan det nok fort oppstå forvirringer

 

Ellers vil jeg bare ønske dere lykke til videre! Må være grusomt å leve med denne frykten

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Alle instanser som nevnes kan er inne i bildet ifht barna. Vi har ikke hemmelig adresse, men vi flyttet langt unna bf sitt nettverk for ca 1,5 år siden. Det var i forbindelse med flyttingen kidnappingen skjedde. Politiet ble kontaktet, og det var jeg, sammen med politiet, som hentet barnet tilbake. Barnet var hos fars familie som var uvitende om situasjonen, barnet ble bare levert dit av fars venner. Fars familie kontaktet meg og politiet, resten skjedde uten dramatikk.

 

De siste månedene har vært forholdsvis udramatiske, og min søster mener nå at jeg bør slippe taket på min nabo, at han uansett er i etasjen over meg og rett i nærheten om noe skulle skje. Det er sant, men jeg føler meg tryggere om han er hos oss. Hun mener videre at det er forvirrende for barna, derfor lurer jeg på hva andre tenker.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75484...ddd

[Anonym bruker]

Så lenge ungene vet at dette er en nabo og ingen kjæreste så er det vel ikke noe galt i det, uansett hvordan situasjonen er ellers. Vi kan alle ha venner av motsatt kjønn uten å være kjærester, elskere eller gifte. Min mann har nesten bare venner av motsatt kjønn og det samme har jeg. Min manns ene barn reagerte første gang jeg hadde besøk av en kompis uten at min mann var hjemme. For henne var det rart at jeg kunne sitte i sofaen og skravle med en mann uten at min mann var hjemme eller at jeg hadde ett forhold til denne mannen. Hennes mor har ikke venner av motsatt kjønn så det var det som ble rart for henne. Når min mann har hatt besøk av damer har hun ikke reagert, for han har alltid hatt veninner på besøk. Så en liten samtale og nå er det ingen som reagerer. Ungene syns noen ganger det er teit besøket skal dra, og tilbyr de å sove på gjesterommet.

 

Jeg tror bare deter viktig å ha en åpen samtale med barna og lære de at vennskap er uavhengi av kjønn, alder, seksuell legning, relgion og hvor du kommer ifra. Og at alle mennesker har ulike vennskap, hvordan de er i dette vennskapet osv. Ingen fasit på noe igrunn.

 

Anonymous poster hash: 57948...602

[Anonym bruker]

Det er flott at du har en slik fantastisk nabo som passer på deg. Men jeg synes det er blitt for nært. Hvis han faktisk sover på sofaen iblant og spiser ofte(?) hos dere lurer jeg på om det er mer som ligger bak hans hjelpende hånd. Hva om han egentlig har følelser? Hva om du får følelser? 

Det jeg ville gjort var å bytte navn på alle barna og meg selv, fått skjult adresse/tlf-nr og flyttet langt bort. 

Anonymous poster hash: 71883...758

[Anonym bruker]

Syns du er heldig som har en så hyggelig nabo, men jeg syns også dette blir for nært. PLutselig blir grensene man har litt mer utydelige, og man kanskje ikke helt er "bare" venner som man først trodde. Spesielt siden du forteller at samboeren din er mye borte. Reagerer på at han sover i huset deres. Han er jo nærmeste nabo. Du har voldsalarm vil jeg anta. 

 

Nei, bra med gode mannlige venner, men dette virker for meg som noe som kan bli litt "komplisert" og forvirrende for alle involverte! 

Anonymous poster hash: 4d92d...76f

[Anonym bruker]

Han spiser ofte hos oss både når min samboer er hjemme og når han ikke er hjemme. Det har liksom blitt en vane. Han er enslig, og ikke så altfor stor omgangskrets. Ingen familie i dette landet, han synes nok det er koselig med selskap i tillegg til at han ønsker å hjelpe oss. I den værste og mest turbulente perioden fikk han jo med seg en hel del av det som skjedde her, og skremte bort Bf sine venner. Han var en ufattelig støtte for oss alle i denne perioden.

 

Innimellom sover han på sofaen, ja, men det er fordi jeg da er ekstra bekymret eller redd. Jeg kan ikke tro han har følelser for meg, vi er overhodet ikke en sånn type match. Han har aldri hintet om noe slikt, det har aldri vært noe flørting eller noen annen antydning til at han skulle ha slike følelser. Han er jo også veldig klar over at jeg har en samboer, og de to kommer godt overens.

 

Å bytte navn og adr på barna er ikke bare-bare. Vi har hatt samtaler med politiet og sakkyndige om dette, men påkjenningen med å leve i skjul er for stor. Jeg er ikke redd for flere kidnappinger, men andre ting bekymrer meg fremdeles.

 

Jeg mener selv at barna ikke tar skade eller er forvirret av dette, men min søster synes være uenig. Med min samboer er det flørting, nussing osv "hele tiden" Vi er kjærester og foreldre sammen. Men min nabo er det bare vennskap, vi sitter ikke tett i sofaen, han tar ikke del i oppdragelse osv.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 75484...ddd