Konfliktsky samboer

[Anonym bruker]

Samboeren min og jeg har en tendens til å bli veldig uenige når småen slår seg vrang. Vi krangler selvfølgelig ikke foran småen, men jeg merker at samboeren min blir irritert på meg og jeg på han. Hvis jeg prøver å diskutere saken etterpå, feks hva jeg synes gikk galt eller et forslag om hva vi kunne gjort annerledes, og det i rolige former, så blir han sur og påstår at jeg maser - hver eneste gang! Jeg holder på å bli gal!

 

Han er ikke interessert i å høre mine forslag, og jeg føyer meg stadig vekk..(og det irriterer meg).. Vi er tydeligvis uenige om en del av barneoppdragelsen, men det er veldig vanskelig å bli enige om noe når han er så konfliktsky og ikke gidder å ta praten. Skulle tro det var han som var dama i forholdet med den holdninga...

 

Er det noen som har gode tips for å få han i prat?!

 

Anonymous poster hash: 944dc...a3e

[Anonym bruker]

Jeg tenker dere ikke nødvendigvis trenger å "ta en prat", men at du kommer med et forslag på hvordan dere skal gjøre det i disse situasjonene. Konkrete forslag! En middelvei av hva du og han vil/pleier å gjøre. Så kan han velge å godta det, eller han kan diskutere det ("ta en prat").

Beklager om jeg tenker firkantet nå, jeg er ikke i samme situasjon selv... 

Anonymous poster hash: 9b3c0...2cd

[Anonym bruker]

Det er ofte det jeg prøver å gjøre, men han gidder ikke å høre på mine forslag, og han gidder iallefall ikke å snakke om dem for å finne en middelvei.. Men takk for forslag uansett

HI

 

Anonymous poster hash: 944dc...a3e

[Anonym bruker]

Jeg har/hadde også en konfliktsky mann.

 

Jeg synes det beste er å ta det med en gang. Å aldri være uenig når barna er tilstede blir for meg kunstig og rart. Det ser jeg ingen poeng med.

 

Årsaken til at min mann er/var konfliktsky er nettopp en mor som ikke godtar uenigheter og som feier dem under teppet fremfor å ta en konstruktiv diskusjon.

 

Hvordan skal ditt barn lære å takle uenigheter og konflikter når hn ikke har noen rollemodeller å lære fra?

 

Anonymous poster hash: 031bf...2ef

[Anonym bruker]

Jeg får meg ikke til å kjefte og styre foran 2-åringen, da hadde jeg ikke følt meg som noe særlig til rollemodell iallefall.. Men hver sin mening om sånt selvfølgelig. Lille merker nok at vi er uenige uansett..

 

Poenget er at han jeg bor med ikke gidder å ta praten anytime, og det frustrerer meg. Jeg ønsker jo å snakke om det så fort som mulig for å finne en løsning, men det blir vanskelig når han nekter..

HI

 

Anonymous poster hash: 944dc...a3e

[Gjest Antarctica]

Men gjør det noe om han ikke flagger sine meninger for deg? Han kan jo løse ting på sin egen måte, og så gjør du det på din, avhengig av hvem som er til stede?

 

(Jeg har også erfart at eksen ikke ville snakke om hvordan vi burde løse ting med ungene. Men det skyldtes at han følte det noe forpliktende, skjønte jeg etter hvert. Hvis vi hadde snakka og "blitt enige" ville han jo ha måttet følge det opp seinere, og det gadd han ikke, han ville stå fritt til å drive oppdragelse etter innfallsmetoden.)