Jeg har ADD og mor til en 1-åring

[Anonym bruker]

Jeg syns dette året har vært noe vanskelig og krevende. Har dårlig samvittighet hele tiden for det jeg ikke får gjort. Strever med å holde huset i orden og får derfor dårlig samvittighet hvis jeg er ute og "koser" meg med sønnen min. Det ender med at vi ofte er inne slik at jeg kan få gjort litt i huset, men det igjen fører til at guttungen henger i bena på meg og vil at jeg skal leke med han, og da finner vi på noe. Jeg får nesten ikke gjort noe i huset, så vi kunne like gjerne reist ut!

Jeg er kjempe dårlig til å ta han med ut! Når jeg skriver dette føler jeg meg som en grusom mor! Han trenger å se verden, men jeg er bare inne med han!

 

Jeg leser om alle de som er ute hver dag, gjerne flere ganger om dagen. Jeg blir så lei meg!

 

Jeg er der hos han/med han fysisk men ikke mentalt(Rette ord å bruke?). Jeg grubler og tenker så mye at jeg "glemmer" guttungen. Tar meg selv å stirre ut i luften og tenke på noe helt annet en hva vi egentlig holder på med. Tenk når han blir større og oppdager at mamman hans ikke er tilstede.. Hun bryr seg bare om seg og sitt.. Jeg liker ikke meg selv!

 

Noen her som har ADD og barn som kan fortelle litt om sin hverdag?

Anonymous poster hash: a04ad...85f

Anonymous poster hash: a04ad...85f

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke så mye om ADD og det være mor, men kan komme med ett tips.. Jo mer man er ute, jo mindre rotete blir det inne.. Derfor er det deilig å være ute, og vi er ute flere ganger om dagen.

 

 

 

Bruk en hel dag på å rydde\vaske og ordne i huset, få ting på plass, lag faste plasser til alt fra klær til leker. De neste dagene rydder du litt nå og da, slik at det alltid er ca. ryddig.. Legg alt på sine faste plasser. Gå aldri tomhendt inn på for eksempel kjøkken fra stua. På den måten frigir du litt tid dere kan bruke på for eksempel ute eller lek inne.. At du gjør huarbeid er noe som bare må gjøres, så ikke ha dårlig samvittighet for det!

Anonymous poster hash: 79af0...fe8

[Anonym bruker]

 

Jo mer man er ute, jo mindre rotete blir det inne.. Derfor er det deilig å være ute, og vi er ute flere ganger om dagen.

 

Jeg måtte virkelig smile når jeg leste dette! :-D Det er jo så sant! At jeg ikke har tenkt på det! Tusen takk for at du skrev dette!! Og takk for andre gode råd! Jeg trenger å få litt mer system på hvor jeg har ting. Det tror jeg betyr mye for å lettere holde orden! Men så er det å komme i gang for å lage det nye systemet..!

 

Anonymous poster hash: a04ad...85f

[Anonym bruker]

 

 

 

Jo mer man er ute, jo mindre rotete blir det inne.. Derfor er det deilig å være ute, og vi er ute flere ganger om dagen.

Jeg måtte virkelig smile når jeg leste dette! :-D Det er jo så sant! At jeg ikke har tenkt på det! Tusen takk for at du skrev dette!! Og takk for andre gode råd! Jeg trenger å få litt mer system på hvor jeg har ting. Det tror jeg betyr mye for å lettere holde orden! Men så er det å komme i gang for å lage det nye systemet..!

 

Anonymous poster hash: a04ad...85f

Ett ord: LISTER!!!

 

Skriv lister, lag merkelapper for hvor ting skal være etc, merk lekekasser osv.

 

Anonymous poster hash: 46546...074

[Anonym bruker]

For meg høres det ut som problemet enten ligger i de faktiske forhold eller din egen selvfølelse. Jeg vet ikke hvilken.

 

Dersom faktiske forhold: Du behøver da antagelig enten bedre medisinering/oppfølging av din sykdom, eller veiledning i hvordan du kan strukturere foreldrerollen bedre med den diagnosen du har. Førstnevnte er fastlegen rette person for, sistnevnte kan du søke om hjelp til enten hos helsestasjonen eller barneverntjenesten der dere bor.

 

Dersom egen selvfølelse: Du behøver da antagelig å styrkes i troen på deg selv og egne evner som forelder. Dette problemet behøver ikke ha noe med diagnosen din å gjøre en gang. Men fastlege eller helsesøster kan være aktuelle personer å ta det opp med.

 

For å finne ut hvilken av de to, tenker jeg at du vil kunne få tilbakemeldinger fra personer som står deg og barnet nært og som kjenner deg godt nok til å være ærlige med deg om du ber dem beskrive hva de ser.

Anonymous poster hash: 29a9f...498

[Anonym bruker]

Vi som har ADD, i alle fall om diagnosa har kome seint har nok ofte ekstremt dårleg samvit for rot. Oftast fordi det har vore veldig mykje mas og påføring av skam frå vaksne som ikkje forstår kvifor ein slit med å halde orden. Då vidarefører ein sjuske-stempelet og ser alt rot som eit resultat av eigen sjuske-status.

 

Eg har lært meg å gi F. Likevel ser eg at dette heng igjen hos familien, for rot ho meg er ein stor skam, medan rot hos dei er jo berre eit resultat av at dei har det travelt (for det har ikkje eg med tre barn og meir enn 100% jobb). Å påføre skam har vore ein vanleg måte å oppdra på. Eg ser at eg ikkje har meir rot enn andre, mens dei ser meg som den uorganiserte elleveåringen som måtte lære at rot=fyfy. Elleveåringen visste jo det, men verktya eg trong for å halde orden klarte dei ikkje å gje meg.

 

Lær deg å i faen så lenge de ikkje har helsefarlege hygieneforhold og ellers har det bra.

Anonymous poster hash: 52874...3f7

[mamma_bergen]

Slapp av,det går helt fint! Jeg har diagnosen selv,og til tider er det en smule kaos rundt meg,men datteren har det helt fint og alt hun trenger Det er nemlig litt orden i kaoset

 

Og jeg er 100% sikker på at mange uten en diagnose kjenner seg godt igjen i det du beskriver. Det er ofte litt kaos med småbarn uansett

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har ikke add, men jeg kam kjenne meg igjen i det du skriver likevel.

 

Og jeg tror at hvis du har en ordentlig ærlig samtale med andre mødre (ikke på dib) vil du se at det ikke er perfekt noe sted. Alle har noe de kan bli flinkere på. Og et barn på 1år trenger vel egentlig ikke å se så mye av verden enda. Jeg tenker at det holder med 30min på lekeplassen, også kan du etterhvert inkludere barnet i oppgaver i hjemmet.

 

Ikke la presset på deg selv bli så stort. Kos deg og gjør det som passer dere. Jeg vedder på at du er en mer enn god nok mor

 

Anonymous poster hash: b8d54...55c

[BareMas]

Har 0 peiling på ADD, men desto mer peiling på rot. Det fine med rot er at det går ingen steder, så det er der etter ungen har lagt seg. Jeg lærte meg fort etter jeg fikk barn at det var medt effektivt å rydde når ungen sover. Så jeg rydder mest etter kl 8 om kvelden, for da er begge i seng. Ellers plukker jeg litt mens ungene er opptatt med noe annet. Rydder badet mens ungen sitter i badekaret, rydder kjøkkenet mens de spiser noe jeg ikke spiser. Jenta mi var veldig glad i å male/tegne da hun var rundt året, da ble det ryddet litt rundt der hun holdt på, men som sagt, rydding og vasking er egentlig forbeholdt stengetider 😄