Mannen hører aldr etter...

[Anonym bruker]

Må gjenta alt flere ganger, selv da reagerer han ikke fordi han ikke "forstod" det jeg sa...når jeg da blir irritert blir han sur fordi jeg kjefter hele tiden. Det er grenser for min tålmodighet mener jeg, han lytter ikke fordi det jeg sier er uansett ikke viktig, nå orker jeg ikke å snakke med han...

 

Råd?

 

 

 

Anonymous poster hash: c54d3...83a

[Anonym bruker]

Samme her.. Har ingen råd. Er bare utrolig vanskelig å kommunisere på den måten. Han svarer og alt..

Jeg: jeg tror vi skal prøve å gi mini den andre grøten til kvelds i dag, han hadde litt rar bæsj i dag.

Han: Å? Tror du han ikke tåler grøten?

Jeg: vet ikke, vi prøver den andre.

Han: ok, risgrøt skal bli.

 

En time senere: havregrøten står på kjøkkenbenken.

Jeg: Åja, ga du han havre likevel?

Han: Hæ? Skulle jeg ikke det?

Jeg: jeg sa jo vi skulle prøve den andre igjen for han virket rar i magen..!

Han: hø? Har du sagt det?

 

Det er helt sykt! Han svarte jo og alt!

 

Litt senere, etter grøt :

Jeg: Du trenger bare å vaske ansiktet hans og pusse tennene hans for han er ferdig stelt. Å forresten, setter du på en vaskemaskin etterpå med det som ligger klart der?

Han: ok, det skal jeg gjøre. Du? Trenger jeg å stelle han og bytte bleien nå eller?

 

My gooood!!

 

Jeg slenger meg på her - trenger tips..

 

 

Anonymous poster hash: 10288...217

[Gjest Antarctica]

Huff, huff! Ikke gidd å si noe da, la ham finne det ut selv, kanskje? En voksen mann trenger vel ikke støttekontakt!

[Anonym bruker]

ADD? Jeg prøver så godt jeg kan å få med meg ting som blir sagt, men får det like vel ikke med meg. Jeg glemmer fort ting som blir sagt. 

Jeg blir såret og da kanskje litt hissig tilbake når noen i nær familie kjefter på meg for dette, fordi jeg virkelig ikke ønsker å være slik! Jeg gjør det ikke med vilje, jeg vil gjerne få med meg det som blir sagt, printe det inn på minnet. Men den gang ei!

Anonymous poster hash: d7550...103

[Anonym bruker]

Samme her.. Har ingen råd. Er bare utrolig vanskelig å kommunisere på den måten. Han svarer og alt..

Jeg: jeg tror vi skal prøve å gi mini den andre grøten til kvelds i dag, han hadde litt rar bæsj i dag.

Han: Å? Tror du han ikke tåler grøten?

Jeg: vet ikke, vi prøver den andre.

Han: ok, risgrøt skal bli.

 

En time senere: havregrøten står på kjøkkenbenken.

Jeg: Åja, ga du han havre likevel?

Han: Hæ? Skulle jeg ikke det?

Jeg: jeg sa jo vi skulle prøve den andre igjen for han virket rar i magen..!

Han: hø? Har du sagt det?

 

Det er helt sykt! Han svarte jo og alt!

 

Litt senere, etter grøt :

Jeg: Du trenger bare å vaske ansiktet hans og pusse tennene hans for han er ferdig stelt. Å forresten, setter du på en vaskemaskin etterpå med det som ligger klart der?

Han: ok, det skal jeg gjøre. Du? Trenger jeg å stelle han og bytte bleien nå eller?

 

My gooood!!

 

Jeg slenger meg på her - trenger tips..

 

 

Anonymous poster hash: 10288...217

Det er så frustrerende, lurer på hvordan han i det hele tatt fungerer på jobb, der er han PÅ hele tiden og superflink. Nei det er ingen diagnose som går på konsentrasjon dessverre, men jeg har lurt på om det er hørselen, men han vil ikke få den sjekket.

 

Har ikke snakket med han på 2 dager, han fikser alt, men legger bare all tenkningen på meg ellers 😡

 

HI

 

Anonymous poster hash: c54d3...83a

[Anonym bruker]

Akkurat sånn har vi også det! Han er veldig flink, men evner dessverre ikke å se ting selv(innen en uke hvertfall). Og det går inn det ene øret og ut det andre. Har dessverre ingen gode råd, jeg tror bare jeg må leve med det. Og skrive lister hvis det er noe spesielt 😂

 

Anonymous poster hash: 371c4...3da

[Anonym bruker]

ADD som noen over nevner?

Jeg har det, og fikk alltid høre av mannen og foreldrene mine at jeg aldri hørte etter, utrolig irriterende for jeg klarte det rett og slett ikke! Bare en tanke 😉

 

Anonymous poster hash: ceb40...902

[Anonym bruker]

Mannen min er også sånn! Jeg kan nevne en ting, også har vi kanskje en 10 minutter lang samtale om akkurat dette, og en halvtime etterpå nekter han for at jeg har sagt noe om dette i det hele tatt! Selv om ingenting ved svarene hans skulle tilsi at han ikke følger med.

 

Hvordan går det an å delta aktivt i en samtale uten å få med seg hva som blir snakket om??

Anonymous poster hash: 692d3...458

[Anonym bruker]

ADD som noen over nevner?

Jeg har det, og fikk alltid høre av mannen og foreldrene mine at jeg aldri hørte etter, utrolig irriterende for jeg klarte det rett og slett ikke! Bare en tanke

 

Anonymous poster hash: ceb40...902

Fikk?

Har de slutet å si det eller er du skilt og har lite å gjøre med foreldrene dine?

 

Kanskje skrive notater om dere vet dere ikke greier å huske.

 

Hvordan går det på jobb?

Har dere jobb?

 

Anonymous poster hash: a23e0...899

[Himmel og hav]

Mannen min kan også være sånn. Spesielt om han sitter og fikler med mobilen eller noe annet når vi snakker sammen. Da går han litt i "autosvarmodus" og svarer jada og neida uten å egentlig ha festa seg veldig ved det jeg sier. Jeg kan gjøre det selv også om noen maser på meg når jeg er veldig stressa. Det er irriterende for meg at han er sånn, men jeg tror at det er like plagsomt for han selv, for det blir mange "det har jeg aldri hørt" (de første årene av vårt samliv så sa han "det har du aldri sagt", men etter at han gang på gang skjønte at det ikke var meg som hadde rik fantasi, men han som hadde sviktende oppmerksomhet, så sluttet han å legge skylda på meg), og så må jeg si " Det snakket vi om helt på slutten av middagen i går, rett før telefonen ringte." Han kan også fint få med seg halvparten av en setning jeg sier, men ramler ut før jeg er ferdig, antagelig fordi han tror at jeg er ferdig med det jeg skal si - og jeg er ikke ei papegøye som går og plaprer hele dagen sånn at han må jobbe for å sile ut hva som er vesentlig og hva som bare er preik. Det er til å få mark av noen ganger!

 

På jobben er han ikke sånn, så jeg tror at det handler om at han ikke orker å være så "på" hele tiden hjemme, og da er det oppmerksomheten som får lide. 

 

Jeg har kommet til konklusjonen at mannen har så mange gode kvaliteter som veier opp, slik at dette er til å leve med. Skal jeg si noe veldig viktig, så hender det jeg gir beskjed: "Dette er viktig at du får med deg: på torsdag så..." Da skjerper han seg. 

[Førstemann]

Min har de samme tendensene. Han kan bli fryktelig sint for noe jeg ikke har sagt eller gitt beskjed om, som jeg vet jeg har sagt. Han har til og med prestert å si at han må ha ting skriftlig. Beklager altså, men jeg nekter å kommunisere skriftlig med min egen mann.

 

Min har imidlertid ikke alltid vært sånn, det er av og til jeg lurer på om han har fått en eller annen sykdom.

[Anonym bruker]

Min har de samme tendensene. Han kan bli fryktelig sint for noe jeg ikke har sagt eller gitt beskjed om, som jeg vet jeg har sagt. Han har til og med prestert å si at han må ha ting skriftlig. Beklager altså, men jeg nekter å kommunisere skriftlig med min egen mann.

 

Min har imidlertid ikke alltid vært sånn, det er av og til jeg lurer på om han har fått en eller annen sykdom.

Jeg vurderer dette med skriftlig kommunikasjon...sms f.eks.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c54d3...83a

[Førstemann]

 

Min har de samme tendensene. Han kan bli fryktelig sint for noe jeg ikke har sagt eller gitt beskjed om, som jeg vet jeg har sagt. Han har til og med prestert å si at han må ha ting skriftlig. Beklager altså, men jeg nekter å kommunisere skriftlig med min egen mann.

 

Min har imidlertid ikke alltid vært sånn, det er av og til jeg lurer på om han har fått en eller annen sykdom.

Jeg vurderer dette med skriftlig kommunikasjon...sms f.eks.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c54d3...83a

 

Jeg sender mye skriftlig jeg, altså. På mail feks, hvis det gjelder avtaler osv så ber jeg han legge det i kalenderen sin. Da har han ingen unskyldning og jeg har dokumentert hva jeg har gitt beskjed om. Men det blir for dumt å sende sms over middagsbordet feks. Jeg forventer faktisk at jeg kan snakke til min egen mann

[Anonym bruker]

Samme her.. Har ingen råd. Er bare utrolig vanskelig å kommunisere på den måten. Han svarer og alt..

Jeg: jeg tror vi skal prøve å gi mini den andre grøten til kvelds i dag, han hadde litt rar bæsj i dag.

Han: Å? Tror du han ikke tåler grøten?

Jeg: vet ikke, vi prøver den andre.

Han: ok, risgrøt skal bli.

 

En time senere: havregrøten står på kjøkkenbenken.

Jeg: Åja, ga du han havre likevel?

Han: Hæ? Skulle jeg ikke det?

Jeg: jeg sa jo vi skulle prøve den andre igjen for han virket rar i magen..!

Han: hø? Har du sagt det?

 

Det er helt sykt! Han svarte jo og alt!

 

Litt senere, etter grøt :

Jeg: Du trenger bare å vaske ansiktet hans og pusse tennene hans for han er ferdig stelt. Å forresten, setter du på en vaskemaskin etterpå med det som ligger klart der?

Han: ok, det skal jeg gjøre. Du? Trenger jeg å stelle han og bytte bleien nå eller?

 

My gooood!!

 

Jeg slenger meg på her - trenger tips..

 

 

Anonymous poster hash: 10288...217

Oppdatering: Vaskemaskinen ble ikke satt på heller...

 

 

Anonymous poster hash: 10288...217

[Anonym bruker]

Jeg føler meg litt bedre nå når jeg vet at min ikke er den eneste og at det noen som tom har det værre.

 

Men jeg aksepterer det ikke, må få til endring..må bare finne ut hvordan

 

HI

 

Anonymous poster hash: c54d3...83a