Kvinnelige ledere - har du motforestillinger?

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg spør er at jeg selv er leder og jeg opplever at flere kvinner i bedriften tilsynelatende har et horn i siden til meg og ønsker å finne noe å "ta meg på". Det gjør de ikke, men skal ha for forsøket.

Velger som regel å overse det og oppføre meg nøyaktig som mot alle andre også mot disse, jeg er blid og imøtekommende og behandler dem bra og rettferdig.

Allikevel kommer stadig "stikk" og jeg vet de snakker seg imellom om meg, men hva det prates om vet jeg ikke - ikke vil jeg vite heller. Jeg har selv valgt rollen min og innfinner meg med å ikke blande meg med "gjengen".

Burde jeg holde maska eller ta et oppgjør med dem? Hva ville du tenkt om jeg var din leder?

 

Anonymous poster hash: 5ac11...dbf

[Anonym bruker]

Jeg har ikkenoe imot kvinnelige ledere. Synes det er bra kvinner tar lederposisjoner. Når det er sagt er jo kvinner like forskjellige som menn så mye kommer an på din lederstil og personlighet. Jeg tenker at det sannsynligvis er veldig få som har et horn i siden til deg, men det kan jo tenkes at denne personen/disse personene prøver å få med flere -og det kan nok føles ubehagelig. Kanskje en prat med disse?....

 

Anonymous poster hash: 695df...b3d

[Anonym bruker]

Ja og nei.

 

Jeg ønsker å bli leder etterhvert jeg og.

 

I de jobbene jeg har hatt som jeg har hatt kvinnelige ledere (som ikke har ansatt ) så har de prøvd å gjøre livet mitt til ett helvete..Føler at de skal trykke damer ned for å sikre sin egen stilling.

 

Men har og hatt kvinnelig leder som har vært fantastisk.

 

Tingen er vel at kvinner er kvinner verst. Spesielt middelaldrende kvinner uten utdannelse som har vært ett sted lenge...De er veldig til å baksnakke og mobbe og prøver å rakke ned på de yngre som har kommet inn med iver og kunnskap.

 

Anonymous poster hash: 4ef68...d68

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det å være leder ikke er noe som gjør at en nødvendigvis stiger på popularitetsstigen generelt, og at dette ikke har noe med kvinnelige ledere som sådan å gjøre. Som leder må man tåle å bli upopulær blant noen av sine medarbeidere, da det er umulig å ta avgjørelser som absolutt alle i bedriften er fornøyd med. 

 

Hadde jeg vært deg ville jeg i alle fall ikke tatt dette opp med dem hvis alt du har å komme med er disse vage "jeg tror de har imot meg, og snakker bak min rygg uten at jeg vet hva de snakker om"-vibbene. Om de har et problem med deg av en eller annen grunn, får de ta det opp med deg face-to-face, og da kan du svare dem på en måte som er en leder verdig. Hvis de ikke gjør det, får de bare "plages". MEN, det kommer selvsagt an på hvordan du har tenkt å ta dette opp med dem. I mine øyne er det fort gjort å miste mye respekt hvis dette blir tatt opp på feil måte, for å si det sånn. 

 

Hva jeg ville tenkt om du var min leder er så godt som umulig å si basert på det du har skrevet her, men jeg synes i alle fall at du burde fortsette å gjøre late som ingenting, og la de plages med sine problemer. Så fremt det ikke går ut over arbeidsmiljøet for de andre ansatte også. 

Anonymous poster hash: c2b09...488

[Anonym bruker]

Min erfaring er at noen eldre kvinnelig ledere (type 50 år+) kan være nokså bitchy, særlig i mannsdominerte bransjer. Husker med skrekk og gru min siste sjef, en 55 år gammel kvinnelig siv.ing. Hun hadde nok gått til krig flere ganger fra hun ble student og mistet evnen til å kommunisere med andre underveis. Selv mine eldre mannlige kollega var småredde for henne. Jeg er derfor litt forsiktig når jeg treffer eldre kvinner i maktstillinger, passer veldig godt på hve jeg sier og holder lav profil. Kjenner at tillitten må bygges opp over tid med de.

 

Yngre kvinnelige ledere derimot har jeg ikke forestilling mot. En del av de er i overkant flinke piker (meg inkludert), men ellers er det et like variert spenn som for manloge ledere, noen er greie, kompetente og handlekraftige og noen er ikke det. Jeg jobber i mannsdominert bransje i en sektor der man må kunne hevde seg og de kvinnelige ledere jeg har truffet på klarte seg utmerket. Bortsett fra meg da, som brente seg ut og traff veggen i høy fart.

 

Anonymous poster hash: 9bb79...dac

[Anonym bruker]

Er selv leder og har aldri opplevd noe negativt fra andre kvinner. Heller tvert imot. Har bare positive erfaringer. Har også hatt mange kvinnelige ledere selv og de har alle vært dyktige og ingen har oppført seg ufint mot dem.

 

Jeg forstår det sånn at du mener dette går på kjønn? Hvordan vet du at det ikke går på person? Hvis du opplever dette som et stort problem må du ta det opp.

 

Anonymous poster hash: c7688...b7c

[Anonym bruker]

Jeg har hatt både kvinner og menn som ledere. For meg spiller kjønn ingen rolle så lenge de oppfører seg slik ledere skal! De to værste har vært kvinner. Den ene var psykopat og den andre må ha hatt psykopatiske trekk. MEN jeg har også et par flotte kvinnelige sjefer. Den jeg har nå er helt topp! Hun er et par år yngre enn meg og virkelig "på" både faglig og som personalleder.

Anonymous poster hash: 11a6c...f8b

[Gjest Sekretøsa]

Min forrige leder var kvinne. Beste lederen som fins. Jeg jobbet tett med henne hver eneste dag og vi var egentlig én. Hun gjorde meg god i jobben min, og vi jobber sammen på en så utrolig god måte at de andre lederne ble misunnelige. Min nye sjef gledet seg til dette samarbeidet (også kvinne ) men jeg har enda til gode å få det gode forholdet til henne som jeg hadde til min forrige. Vi er bare ikke "helt der". Så jeg tror ikke det er avgjørende om man er kvinne eller mann, men hvordan man er. Og misunnelige høns finnes der overalt. Kanskje er du uheldig med din ansattgtuppe. Kanskje ville de holdt på sånn selvom de hadde en mannlig leder.

[Anonym bruker]

Jeg er generelt ikke glad i å ha noen leder over meg, uansett kjønn. Som regel finner jeg noe å mislike intenst, men det gjelder ledere av begge kjønn. Derfor har jeg også begynt for meg selv. Det løser problemet.

Anonymous poster hash: 9059d...5b6

[Anonym bruker]

Jeg har vært borti både gode og dårlige kvinnelige og mannlige ledere. Men jeg har opplevd at noen kvinnelige ledere prøver litt for hardt, de skal liksom bevise at de er like tøffe som mennene, kan lede like bra og ikke er "softe". Også går det for langt over i andre enden så de blir direkte slemme og hensynsløse.

 

Disse er i mindretall, men det er flere av dem blant kvinner enn blant menn etter min erfaring. Men det er det vel også naturlige grunner til, menn trenger jo ofte ikke å "bevise" like mye.

Anonymous poster hash: 6623e...067

[Anonym bruker]

Jeg er leder og deleier av bedriften, og har aldri opplevd hva du skriver om. Nå skal det også sies at de ansatte er håndplukket fra eiernes nettverk pga sin kompetanse og sitt brennende ønske om å gå den ekstra milen for at selskapet skal fortsette å lykkes med å utvikle sine produkter. Og med et slikt fokus er det svært liten dødtid å bruke til baksnakking mm, samt at alle har en stor grad av frihet og er ifølge deres utsagn veldig fornøyd med arbeidsplassen sin.

Anonymous poster hash: 5ca62...e57

[Anonym bruker]

Min erfaring er at det som regel går på personlighet, ikke kjønn. Når det gjelder hvorfor dine ansatte muligens snakker om deg, kan det ha mange årsaker. Kanskje har det med måten du ble ansatt på? (var det internt? mente mange at andre burde hatt stillingen? hvordan var du likt før du ble leder?). Kanskje oppfatter de deg som en dårlig leder. Da snakkes det desverre ofte. Det som har gått igjen på de stedene jeg har jobbet med dårlig leder er bl.a at lederen sjelden takler konflikter, man har ikke klare beskjeder å forholde seg til, lederen er mangelfullt oppdatert/er svak faglig, og lederen prøver å være kompis med alle.

 

Desverre faller mange kvinnelige (mellom)ledere seg i venninnefella. De er venninner med enkelte ansatte, og ikke så på godfot med andre. Dette resulterer gjerne i forskjellsbehandling. I tillegg har jeg opplevd at kvinnelige ledere har et behov for å snakke om personalsaker med andre ansatte, selv om de har taushetsplikt. Dette blir sjelden tatt godt opp. 

 

Du sier ikke noe om hvor stor bedrift du jobber i, hvor mange ansatte du er leder for, eller hvilket fagmiljø. Det tror jeg også har noe å si. Om det er et kvinne- eller mannsdominert miljø påvirker også ofte saken. Det samme med aldersgruppe. Her er det altså mange ting som spiller inn.

 

Jeg syns ikke du skal konfrontere disse slarvekjerringene med noe som helst. Som leder må du nok tåle at det snakkes om deg. Man har jo medarbeidersamtale med hver enkelt ansatt en gang i året, der vi i alle fall, får spørsmål om det er noe vi ønsker at leder skal gjøre bedre, og der vi som medarbeidere får anledning til å komme med tilbakemeldinger. Disse damene (og du) har muligheten sin da. 

 

Anonymous poster hash: db9b9...455

[Anonym bruker]

Dårlige ledere går på personlighet og ikke kjønn er min erfaring. Men har et par eldre kaklehøner på jobben som mener at kvinnelige ledere er dårlige ledere. De er ikke akkurat spesielt reflekterte eller oppegående, men typer som er glad i å baksnakke.

 

Anonymous poster hash: c71cc...085

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd at noen kvinnelig ledere gjerne tar en `overkill`når det kommer til å vise hvem som er sjefen. Det er på en måte veldig viktig for dem at de er sjefen, og at alle vet det. Menn har lettere for å bare være sjef, og trenger ofte ikke å demonstrere det på merkelig vis slik som noen kvinnelig ledere gjør.

 

Jeg har også opplevd noen av den andre varianten av kvinnelig leder, den som egentlig ikke tør å være leder. Sier aldri i fra, smiler og tar ikke tak i en dritt. Sistnevnte har jeg møtt mange av i helsesektoren. 

 

Anonymous poster hash: d7a67...d01

[Anonym bruker]

 

Jeg har opplevd at noen kvinnelig ledere gjerne tar en `overkill`når det kommer til å vise hvem som er sjefen. Det er på en måte veldig viktig for dem at de er sjefen, og at alle vet det. Menn har lettere for å bare være sjef, og trenger ofte ikke å demonstrere det på merkelig vis slik som noen kvinnelig ledere gjør.

 

Jeg har også opplevd noen av den andre varianten av kvinnelig leder, den som egentlig ikke tør å være leder. Sier aldri i fra, smiler og tar ikke tak i en dritt. Sistnevnte har jeg møtt mange av i helsesektoren.

 

 

Anonymous poster hash: d7a67...d01

Sistnevnte er min leder. Og ja, jeg tar meg selv ofte i å tenke at vi burde hatt en mannlig leder.

 

Anonymous poster hash: 8ea51...e59