Jeg er alltid sliten...

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme i permisjon nå, så da er det litt bedre. Jobber ellers i 100 % stilling, og føler at jeg nesten møter veggen hele tiden. Jeg føler at jeg orker mye mindre enn andre personer, men klarer ikke helt å forstå hva som er galt. Jeg har tenkt på alt mulig hva det kan være. Var hos psykolog pga depresjon/angst etter første fødsel, og ble frisk av den for to år siden. Men har hatt lite energi og ble fort utmattet før jeg fikk barn også. Prøvde å reflektere med psykologen om det kunne være noe psykisk som gjør at jeg føler det sånn, men ble ikke noe klokere. Siden jeg har det greit nok når jeg er i permisjon så fikk jeg ikke fortsette. Jeg har et barn som var "sovebaby", og sover greit enda og er rolig. Ingen søskensjalusi, og en rolig hverdag. Men klarer ikke holde det ryddig eller gjøre noe praktisk, men føler meg ikke deprimert heller. Bare tanken på å skulle fungere i jobb igjen fra mai skremmer meg. Ikke fordi jeg ikke vil jobbe eller at jeg er lat, men jeg føler at jeg virkelig ikke klarer eller orker. Er redd det blir sånn det var før permisjonen, siden jeg så vidt klarer å holde hode over vann nå. Ganske små ting, som det å skulle dra i bursdag og alle forberedelser med klær og gave etc synes jeg er slitsomt. Jeg har vært hos lege å sjekket jern, vitaminer, stoffskifte og diabetes, men alt var bra. Jeg glemmer lett og sliter noen ganger med å være helt med på samtaler om det er noe jeg må konsentrere meg om, klarer å snakke med folk sånn normalt, men i jobbsammenheng, pedleder i barnehage, så sliter jeg med f eks å være på møter, ha faglig samarbeid, begrunne avgjørelser, diskutere ang avdelingsstruktur etc. Orker ingenting på ettermiddager og helger, gruer meg til barna blir større og krever mer aktivitet fra meg enn bare å besøke besteforeldre på lørdag og gå ut en time på søndag.. Jeg føler virkelig det er noe som ikke er som det skal med meg. 

Er det noe galt med meg?

Flere som har det sånn? 

 

 

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

[Anonym bruker]

Jeg jobberog som pedleder i barnehage.

Jeg var og litt sånn som deg før jeg begynte på medisiner for lavt stoffskifte. Medisinene måtte jeg nesten krangle meg til, hadde hatt lavt stoffskifte i nedre grense, men innenfor, i mange år før jeg fikk overtalt legen til å få medisiner. Jeg er blitt mye bedre, men har fremdeles dårlige perioder hvor jeg sliter endel, spesielt i jobbsammenheng. Er mye sliten/tom og sover mye. Har i blant problemer med å følge med i faglige diskusjoner, og kan streve med å se sammenhenger. Kan bruke lang tid på å fylle ut papirer/skjema og andre teoretiske ting. Kan og streve med å henge med på møter, og detter fort litt ut.

Kanskje du skal sjekke om stoffskiftet ditt er bra, eller om det kan ligge i nedre grense for normalverdiene

 

Anonymous poster hash: 26716...60d

[Anonym bruker]

 

Jeg jobberog som pedleder i barnehage.

Jeg var og litt sånn som deg før jeg begynte på medisiner for lavt stoffskifte. Medisinene måtte jeg nesten krangle meg til, hadde hatt lavt stoffskifte i nedre grense, men innenfor, i mange år før jeg fikk overtalt legen til å få medisiner. Jeg er blitt mye bedre, men har fremdeles dårlige perioder hvor jeg sliter endel, spesielt i jobbsammenheng. Er mye sliten/tom og sover mye. Har i blant problemer med å følge med i faglige diskusjoner, og kan streve med å se sammenhenger. Kan bruke lang tid på å fylle ut papirer/skjema og andre teoretiske ting. Kan og streve med å henge med på møter, og detter fort litt ut.

Kanskje du skal sjekke om stoffskiftet ditt er bra, eller om det kan ligge i nedre grense for normalverdiene

 

 

Anonymous poster hash: 26716...60d

 

Jeg har sjekket stoffskiftet, men fikk beskjed om at det var innenfor normalen. Jeg veit ikke hvor på skalaen det lå, så kan ringe legekontoret å sjekke dette. Hvor lenge hadde du det sånn før du fikk medisiner? Var det andre ting du sjekket deg for (så jeg får tips til hva det evt kan vere ellers). 

 

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

[Anonym bruker]

 

 

Jeg jobberog som pedleder i barnehage.

Jeg var og litt sånn som deg før jeg begynte på medisiner for lavt stoffskifte. Medisinene måtte jeg nesten krangle meg til, hadde hatt lavt stoffskifte i nedre grense, men innenfor, i mange år før jeg fikk overtalt legen til å få medisiner. Jeg er blitt mye bedre, men har fremdeles dårlige perioder hvor jeg sliter endel, spesielt i jobbsammenheng. Er mye sliten/tom og sover mye. Har i blant problemer med å følge med i faglige diskusjoner, og kan streve med å se sammenhenger. Kan bruke lang tid på å fylle ut papirer/skjema og andre teoretiske ting. Kan og streve med å henge med på møter, og detter fort litt ut.

Kanskje du skal sjekke om stoffskiftet ditt er bra, eller om det kan ligge i nedre grense for normalverdiene

 

 

Anonymous poster hash: 26716...60d

 

Jeg har sjekket stoffskiftet, men fikk beskjed om at det var innenfor normalen. Jeg veit ikke hvor på skalaen det lå, så kan ringe legekontoret å sjekke dette. Hvor lenge hadde du det sånn før du fikk medisiner? Var det andre ting du sjekket deg for (så jeg får tips til hva det evt kan vere ellers). 

 

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

 

Det ble oppdaget på en helsesjekk at stoffskiftet mitt var i nedre normalområde, men innenfor normalen. Men siden jeg hadde en fastlege som mente at lavtstoffskifte var mer eller mindre psykisk og at det var bare å ta seg sammen, så gikk jeg i ca 10 år før jeg fikk medisiner.

Har nok blitt tatt blodprøver for mye annet, siden jeg fremdeles er mye sliten. Men har ikke funnet noe spesielt, så jeg har bare innfunnet meg med at det er sånn det er

.

 

Anonymous poster hash: 26716...60d

[Anonym bruker]

D-vitaminsjekk!

 

Anonymous poster hash: 1fb1d...b13

[Bumblebeee]

Jeg tror fastleger generelt er litt så som så på kunnskaper om stoffskifte. Få en utskrift av prøveresultatene dine og sjekk det opp.

 

Jeg tok blodprøver pga oppstart av en annen medisin, og da fikk jeg tlf fra legen om at stoffskifteprøvene var litt utenfor normalen og en resept på Levaxin. Jeg hadde ikke merket noe til noe, og heller ingen endring etter at jeg startet på medisiner. Men sjekk opp!!

[Anonym bruker]

Fikk du sjekket D-vitamin og B12? Noen leger har det med å glemme disse.

 

På denne tiden av året har 70% av den norske befolkningen lave verdier av D-vitamin, er de veldig lave gir det symptomer som dine.

 

Google d-vitaminmangel.

 

Anonymous poster hash: 82b24...60f

[Anonym bruker]

Tror han sjekket alt, men skal be om utskrift av blodprøveresultatene, om de er der enda da. Er ca et år siden jeg tok både stoffskifte og vitaminsjekk. Setter veldig pris på svarene dere gir. Tusen takk

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

[Anonym bruker]

 

Tror han sjekket alt, men skal be om utskrift av blodprøveresultatene, om de er der enda da. Er ca et år siden jeg tok både stoffskifte og vitaminsjekk. Setter veldig pris på svarene dere gir. Tusen takk

 

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

 

Da ville jeg heller tatt nye stoffskifteprøver, og de skal tas på morgenen

 

Anonymous poster hash: 26716...60d

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Bare tanken på å komme seg ut er noen ganger et ork. Jeg har lavt stoffskifte og gått på medisiner i 12 år. Men likevel er det ustabilt. Og selv om man skal være "frisk" når doseringen av Levaxin er bra, har ikke jeg like mye energi som et normalt menneske.

De kan for lite om lavt stoffskifte og jeg tror dette er en veldig individuell sykdom.

Man blir tatt for å være lat og negativ. Og tror i grunnen det selv noen ganger siden man ikke forstår hvordan andre klarer alt det du vil men ikke klarer eller orker.

Dra til en privat indremedisiner kanskje han/hun kan kaste nytt lys på saken for deg.

 

Anonymous poster hash: 363da...504

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Bare tanken på å komme seg ut er noen ganger et ork. Jeg har lavt stoffskifte og gått på medisiner i 12 år. Men likevel er det ustabilt. Og selv om man skal være "frisk" når doseringen av Levaxin er bra, har ikke jeg like mye energi som et normalt menneske.

De kan for lite om lavt stoffskifte og jeg tror dette er en veldig individuell sykdom.

Man blir tatt for å være lat og negativ. Og tror i grunnen det selv noen ganger siden man ikke forstår hvordan andre klarer alt det du vil men ikke klarer eller orker.

Dra til en privat indremedisiner kanskje han/hun kan kaste nytt lys på saken for deg.

 

Anonymous poster hash: 363da...504 [/acr

Kjenner meg veldig igjen i det. Har ofte stilt meg spørsmålet om jeg er lat, siden jeg ikke klarer å gjøre det "alle" andre klarer. Men tenker litt annerledes på det nå, for jeg vet at jeg virkelig prøver, og jeg gir virkelig alt. Andre orker jo til o med å finne på noe på fritiden. Det som jeg synes er ekstra vanskelig er at jeg sliter med at jeg vil være "flink" og ikke ønsker at andre skal vite det eller se på meg som lat eller uinteressert, spesielt på jobben. Hva er en privat indremedisiner? 

 

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

[Anonym bruker]

Jeg burde kanskje tatt nye prøver hos legen, men gruer meg veldig for det. Jeg føler at siden jeg har vært der flere ganger uten at noe er funnet ut av så fremstår jeg nesten som en hypokonder. Men jeg må kanskje bare kvinne meg opp å få gjort det. Legen min er av den litt sure typen som gjør at jeg føler meg til bry, men det får nå være så---

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

[Anonym bruker]

Matallergier og cøliaki kan også gi slike symptomer.

 

Du bør helt klart få en skikkelig sjekk igjen.

 

Anonymous poster hash: 82b24...60f

[HeltAnonym]

Er som å lese om meg selv!! Har tatt alle blodprøver som nevnt ovenfor men aner ikke hva det er.. Si fra om du finner en mirakelkur 👍

[Anonym bruker]

 

Jeg har det på akkurat samme måte. Bare tanken på å komme seg ut er noen ganger et ork. Jeg har lavt stoffskifte og gått på medisiner i 12 år. Men likevel er det ustabilt. Og selv om man skal være "frisk" når doseringen av Levaxin er bra, har ikke jeg like mye energi som et normalt menneske.De kan for lite om lavt stoffskifte og jeg tror dette er en veldig individuell sykdom.Man blir tatt for å være lat og negativ. Og tror i grunnen det selv noen ganger siden man ikke forstår hvordan andre klarer alt det du vil men ikke klarer eller orker.Dra til en privat indremedisiner kanskje han/hun kan kaste nytt lys på saken for deg.Anonymous poster hash: 363da...504 [/acr

Kjenner meg veldig igjen i det. Har ofte stilt meg spørsmålet om jeg er lat, siden jeg ikke klarer å gjøre det "alle" andre klarer. Men tenker litt annerledes på det nå, for jeg vet at jeg virkelig prøver, og jeg gir virkelig alt. Andre orker jo til o med å finne på noe på fritiden. Det som jeg synes er ekstra vanskelig er at jeg sliter med at jeg vil være "flink" og ikke ønsker at andre skal vite det eller se på meg som lat eller uinteressert, spesielt på jobben. Hva er en privat indremedisiner?  Anonymous poster hash: 7fd99...9a1

Jeg også vil være flink. Vil klare alt. Men det stopper seg selv. Jeg er alene med 2 små barn. Vil jo ikke at min "latskap" skal gå utover de. Og det gjør det jo.

Går litt opp og ned i min tanke gang.

 

Indremedisiner er spesialist (lege) på autoimmune sykdommer som lavt stoffskifte. F.eks på Volvot

 

 

Anonymous poster hash: 363da...504

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Her burde jo legen bare krysse av for alt på det blodprøveskjemaet.

 

Jeg ble gradvis slik du beskriver i fjor, har alltid slitt med lite jern, og det ble noe bedre i de periodene jeg fikk sprøyter, men aldri helt bra. De mente de hadde testet meg for alt og at jeg nok bare reagerte mer på lite jern i kroppen enn andre. Her inne ble jeg tipset om D vitaminprøve, ringte legen og det viste seg at de aldri har sjekket meg for det..aldri! Så jeg måtte faktisk spørre om det selv!

Viste seg at jeg hadde fryktelig lave verdier..

 

Håper du finner ut at det er noe du mangler el.l, for det er forferdelig slitsomt å være så sliten hele tiden.

 

Lykke til og "god bedring"

Endret 4. mars 2015 av Syltebærtyttetøy

[Anonym bruker]

D-vit.

Kobber og sink.

Kortisol med spyttprøver (minimum to prøver på et døgn, helst fire).

Cøliaki eller melkeintoleranse.

Anonymous poster hash: 88fac...ec9

[Anonym bruker]

Jeg har det mye sånn som deg. Alle prøver er tatt, alt vi finner er høyt blodtrykk, høy puls, mye ferritin, høy blodprosent. Litt for mye med meg, altså.

Jeg har svært dårlig søvn og har lurt på om det er årsaken til alt det vonde. Legen nevner ms og fibromyalgi, men vi streifer bare såvidt innom de diagnosene, fordi vi begge er enige at de ikke hjelper meg på noen måte, i forhold til Nav, for eksempel.

 

Anonymous poster hash: a5db1...d5c

[Anonym bruker]

Jeg er også alltid sliten. Med alt det du beskriver, med å ikke klare å henge med på samtaler, glemme ting etc. Det er ikke gøy. Akkurat nå er jeg deprimert, og jeg har vært det en gang før også. Da blir det selvsagt helt ekstremt, nå glemmer jeg virkelig alt! Men mellom depresjonene så var jeg også sliten, glemsk, litt sånn "utenfor meg selv"-følelse. Jeg vet ikke hva det er med meg, men hos meg ligger det til familien. Både søsteren min og sønnen min tåler også veldig lite før de blir slitne/ utslitt. 

Anonymous poster hash: fa50b...34e

[Anonym bruker]

Jeg vil skrive noe mer. Jeg tror rett og slett vi blir lett overstimulert og egentlig er avhengige av søvn og egentid. 

Anonymous poster hash: fa50b...34e

[Anonym bruker]

 

Jeg vil skrive noe mer. Jeg tror rett og slett vi blir lett overstimulert og egentlig er avhengige av søvn og egentid. 

 

Anonymous poster hash: fa50b...34e

 

Ja, blir lite egentid med to barn og snart jobb. Yngste legger seg ca kl 21, og da er jeg helt ferdig. Holder ut en time eller to for å slappe av foran tven. Jeg har alltid hatt behov for egentid, men fortrenger det nok nå som jeg har blitt vant til å aldri ha det. HI

 

Anonymous poster hash: 7fd99...9a1