Hvem snakke med etter overgrep i barndommen?

[Anonym bruker]

Jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep som seksåring, av en bekjent av familen. En engangshendelse. Jeg fortalte ingenting, følte veldig skam. Jeg fortrenge opplevelsen, og den kom stykkevis til overflaten i ungdomskolealder. Jeg snakket litt med min daværende bestevennninne om det, ellers ingen som fikk vite noe.

 

Da jeg traff han som ble min mann, følte jeg at det var viktig at han visste det, så jeg fortalte om episoden. Det er ellers ikke noe jeg snakker om, men jeg har opp gjennom årene brukt veldig mye tid på å tenke på det. Og jeg mistenker at hendelsen har påvirket meg ganske mye opp gjennom livet. Har slitt en hel del med psyken på forskjellig vis, men har aldri vært til noe form for psykolog eller psykiater, eller snakket med lege om det. Eller snakket med noen andre om det, for den saks skyld. Holder ting for meg selv.

 

Jeg kjenner at det i løpet den senere tiden har bygget seg opp et ønske om og behov for å få hjelp til å tenke gjennom dette. For mange ville det sikkert vært naturlig å snakke med mamma eller pappa, men for meg er det ikke det. 

 

Siden jeg er mor selv, og nå har barn på den aldrern jeg selv var da overgrepet skjedde er alt kanskje ekstra framme i bevisstheten. Ellers så har mitt langsomme hode funnet ut at drøye 30 år etter at det skjedde er det på tide å ta vare på det skamfulle, redde barnet i meg.

 

Mitt spørsmål er - hvem kontakter jeg? Jeg er jo velfungerende i hverdagen, så føler det så kårni å bestille legetime feks. Tips om dette???

 

Anonymous poster hash: 46302...2f8

[Anonym bruker]

Det er aldri feil å gå til legen eller en psykiater/psykolog med noe slikt. Det kan være greit å få snakket ut med noen om det rett og slett. 

Anonymous poster hash: ae473...1e4

[Anonym bruker]

Snakk med fastlegen din om dette. Min lege hadde samtaler med meg to ganger i mnd. Frem til jwg fikk time hos en psykolog.

 

Så fint at du ønsker å finne hjelp til å hjelpe deg selv 😊

Ønsker deg lykke til 💜😊

 

Anonymous poster hash: 98250...b87

[Anonym bruker]

Ville gått til psykolog, du kan få henvisning fra fastlegen. Eller velge noe privat.

 

Har selv blitt grovt misbrukt av min far, og gikk til psykolog. Og en ting jeg og gjorde, var faktisk å meditere, se for meg det lille redde barnet jeg var, ta det barnet på fanget mitt, og trøste barnet. Fortelle at nå var alt bra, og ingen kunne skade henne lenger. Og følte det faktisk hjalp en del, selv om kanskje noen synes det høres teit ut.

Anonymous poster hash: 0da1b...e99

[Anonym bruker]

 

Jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep som seksåring, av en bekjent av familen. En engangshendelse. Jeg fortalte ingenting, følte veldig skam. Jeg fortrenge opplevelsen, og den kom stykkevis til overflaten i ungdomskolealder. Jeg snakket litt med min daværende bestevennninne om det, ellers ingen som fikk vite noe.

 

Da jeg traff han som ble min mann, følte jeg at det var viktig at han visste det, så jeg fortalte om episoden. Det er ellers ikke noe jeg snakker om, men jeg har opp gjennom årene brukt veldig mye tid på å tenke på det. Og jeg mistenker at hendelsen har påvirket meg ganske mye opp gjennom livet. Har slitt en hel del med psyken på forskjellig vis, men har aldri vært til noe form for psykolog eller psykiater, eller snakket med lege om det. Eller snakket med noen andre om det, for den saks skyld. Holder ting for meg selv.

 

Jeg kjenner at det i løpet den senere tiden har bygget seg opp et ønske om og behov for å få hjelp til å tenke gjennom dette. For mange ville det sikkert vært naturlig å snakke med mamma eller pappa, men for meg er det ikke det.

 

Siden jeg er mor selv, og nå har barn på den aldrern jeg selv var da overgrepet skjedde er alt kanskje ekstra framme i bevisstheten. Ellers så har mitt langsomme hode funnet ut at drøye 30 år etter at det skjedde er det på tide å ta vare på det skamfulle, redde barnet i meg.

 

Mitt spørsmål er - hvem kontakter jeg? Jeg er jo velfungerende i hverdagen, så føler det så kårni å bestille legetime feks. Tips om dette???

 

 

Anonymous poster hash: 46302...2f8

Ta kontakt med Dixi. http://www.dixi.no De er kjempeflinke. Hvis du ikke bor i nærheten av kontorene deres kan du kanskje få hjelp via telefonsamtaler eller på andre måter. Eller du kan høre om de har et tilbud der du bor. Jeg følte meg utrolig godt ivaretatt der, og anbefaler dem på det varmeste ☺️

 

Anonymous poster hash: 88293...14e

[Anonym bruker]

Ville prøvd rosen metoden jeg. Der får du hjelp til spenninger som lagres i kroppen ubevisst og bevisst og blir mer naturlig å snakke om det da man på en måte får en behandling samtidig. Søk det opp!!

 

Anonymous poster hash: 3fc39...ea9

[Anonym bruker]

Takk for innspill.

Dixi sine sider har jeg tittet på. Føler det ikke er stort nok overgrep jeg opplevde til å ta kontakt med dem -ser så voldsom ut når de skriver. Det var ingen voldtekt, men seksuelle handlinger. Men sånn er det hver gang jeg berører det. Plutselig gjør jeg det bare til noe latterlig lite. Men jeg vet at ikke var noen ubetydelig ting.

Anonymous poster hash: 46302...2f8

[Anonym bruker]

www.smiso.no

 

Anonymous poster hash: 7d317...190

[Anonym bruker]

 

Ville gått til psykolog, du kan få henvisning fra fastlegen. Eller velge noe privat.

 

Har selv blitt grovt misbrukt av min far, og gikk til psykolog. Og en ting jeg og gjorde, var faktisk å meditere, se for meg det lille redde barnet jeg var, ta det barnet på fanget mitt, og trøste barnet. Fortelle at nå var alt bra, og ingen kunne skade henne lenger. Og følte det faktisk hjalp en del, selv om kanskje noen synes det høres teit ut.

 

Anonymous poster hash: 0da1b...e99

 

 

Fikk litt sjokk nå da ei venninne av meg som har opplevd det samme som deg, faktisk har laget en sang hvor teksten er noe lignende som du skriver. nydelig sang. 

 

Anonymous poster hash: 99ce1...c75

[Anonym bruker]

 

Takk for innspill.

Dixi sine sider har jeg tittet på. Føler det ikke er stort nok overgrep jeg opplevde til å ta kontakt med dem -ser så voldsom ut når de skriver. Det var ingen voldtekt, men seksuelle handlinger. Men sånn er det hver gang jeg berører det. Plutselig gjør jeg det bare til noe latterlig lite. Men jeg vet at ikke var noen ubetydelig ting.

 

Anonymous poster hash: 46302...2f8

Det trenger du ikke bekymre deg for. Jeg opplevde også et "miniovergrep". Det er veldig vanlig å bagatellisere det man har opplevd. Men selv "små" overgrep kan få ringvirkninger og konsekvenser. Dixi er det senteret med best og bredest kompetanse på akkurat det du har opplevd. Ikke noe overgrep er for lite for Dixi ☺️

 

Anonymous poster hash: 88293...14e

[Anonym bruker]

Det finnes senter mot incest-og seksuelle overgrep i alle fylker. Jeg har fått veldig god hjelp ved et av disse sentrene.Sentrene har lavterskeltilbud, det vil si at du ikke trenger henvisning fra lege, men kan ta kontakt selv. på fmso.no kan du finne kontaktinformasjon til det senteret som er nærmest deg. Det finnes også en døgnåpen støttetelefon, med nummer 800 57 000.

 

Du trenger ikke bekymre deg for at overgrepet ikke er alvorlig nok. Ethvert overgrep er alvorlig, og alle utsatte skal få den hjelpen de trenger. Selv om andre kanskje har det verre enn deg, betyr ikke det at du skal fortsette å ha det vondt.   

Anonymous poster hash: c30c8...70a

[Anonym bruker]

Jeg vil på det sterkeste anbefale somatic experience.. google det.. det er en terapiform som hjelper raskt og effektivt. .

 

Anonymous poster hash: c04d1...8f5

[Anonym bruker]

 

Takk for innspill.

Dixi sine sider har jeg tittet på. Føler det ikke er stort nok overgrep jeg opplevde til å ta kontakt med dem -ser så voldsom ut når de skriver. Det var ingen voldtekt, men seksuelle handlinger. Men sånn er det hver gang jeg berører det. Plutselig gjør jeg det bare til noe latterlig lite. Men jeg vet at ikke var noen ubetydelig ting.

 

Anonymous poster hash: 46302...2f8

 

 

Jeg tenker også på den måten der. Jeg ble utsatt over lengre tid av broren min. Så for meg var det ikke en engangshendelse, men han var jo et barn han også, og mange ville kalt det lek eller noe sånt. Så jeg bagatelliserer også det jeg har vært utsatt for. Men det påvirker meg definitivt, og har gjort det i alle år. Og jeg går til psykolog akkurat nå. De tar det veldig på alvor, og behandler det som hvilke som helst overgrep. Ville anbefalt deg å få time hos psykolog. 

 

Anonymous poster hash: 24505...e88