Hvordan takker du nei når noen inviterer barnet ditt hjem?

[Anonym bruker]

Hvis barnet ditt blir invitert med hjem til et annet barn i bhg, og du f.eks. ikke stoler på foreldrene, hva sier du?

 

Har lest her inne tidligere at noen sier det ikke passer, men da spør de vel igjen, så det blir jo bare å utsette problemet?

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Gjest Julia1984]

Hvorfor stoler du ikke på foreldrene???

 

Da ville jeg sagt at han/hun ikke tør å være alene hjemme hos venner enda....og at du evt. må bli med. Dumt å helt avvise, kanskje barna har det kjempe gøy sammen.

[Anonym bruker]

Har aldri vært en problemstilling.... Ser ikke for meg at det blir det heller.

Hva er du redd skal skje?

 

Anonymous poster hash: cf567...647

[Anonym bruker]

Det har aldri skjedd, men det går jo an å foreslå at dere finner på noe sammen først slik at dere voksne kan bli bedre kjent.

 

Anonymous poster hash: 40174...1fe

[Anonym bruker]

I såfall skulle jeg ønske dere var foreldre i mitt barns barnehage. :/ Jeg er nemlig redd det er vi som er de foreldrene ingen stoler på. Litt usikker på hvorfor, men det kan være at vi er uføretrygdet begge to og at jeg har sosial angst og dermed kan virke litt "rar". (Vi lever helt A4 med unntak av dette, rent og pent hjem, får bare positive tilbakemeldinger fra bhg og helsestasjon ang barnet vårt.) De andre i bhg er med hverandre hjem hele tiden, det er helt vanlig, er bare vårt barn som aldri får besøk eller blir invitert.

 

Vi har fått svar som at det ikke passer, at barnet ikke tør (inviterte da med en eller begge foreldrene, eller hele familien om de ville, men de hadde ikke tid), to stykker har til og med sagt ja for så å sende melding samme morgen om at noe har kommet i veien.

 

Har så inderlig vondt av gutten min som så gjerne vil ha besøk, og som to ganger har gledet seg voldsomt til å ha med en venn hjem fra barnehagen for første gang, for så å bli så utrolig skuffet. Er så fælt at dette kanskje skjer pga oss, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Skulle ønske jeg i det minste visste om det var pga oss eller om det var tilfeldig, derfor lurte jeg på hva som er vanlig å si hvis foreldrene er grunnen til at man sier nei.

Takk for svar.

 

HI

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

"Det passser ikke idag, kanskje en annen dag"

 

Anonymous poster hash: 685c0...fbe

[Anonym bruker]

"Det passser ikke idag, kanskje en annen dag"

 

Anonymous poster hash: 685c0...fbe

 

Men da blir du vel bare spurt flere ganger? Og plager det deg over hodet ikke at det andre barnet kanskje går rundt med store falske forhåpninger i mellomtiden?

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

 

Herregud, så vondt 😔 jeg kan liksom ikke skjønne at det kan være sånn... Blir gutten din med andre hjem? Har du spurt de ansatte i BHG? Får helt vondt av deg jeg 😔

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

[Anonym bruker]

 

"Det passser ikke idag, kanskje en annen dag"Anonymous poster hash: 685c0...fbe

 Men da blir du vel bare spurt flere ganger? Og plager det deg over hodet ikke at det andre barnet kanskje går rundt med store falske forhåpninger i mellomtiden? Anonymous poster hash: 138e3...ec1

Nei. Neste gang man blir spurt, sier man det samme.

 

Eller så kan man si "beklager, det passer ikke idag og heller ikke de neste 50 gangene du tenker på å spørre om det "

 

Anonymous poster hash: 685c0...fbe

[Anonym bruker]

Herregud, så vondt jeg kan liksom ikke skjønne at det kan være sånn... Blir gutten din med andre hjem? Har du spurt de ansatte i BHG? Får helt vondt av deg jeg

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

 

Nei han har ikke blitt invitert til noen andre heller. Det er vel sikkert fordi det da blir vanskeligere å si nei når deres barn blir invitert til oss, jeg vet ikke. Skjønner jo at man tenker på seg og sine først, men å la en liten uskyldig gutt stå helt utenfor på denne måten... nei det kan ikke jeg heller forstå.

 

Har ikke snakket med de ansatte i bhg om det, tenkte å nevne det på neste foreldresamtale og høre om de har noen råd...

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

Hadde absolutt luftet det for de ansatte i barnehagen. Antagelig er de klar over det, de ser jo hvem som blir med hverandre hjem..

Har dere en grei tone med foreldrene til vennene til barnet? Hvis dere ikke hilser eller snakker litt ved levering/henting kan det være vanskelig å sende barnet bort, man kjenner jo ikke de barnet skal være hos..

Selv har jeg gruet mye ang dette å ha med noen hjem og å la barnet være med andre hjem, jeg har rett og slett vært redd for at barnet mitt skal oppføre seg dårlig. Kom over kneika og tok motet til meg, sendte sms og spurte om det kunne passet at X ble med oss hjem og at barna hadde pratet mye seg imellom om dette. To uker etter ble mitt barn invitert hjem til X, det gikk strålende og både barn og voksne vokste litt på den erfaringen.

Ikke gi opp, ta det opp med barnehagen og fortsett å stå på for gutten deres!

 

Anonymous poster hash: 3c403...37f

[Anonym bruker]

 

 

Herregud, så vondt jeg kan liksom ikke skjønne at det kan være sånn... Blir gutten din med andre hjem? Har du spurt de ansatte i BHG? Får helt vondt av deg jeg

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

Nei han har ikke blitt invitert til noen andre heller. Det er vel sikkert fordi det da blir vanskeligere å si nei når deres barn blir invitert til oss, jeg vet ikke. Skjønner jo at man tenker på seg og sine først, men å la en liten uskyldig gutt stå helt utenfor på denne måten... nei det kan ikke jeg heller forstå.

 

Har ikke snakket med de ansatte i bhg om det, tenkte å nevne det på neste foreldresamtale og høre om de har noen råd...

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

Vet du hva.. Prøv å være litt frempå. Si rett ut at dere hadde syntes det var hyggelig om xxx ble med dere hjem, og at han gjerne kan ta med mamma/pappa. Spør om NÅR det kan passe. Da må de i det minste respektere deg nok til å gi et skikkelig svar.

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

[Anonym bruker]

Det kunne kanskje vært greit å ta det opp på foreldremøte. Ser at du har sosial angst da, så ikke sikkert det er så lett.

Er det noen sosiale arrangementer i barnehagen? Sommerfest, påskefrokost, foreldrekaffe e.l? Snakker dere evt med de andre foreldrene da? Hvis dere virker avvisende, er det kanskje ikke så rart de er litt skeptisk?

 

Anonymous poster hash: cf567...647

[Anonym bruker]

Det kunne kanskje vært greit å ta det opp på foreldremøte. Ser at du har sosial angst da, så ikke sikkert det er så lett.

Er det noen sosiale arrangementer i barnehagen? Sommerfest, påskefrokost, foreldrekaffe e.l? Snakker dere evt med de andre foreldrene da? Hvis dere virker avvisende, er det kanskje ikke så rart de er litt skeptisk?

 

Anonymous poster hash: cf567...647

 

Vi møter opp på alle sånne ting, jeg pleier å ta angstdempende medisiner da og deltar nesten like mye i samtalen som de andre. Mannen skravler veldig mye, han er litt motsatt av meg igjen og blir kanskje litt mye av og til...

 

Problemet er at nesten ingen møter opp på sånne ting, det er som regel bare foreldre til ett eller to barn utenom oss, og flere ganger har det vært bare meg og mannen også. Litt vanskelig å bli kjent med noen da.

 

Mange av de andre foreldrene kjenner hverandre utenom og jobber sammen, så jeg får litt inntrykk av at de har sin egen lille klikk og er for fine til å omgås oss andre. Men det er kanskje bare noe jeg innbiller meg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

 

 

Herregud, så vondt jeg kan liksom ikke skjønne at det kan være sånn... Blir gutten din med andre hjem? Har du spurt de ansatte i BHG? Får helt vondt av deg jeg

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

Nei han har ikke blitt invitert til noen andre heller. Det er vel sikkert fordi det da blir vanskeligere å si nei når deres barn blir invitert til oss, jeg vet ikke. Skjønner jo at man tenker på seg og sine først, men å la en liten uskyldig gutt stå helt utenfor på denne måten... nei det kan ikke jeg heller forstå.

 

Har ikke snakket med de ansatte i bhg om det, tenkte å nevne det på neste foreldresamtale og høre om de har noen råd...

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

Vet du hva.. Prøv å være litt frempå. Si rett ut at dere hadde syntes det var hyggelig om xxx ble med dere hjem, og at han gjerne kan ta med mamma/pappa. Spør om NÅR det kan passe. Da må de i det minste respektere deg nok til å gi et skikkelig svar.

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

 

 

Det vet jeg ikke om jeg tør... går det an da? Da snakker jeg jo som om jeg liksom har bestemt at barnet SKAL komme til oss?

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

Kjenner dere foreldrene til de barna dere inviterer?

Jeg sender aldri barna våre til noen før jeg eller mannen kjenner foreldrene rimelig godt.(Har snakket mye med de først).

 

Vi har heller ikke invitert barn til andre enn de vi føler vi kjenner og vet hvem er.

Jeg har selvfølgelig også selv tatt initiativ til å bli kjent med foreldrene til de barna mine sier de leker mye med.

Anonymous poster hash: 6426f...acc

[Anonym bruker]

Hadde absolutt luftet det for de ansatte i barnehagen. Antagelig er de klar over det, de ser jo hvem som blir med hverandre hjem..

Har dere en grei tone med foreldrene til vennene til barnet? Hvis dere ikke hilser eller snakker litt ved levering/henting kan det være vanskelig å sende barnet bort, man kjenner jo ikke de barnet skal være hos..

Selv har jeg gruet mye ang dette å ha med noen hjem og å la barnet være med andre hjem, jeg har rett og slett vært redd for at barnet mitt skal oppføre seg dårlig. Kom over kneika og tok motet til meg, sendte sms og spurte om det kunne passet at X ble med oss hjem og at barna hadde pratet mye seg imellom om dette. To uker etter ble mitt barn invitert hjem til X, det gikk strålende og både barn og voksne vokste litt på den erfaringen.

Ikke gi opp, ta det opp med barnehagen og fortsett å stå på for gutten deres!

 

Anonymous poster hash: 3c403...37f

 

Jeg tror vi har en grei tone ja, vi hilser og smiler som alle andre, mannen prøver av og til å starte en samtale, men som oftest har de andre foreldrene det for travelt. Fyker inn og ut av bhg i full fart. Men skjønner jo at de som jobber ikke har like god tid som oss da.

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

 

Hvis barnet ditt blir invitert med hjem til et annet barn i bhg, og du f.eks. ikke stoler på foreldrene, hva sier du?

 

Har lest her inne tidligere at noen sier det ikke passer, men da spør de vel igjen, så det blir jo bare å utsette problemet?

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

 

Har aldri vært i den situasjonen. Passer det ikke så passer det ikke, da avtaler vi en annen dag.

Kanskje du er vel overbeskyttende?

 

Anonymous poster hash: 9a2e4...063

[Anonym bruker]

 

Kjenner dere foreldrene til de barna dere inviterer?

Jeg sender aldri barna våre til noen før jeg eller mannen kjenner foreldrene rimelig godt.(Har snakket mye med de først).

 

Vi har heller ikke invitert barn til andre enn de vi føler vi kjenner og vet hvem er.

Jeg har selvfølgelig også selv tatt initiativ til å bli kjent med foreldrene til de barna mine sier de leker mye med.

 

Anonymous poster hash: 6426f...acc

 

 

Nei, men hva i all verden kan vi gjøre når ingen har tid til/er interessert i å bli kjent med oss?

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

 

 

 

Herregud, så vondt jeg kan liksom ikke skjønne at det kan være sånn... Blir gutten din med andre hjem? Har du spurt de ansatte i BHG? Får helt vondt av deg jeg

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

Nei han har ikke blitt invitert til noen andre heller. Det er vel sikkert fordi det da blir vanskeligere å si nei når deres barn blir invitert til oss, jeg vet ikke. Skjønner jo at man tenker på seg og sine først, men å la en liten uskyldig gutt stå helt utenfor på denne måten... nei det kan ikke jeg heller forstå.

 

Har ikke snakket med de ansatte i bhg om det, tenkte å nevne det på neste foreldresamtale og høre om de har noen råd...

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

Vet du hva.. Prøv å være litt frempå. Si rett ut at dere hadde syntes det var hyggelig om xxx ble med dere hjem, og at han gjerne kan ta med mamma/pappa. Spør om NÅR det kan passe. Da må de i det minste respektere deg nok til å gi et skikkelig svar.

 

Anonymous poster hash: 141a2...476

 

 

Det vet jeg ikke om jeg tør... går det an da? Da snakker jeg jo som om jeg liksom har bestemt at barnet SKAL komme til oss?

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

 

Her er det vanlig å skrive/si noe slikt som: .X har veldig lyst å få besøk av Y. Har Y lyst til å komme og når passer det i så fall? 

 

Anonymous poster hash: 34651...262

[lover]

Det er ofte ungene som arrangerer dette selv, også i barnehage alder.

Henger på gjerde når foreldre kommer å inviterer seg selv hjem til den andre, og inviterer den andre hjem til seg.

"Overfaller" foreldre på henting for å få gå hjem sammen.

 

Selvsagt fikser foreldre litt også, uavhengig av barna, særlig der foreldre kjenner hverandre. Siste gjerne fordi man hjelper hverandre. Ringer den mora man er "venninne" med om man blir forhindret for å hente, om de ikke kan ta med en unge ekstra så en får gjort ferdig møtet på jobben, tid til å handle på veg hjem etc.

 

Ettermiddager er veldig hektiske for de som jobber 8-4. Mange foreldre ønsker ikke andre sine unger på besøk, og de ønsker å se sine egne unger og vil ikke at de drar bort.

 

Det trenger ikke være pga at folk er skeptiske til dere, tenker heller det er lurt å finne ut hvordan barnet ditt har det med venner i barnehagen.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er gutten?

 

Kan han bli med på en aktivitet på ettermiddagen? Feks barneidrett?

 

Har dere naboer som har barn i samme alder som dere kan ta initiativ til besøk?

 

Bor dere i samme skolekrets som barna dere inviterer?

 

Anonymous poster hash: 5a839...7ac

[Anonym bruker]

Det er ofte ungene som arrangerer dette selv, også i barnehage alder.

Henger på gjerde når foreldre kommer å inviterer seg selv hjem til den andre, og inviterer den andre hjem til seg.

"Overfaller" foreldre på henting for å få gå hjem sammen.

 

Selvsagt fikser foreldre litt også, uavhengig av barna, særlig der foreldre kjenner hverandre. Siste gjerne fordi man hjelper hverandre. Ringer den mora man er "venninne" med om man blir forhindret for å hente, om de ikke kan ta med en unge ekstra så en får gjort ferdig møtet på jobben, tid til å handle på veg hjem etc.

 

Ettermiddager er veldig hektiske for de som jobber 8-4. Mange foreldre ønsker ikke andre sine unger på besøk, og de ønsker å se sine egne unger og vil ikke at de drar bort.

 

Det trenger ikke være pga at folk er skeptiske til dere, tenker heller det er lurt å finne ut hvordan barnet ditt har det med venner i barnehagen.

 

Jo, jeg har tenkt på dette, men de andre ungene er jo med hverandre hjem, så det er ikke det at de ikke vil sende ungene bort i det hele tatt eller ikke vil ha besøk.

 

Sønnen min har mange gode venner i barnehagen og kommer godt overens med alle, i følge både ham selv og de ansatte.

 

Så jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det må være oss, det er den eneste forklaringen som gjenstår.

 

Han avtaler ikke med andre barn at de skal spørre, hadde han gjort det så hadde det kanskje vært enklere, siden det andre barnet da hadde spurt sine foreldre i stedet for at jeg gjorde det. Han spør heller meg når vi er hjemme om ikke den og den kan besøke ham snart. Det virker som han ikke kommer på det når han er i barnehagen, for da har han jo noen å leke med.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1

[Anonym bruker]

takker vel aldri nei.. jenta vår elsker å besøke andre!

Men hvis vi er usikre på foreldrene, hjemmesituasjonen eller noe så foreslår vi alltid å bli med på et lekebesøk noen timer en lørdag eller søndag i første omgang! Aldri noe problem!

Anonymous poster hash: 89132...4ec

[Anonym bruker]

Hvor gammel er gutten?

 

Kan han bli med på en aktivitet på ettermiddagen? Feks barneidrett?

 

Har dere naboer som har barn i samme alder som dere kan ta initiativ til besøk?

 

Bor dere i samme skolekrets som barna dere inviterer?

 

Anonymous poster hash: 5a839...7ac

 

Han er 4. Det er dessverre ingen aktiviteter før de begynner på skolen her. Eneste nabobarnet er en gutt på 5 som er en av de få sønnen min ikke leker med i bhg, så det ville kanskje blitt litt rart? Alle i bhg er i samme skolekrets.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 138e3...ec1