vanskelig familieforhold

[Anonym bruker]

Min mor har hele sitt liv strevd veldig med forholdet til sine foreldre. Foreldrene hennes viser sjeldent følelser. De klarer liksom ikke å vise så mye nærhet, eller at de er glad i henne. De kan finne på å gi henne gaver, så de viser på en måte at de bryr seg litt gjennom det. Dette gjelder ikke bare for min mor, men også for hennes søsken.

Min mor har gjort flere feil i livet, blant annet rotet med økonomi. Søskenene hennes har derimot klart seg bedre økonomisk. Jeg skal ikke nevne alle feil og idiotiske påfunn min mor har stått for her, den lista ville vel blitt lang. Hun er et godt menneske, og en god mor. De feilene hun har gjort i livet har gått mest utover henne selv. Hun er også veldig bevisst på sine feil og mangler.

Foreldrene hennes har en nedlatende holdning til henne, de ser virkelig ned på henne og viser lite respekt. Kanskje mener de ikke å såre henne, men hun blir lei seg av å være sammen med dem. De viser sjeldent interesse for hennes liv i samtaler, men liker best å snakke om seg selv eller andre. Søskene hennes ser også litt ned på henne.

 

Min mor er følsom, og takler dette dårlig. Hun har som sagt strevd hele livet med dette, og "sørger" fortsatt over å aldri ha hatt foreldre som har vist at de virkelig har vært glade i henne og brydd seg. Hun har hatt mye psykiske problemer, og en del av det har kommet pga forholdet til familien. Hun har prøvd å kutte ned på kontakten i perioder for hun mener at det er bedre uten dem, men det er jo ikke så lett det heller.

Hun har prøvd i alle år å snakke med foreldrene om dette, men de klarer ikke forstå det og blir bare sinte. Det er veldig vanskelig å nå frem til de. Tror uansett ikke det er mulig å få de til å forandre seg. Hva synes dere om dette? Er det noe jeg kan gjøre? Jeg har til nå aldri blandet meg i det. Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: 41af0...310

[Anonym bruker]

Moren din er vel voksen nok til å ta den avgjørelsen selv. Hvis hun snakker med deg om det, kan du jo si hva du tenker, men hun er MOREN din så for min del høres det feil ut at du skal initiere til samtale om hennes problemer med foreldre. Litt omvendte roller..

Og så høres det ut som om dere har et godt forhold, og det er jo veldig godt for henne sikkert.

 

Anonymous poster hash: 01c51...5a3

[Gjest Antarctica]

Du kan vel egentlig ikke gjøre annet enn å være snill og lojal - som jeg tror du er?

Og gi henne råd hvis hun vil ta dem i mot. Mitt råd ville ha vært å ikke ha noen særlig kontakt. Man trenger ikke omgås folk som bare trekker en ned, selv ikke om de er familie.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte når det gjelder sorg over å ha en lite støttende familie, og i særdeleshet foreldre. Det hun må gjøre er å forsone seg med at foreldrene hennes rett og slett ikke er bedre. Det er sånn de er og de kommer aldri til å bli annerledes. Hun må ta dem for det de er og ikke forvente noe som aldri kommer til å skje likevel. Da vil hun slutte å bli skuffet og fokusere på egen lykke andre steder. Bruk tid på personer som vil dere vel. Ikke hit etter aksept fra noen som aldri kommer til å gi dere det.

 

Anonymous poster hash: e245c...375