Samboer vil ha abort, jeg er så usikker!

[Tyre-mor]

Jeg er gravid i uke 10, med barn nr.4. Har et barn på 9 fra tidligere forhold, og et på 1,7år og 7mnd. Det var ikke planlagt og kom mer som et sjokk. Tok en helg før jeg klarte å si det til samboeren, da jeg grudde meg til reaksjonen. Han er 100% for abort, mens jeg er 50% usikker. Vi er begge to slitne etter lite søvn og travle dager, men siste ukene har jeg vært mer sliten av å være usikker rundt graviditeten! Og bynner å bli både sint, skuffet og frustrert over at han kun ser abort som løsning. Vi er begge over 30, med jobb og hus, men mangler da en større bil og soverom til evt. sistemann (noen må dele) Har skrevet under papir på svangerskapsavbrudd, og neste blir time på sykehus for samtale før evt.abort. Mitt håp er at vi da kan komme til en løsning der, klarer ikke å se for meg hvordan jeg skal klare å fullføre det, når tårene kommer ved tanken på å ta livet av den lille i magen... Tror også at jeg ender opp som alenemor dersom jeg velger å beholde. Er det noen som har vært i lignende situasjon? Fortsatte forholdet selv etter en abort som ikke var ønsket av begge? Eller hvordan klarte du deg alene??? Håper noen vil ta seg tid til å svare, frustrasjonen er stor!!! 😢

[Elsker livet]

Du vil jo ikke ta abort, det høres i alle fall slik ut for meg. Tror du forholdet vil fungere om du tar abort under press? Jeg hadde ikke vært i tvil, jeg hadde beholdt barnet selv om det ville blitt noen veldig slitsomme år fremover. Jeg tenker at om du ikke beholder barnet så vil forholdet være preget av bitterhet og sorg. Beholder du barnet kan det ende på samme måte, men det er også sjanse for at det ender lykkelig når de verste bekymringene har lagt seg. 

[Chl85]

Jeg er absolutt for abort, men da må man være sikker(for sin egen del) og det ikke du. Slik du fremstår er ikke abort veien å gå...  Når du gråter ved tanken kommer du antageligvis til å angre.

 

Men klart bare du som vet hva du føler Syns du skal ta en skikkelig samtale med mannen og kanskje ta han med på den samtaler på sykehuset?

 

Jeg ønsker deg lykke til i valget og håper du gjør det som er best for deg

[Tyre-mor]

Nei, jeg ønsker egentlig ikke abort. Det samme som legen min fikk inntrykk av. Har tenkt på det med reaksjon etterpå, og jeg kommer nok til å bli innelukka. Noe blir ødelagt mellom oss tror jeg.

[Tyre-mor]

Jeg MÅ ha han med på samtalen på sykehuset. For det er eneste måten å få en felles samtale med en tredje-person på. Det blir og for enkelt synes jeg, om han ikke skal være med dit, akkurat som at det er kun mitt problem. For han er det en celleklump, men jeg har sett på ultralyden.

[Meg og alle gutta]

Kjære deg.

Jeg er I akkurat samme situasjon.

Uplanlagt gravid med nr 3.

Fant det ut da jeg var 4 uker på vei

Vi var begge enige om abort på det tidspunktet.

 

Vi hadde en tøff periode I fjor og jobber for å få det til å fungere igjen. Vi var begge fornøyd med de barna vi hadde.

 

Jeg ringte derfor til sykehuset for å bestille abort. Fikk time 3 uker senere.

 

De 3 ukene var tøffe og mye tanker og følelser gikk gjennom hodet mitt. Usikkerheten var der.

 

mannen så fremdeles kun en løsning og d var abort.

Jeg dro på timen på sykehuset.

Han var med og jeg hulket og gråt.

 

Det ble ingen abort.

 

Nå er jeg 3 mnd på vei. Spurte mannen forige uke hvor han er om et år. Han svarte at han ikke hadde tenkt seg noe sted så her løste det seg.

 

Når han forstod at jeg ikke ville ta abort så aksepterte han det. Men det gikk nesten to mnd før jeg tok det opp med han. Fra uke 7 til nå så har vi begge fortrengt det.

 

Gjør det som er riktig for DEG!

Ikke noe du kommer til å angre på.

 

Jeg vet at hvis jeg hadde tatt abort så hadde jeg aldri kunne tilgi og leve meg selv, eller han for den saks skyld, så forholdet ville antakelig Vært over.

 

Ønsker deg lykke til.

 

Klem

[Anonym bruker]

Det som du skriver slik tenker jeg og.

 

Tror og at forholdet hadde blitt slutt.

 

Anonymous poster hash: 30b20...36e

[Anonym bruker]

Hei, jeg blei uplanlagt gravid da nr 2 var 2 mnd. Jeg ville egentlig ikke ta abort, mannen så abort som eneste utvei. Følte meg i bunnløs sorg.. Jeg valgte abort, men hadde jeg hatt mannen på laget hadde det ikke blitt abort. Tenkte på barna jeg hadde, spesielt eldste, hadde vel gått mest utover henne siden de 2 minste hadde hyyyyylt etter oppmerksomhet.

 

Det er 4 år siden nå og det har gått fint med oss. Men jeg vil alltid bære det med meg.

 

Anonymous poster hash: 630d1...c00

[Anonym bruker]

Hei, jeg blei uplanlagt gravid da nr 2 var 2 mnd. Jeg ville egentlig ikke ta abort, mannen så abort som eneste utvei. Følte meg i bunnløs sorg.. Jeg valgte abort, men hadde jeg hatt mannen på laget hadde det ikke blitt abort. Tenkte på barna jeg hadde, spesielt eldste, hadde vel gått mest utover henne siden de 2 minste hadde hyyyyylt etter oppmerksomhet.

 

Det er 4 år siden nå og det har gått fint med oss. Men jeg vil alltid bære det med meg.

 

Anonymous poster hash: 630d1...c00

Svakt grunnlag for å ta abort. Da Bør dere Heller la Være å ha sex !!

 

 

Anonymous poster hash: 6bf8d...b86

[Anonym bruker]

Hvis du gjennomfører den aborten vil jeg vedde på at det blir slutt mellom dere. Du vil bli bitter og sint både på deg selv og mannen. 

En abort kan man angre på, men man vil aldri angre på barnet!

Anonymous poster hash: fd8ca...4bc

[Tyre-mor]

123123, du skriver som jeg har tenkt! Håper virkelig at jeg får beholde mannen oppi alt og! Gruer meg til turen på sykehuset!