Hver morgen starter med sinneanfall av 1 åringen :-( :-(

[Anonym bruker]

Dette kan bare ikke være normalt?!

Hvis han ikke får til å spise første skjeen med grøt, faller verden sammen. Vil ikke spise. Kaster alt på gulvet i sinne og prøver å rive og slå etter meg. Jeg sier da NEI og tar han ned. Prøver å diastrahere med alt mulig, men han er like sint og sur. Da går jeg bare bort i sofaen og setter meg. Han kan da hylskrike i 20-30 min!!

Hva gjør jeg galt her? Han er sint og sur ca 50 % av dagen og jeg er så fortvilet :-(

Er alenemor. Han er 17 måneder.

 

Anonymous poster hash: 5013a...ca8

[Anonym bruker]

Be om råd på helsestasjon.

 

Men hvorfor går du og setter deg i sofaen? Går du fra han?

 

Anonymous poster hash: 00c1d...2e2

[Mammatassar]

Det går over snart. Kanskje han er veldig sulten? Min på samme alder er også slik i perioder. Særlig når hun er ekstra sulten. Eller når hun må bæsje. I går ble hun sinna fordi hun ikke fikk satt sammen to flatbrødbiter som knakk fra hverandre. ☺

[Anonym bruker]

Be om råd på helsestasjon.

 

Men hvorfor går du og setter deg i sofaen? Går du fra han?

 

Anonymous poster hash: 00c1d...2e2

Altså spisebordet hvor han setter seg under og skriker, står et par meter fra sofaen. Så jeg går bort fra situasjonen når ingenting hjelper. Dette var det helsesøster som rådet meg til.

Han skulle da komme til meg, men det gjør han ikke..

 

Anonymous poster hash: 5013a...ca8

[Anonym bruker]

Det går over snart. Kanskje han er veldig sulten? Min på samme alder er også slik i perioder. Særlig når hun er ekstra sulten. Eller når hun må bæsje. I går ble hun sinna fordi hun ikke fikk satt sammen to flatbrødbiter som knakk fra hverandre. ☺

Men han her er sånn hver dag og har vært det siden han fylte 1 år. Kan jenta de også være så langsint? Trodde så små skulle kunne distraheres fort.

 

Anonymous poster hash: 5013a...ca8

[Mammatassar]

Hun er ikke så langsint nei. Men min første var det. De har litt ulike personligheter. Samtidig tror jeg at jeg lot langsinnet hennes gro litt da hun var liten, ved å legge mye merke til det. Mine små leser meg som en åpen bok. Om en liten ser at mamma blir oppgitt, så kan det kanskje være at den lille prøver å se hvor lenge mamma kan være slik? At de tester ut det å være langsint som maktmiddel?

[Anonym bruker]

 

Det går over snart. Kanskje han er veldig sulten? Min på samme alder er også slik i perioder. Særlig når hun er ekstra sulten. Eller når hun må bæsje. I går ble hun sinna fordi hun ikke fikk satt sammen to flatbrødbiter som knakk fra hverandre. ☺

Men han her er sånn hver dag og har vært det siden han fylte 1 år. Kan jenta de også være så langsint? Trodde så små skulle kunne distraheres fort.Anonymous poster hash: 5013a...ca8

Det trodde jeg også.

 

Noen barn har sterkere temperament og vilje enn andre, og når de er omtrent 1 år har de masse følelser samtidig som de ikke har evnene til å foretå situasjonen eller kontrollere sine utbrudd. Det er veldig slitsomt, men det går over.

 

Hos oss var alt "stort": sinne, tristhet, blidhet... Det ble mye bedre når han begynte å snakke, men før det fant vi også ut at det hjalp litt å forklare han hva som skjedde, sette ord på følelsene hans og foreslå løsninger/alternativer. Og at det var riktig å vise at det var vi voksne som hadde kontroll over rutinene. For han ble sintere om vi virket usikre. Avledning funket dårlig her også.

 

Det er en vanskelig tid for deg, men det er også vanskelig for barnet som blir utsatt for mange inntrykk og opplevelse uten å ha vett og fornuft til å kunne bearbeide dem på en konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: d2778...f24

[Anonym bruker]

Forresten, hos oss fungerte det også ganske dårlig å ignorere han mens han hadde sinneanfall. Jeg vet at ignorering ofte er anbefalt i Norge for å få slutt på uønsket atferd, men hos oss er erfaringen at

 

1) hvis han er sint, vil han bare være sint i det uendelig uansett. Rekorden vår er 2 timer hyling og en 2,5-åring som sovner på sofa av utmattelse etter et anfall som minnet om jenten i The Exorcist. Vi endret praksis gabske fort og heller forsøkte å hjelpe han til p sette ord på ting, finne løsninger og utvikle sosialt akseptable måter å reagere på. Nå er han eldre (6) og dersom han slår seg skikkelig vrang får han beskjed å hyle fra seg på rommet. Skjer nesten aldri.

2) hvis det er fordi han vil gjør noe som vi ikke liker, kommer han bare til å fortsette fordi han bryr seg ikke om hva vi synes uansett. Vi har heller gått for få men veldig klare regler (man kaster ikke leker) med konsekvenser (ta fra han leken) fra han var omtent 1,5 år. Før det fokuserte vi på vennlige korrigeringer (nei, nei, nei med et smil). Hadde få av de men var veldig konsekvent.

 

Anonymous poster hash: d2778...f24