Min mann har sagt til alle vi kjenner

[Anonym bruker]

At han vil adoptere mitt barn.

Det snakket han høyt og varmt om før vi giftet oss.

Det er nå 3 år siden.

Jeg ønsker at han gjør det.

Men når jeg tar det opp så får jeg ikke noe svar.

Jeg er bekymret for barnet mitt som ikke vet om en annen far.

 

Hva gjør jeg?

 

Anonymous poster hash: 29798...124

[Anonym bruker]

Skaff papirene og be ham signere da! Siden han selv sier d til alle...

 

Anonymous poster hash: 32043...987

[Anonym bruker]

Min mann sa det samme om mine to barn, men jeg er i tenkeboksen. Vi har vært gjennom økonomisk og fysisk utroskap fra hans side, og jeg er ikke sikker på at vi vil vare livet ut, derfor foretrekker jeg å vente i 2-3 år til. Går det like bra da, så kan han med fordel adoptere. Hvis han adopterer så går jeg fra ham kort tid etterpå, blir det bare dumt.

Anonymous poster hash: bb682...655

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke så enkelt å få godkjent stebarnsadopsjon.

 

Anonymous poster hash: 537c0...211

[Anonym bruker]

Men hvis det blir slutt da.

Noe jeg tviler på selvsagt

 

Men er redd for barnet mitt da.

Mister barnet "pappaen" sin da ?

 

Anonymous poster hash: 29798...124

[Gjest Antarctica]

Han mister vel pappaen hvis pappaen gir faen. Men juridisk gjør han ikke det.

 

Uansett - din samboer virker til å ha fått kalde føtter, og kommunikasjonen mellom dere halter litt. Vet du helt sikkert at du skal bli gammel med denne mannen, spør nå jeg?

[Anonym bruker]

Han mister vel pappaen hvis pappaen gir faen. Men juridisk gjør han ikke det.

 

Uansett - din samboer virker til å ha fått kalde føtter, og kommunikasjonen mellom dere halter litt. Vet du helt sikkert at du skal bli gammel med denne mannen, spør nå jeg?

Ja. Syns dessverre det virker sånn nemlig.

 

Barnet mitt mister pappaen sin juridisk jo ??

Når han ikke adopterer ??

 

Den biologiske faren vet jeg ikke hva driver med

Han har aldri vært i livene våre

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29798...124

[Gjest Antarctica]

 

Han mister vel pappaen hvis pappaen gir faen. Men juridisk gjør han ikke det.

Uansett - din samboer virker til å ha fått kalde føtter, og kommunikasjonen mellom dere halter litt. Vet du helt sikkert at du skal bli gammel med denne mannen, spør nå jeg?

Ja. Syns dessverre det virker sånn nemlig.

Barnet mitt mister pappaen sin juridisk jo ??

Når han ikke adopterer ??

Den biologiske faren vet jeg ikke hva driver med

Han har aldri vært i livene våre

Hi Anonymous poster hash: 29798...124

Når han IKKE adopterer, ja, da brytes det juridiske ansvaret så klart. Jeg misforsto, trodde du mente etter adopsjonen.

[Anonym bruker]

Ville prøvd å sette meg inn i hva det betyr for deg, barna og faren. Både juridisk og praktisk.

 

Anonymous poster hash: 02ac6...4fa

[Anonym bruker]

Du må nesten bare prate ordentlig med ham.

 

Om dere er gift og ikke klarer å kommunisere på en god måte om noe såpass essensielt, tenker jeg det er like greit om han lar være å adoptere.

Anonymous poster hash: fb62d...828

[Anonym bruker]

 

Du må nesten bare prate ordentlig med ham.

 

Om dere er gift og ikke klarer å kommunisere på en god måte om noe såpass essensielt, tenker jeg det er like greit om han lar være å adoptere.

 

Anonymous poster hash: fb62d...828

Ja, kanskje det 😢

Tenker på barnet mitt jeg.

Han er blitt pappaen nå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 29798...124

[Anonym bruker]

Jeg er stebarnsadoptert,og mener helt klart at du ikke burde la stefar adoptere barnet. Selv om stefar er Pappa, og alltid vil være Pappa, og selv om barnefaren overhodet ikke er i livet deres, så har barnet fortsatt en annen far. Ved å la stefar å adoptere tar du et aktivt valg i forhold til å ta fra barnet sin biologiske far. Det ble gjort for meg, og selv om jeg uansett ikke hadde kommet til å ha noe kontakt med biologisk far, mener jeg at det valget var galt. Jeg synes ikke voksne burde kunne ta et så alvorlig valg på vegne av barna. Stafar kan fint fungere som Pappa uansett, for barnet vil han hverken bli mer eller mindre Pappa på bakgrunn av en adopsjon. Biofar og hans familie derimot, vil bli enda mindre tilgjengelig for barnet, som da mister alle rettigheter til dem. Jeg mener at stebarnsadopsjon kun burde være mulig dersom en forelder er død, og det ikke finnes biologisk familie.  

Anonymous poster hash: 9cb80...065

[Anonym bruker]

 

Jeg er stebarnsadoptert,og mener helt klart at du ikke burde la stefar adoptere barnet. Selv om stefar er Pappa, og alltid vil være Pappa, og selv om barnefaren overhodet ikke er i livet deres, så har barnet fortsatt en annen far. Ved å la stefar å adoptere tar du et aktivt valg i forhold til å ta fra barnet sin biologiske far. Det ble gjort for meg, og selv om jeg uansett ikke hadde kommet til å ha noe kontakt med biologisk far, mener jeg at det valget var galt. Jeg synes ikke voksne burde kunne ta et så alvorlig valg på vegne av barna. Stafar kan fint fungere som Pappa uansett, for barnet vil han hverken bli mer eller mindre Pappa på bakgrunn av en adopsjon. Biofar og hans familie derimot, vil bli enda mindre tilgjengelig for barnet, som da mister alle rettigheter til dem. Jeg mener at stebarnsadopsjon kun burde være mulig dersom en forelder er død, og det ikke finnes biologisk familie.

 

Anonymous poster hash: 9cb80...065

Takk for svar

Hi

 

Anonymous poster hash: 29798...124

[Anonym bruker]

 

Jeg er stebarnsadoptert,og mener helt klart at du ikke burde la stefar adoptere barnet. Selv om stefar er Pappa, og alltid vil være Pappa, og selv om barnefaren overhodet ikke er i livet deres, så har barnet fortsatt en annen far. Ved å la stefar å adoptere tar du et aktivt valg i forhold til å ta fra barnet sin biologiske far. Det ble gjort for meg, og selv om jeg uansett ikke hadde kommet til å ha noe kontakt med biologisk far, mener jeg at det valget var galt. Jeg synes ikke voksne burde kunne ta et så alvorlig valg på vegne av barna. Stafar kan fint fungere som Pappa uansett, for barnet vil han hverken bli mer eller mindre Pappa på bakgrunn av en adopsjon. Biofar og hans familie derimot, vil bli enda mindre tilgjengelig for barnet, som da mister alle rettigheter til dem. Jeg mener at stebarnsadopsjon kun burde være mulig dersom en forelder er død, og det ikke finnes biologisk familie.

 

Anonymous poster hash: 9cb80...065

Takk for svar

Hi

 

Anonymous poster hash: 29798...124

[Anonym bruker]

 

Jeg er stebarnsadoptert,og mener helt klart at du ikke burde la stefar adoptere barnet. Selv om stefar er Pappa, og alltid vil være Pappa, og selv om barnefaren overhodet ikke er i livet deres, så har barnet fortsatt en annen far. Ved å la stefar å adoptere tar du et aktivt valg i forhold til å ta fra barnet sin biologiske far. Det ble gjort for meg, og selv om jeg uansett ikke hadde kommet til å ha noe kontakt med biologisk far, mener jeg at det valget var galt. Jeg synes ikke voksne burde kunne ta et så alvorlig valg på vegne av barna. Stafar kan fint fungere som Pappa uansett, for barnet vil han hverken bli mer eller mindre Pappa på bakgrunn av en adopsjon. Biofar og hans familie derimot, vil bli enda mindre tilgjengelig for barnet, som da mister alle rettigheter til dem. Jeg mener at stebarnsadopsjon kun burde være mulig dersom en forelder er død, og det ikke finnes biologisk familie. Anonymous poster hash: 9cb80...065

Hva med rettigheter på arv og slike ting? Ofte handler stebarsnadopsjon om økonomi og ikke nødvendigvis følelser.

 

 

Takk for svar

HiAnonymous poster hash: 29798...124

Anonymous poster hash: a590b...b96

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er stebarnsadoptert,og mener helt klart at du ikke burde la stefar adoptere barnet. Selv om stefar er Pappa, og alltid vil være Pappa, og selv om barnefaren overhodet ikke er i livet deres, så har barnet fortsatt en annen far. Ved å la stefar å adoptere tar du et aktivt valg i forhold til å ta fra barnet sin biologiske far. Det ble gjort for meg, og selv om jeg uansett ikke hadde kommet til å ha noe kontakt med biologisk far, mener jeg at det valget var galt. Jeg synes ikke voksne burde kunne ta et så alvorlig valg på vegne av barna. Stafar kan fint fungere som Pappa uansett, for barnet vil han hverken bli mer eller mindre Pappa på bakgrunn av en adopsjon. Biofar og hans familie derimot, vil bli enda mindre tilgjengelig for barnet, som da mister alle rettigheter til dem. Jeg mener at stebarnsadopsjon kun burde være mulig dersom en forelder er død, og det ikke finnes biologisk familie. Anonymous poster hash: 9cb80...065

Hva med rettigheter på arv og slike ting? Ofte handler stebarsnadopsjon om økonomi og ikke nødvendigvis følelser.

 

 

Takk for svar

HiAnonymous poster hash: 29798...124

Anonymous poster hash: a590b...b96

 

Ved stebarnsadopsjon mister barnet rettigheter til arv fra biologisk far, men får rettigheter til arv fra adoptivfar. Økonomisk sett er dette gunstig for barnet dersom adoptivfar etterlater seg mer til hver arving enn biologisk far ville gjort. Det er mulig for stefar å skrive testamente slik at stebarn får en del av arven. Dette kan gjøres uten å ta fra barnet den juridiske retten til å arve biologisk far.

 

Selv om det kanskje ikke handler om følelser for de voksne handler det i stor grad om følelser for barnet. Og til syvende og sist er det vel egentlig barnet det hele handler om?

 

Anonymous poster hash: 9cb80...065