.. provosert abort ..

[Anonym bruker]

Noen som har tatt provosert abort?

 

Hvor langt var dere på vei?

 

Hvor lenge er det siden?

 

Hvordan går det den dag idag?

 

Har dere fått barn etter den provoserte aborten?

 

Anonymous poster hash: ae60c...416

[Anonym bruker]

Jeg har. For ca 10 år siden. Da var jeg 18 år. Var 12 uker på vei og angrer en dag idag. 

Har fått to barn i ettertid med en annen mann enn han for 10 år siden. Noen ganger i første svangerskap følte jeg at det var ikke mitt første barn jeg skulle få. 

Jeg elsker de to jeg har nå over alt på jord og ville aldri vært foruten. Men tanken på den aborten er tung å svelge. Aldri en abort på meg igjen!

Anonymous poster hash: 08ae4...eb8

[Anonym bruker]

Gjorde det for 8 år siden, har aldri angret.

 

Anonymous poster hash: d6742...2b6

[Anonym bruker]

Gjorde det en gang for 8 år siden jeg også.

 

Eldstejenta var bare baby, jeg hadde blitt gravid på prevensjon, og vi hadde ikke økonomi eller energi til å få enda en.

Var studenter begge to på den tiden, og bare i begynnelsen av tjueårene.

(Første var heller ikke planlagt, men EN unge gikk jo greit mens vi tok utdanning.)

 

Jeg har aldri angret en dag i mitt liv, og er helt sikker på at det var det riktige valget å ta der og da.

 

Vi var avhengige av å bli ferdige med utdanningene våre for å kunne gi vårt første barn det vi mente at hun fortjente.

Alternativet kunne fort ha blitt to foreldre uten utdanning, og et liv med dårlig økonomi.

 

 

Vi har fått en til etter at utdanningene våre var ferdige, og venter nå nummer tre.

I "ordnede former" med god økonomi og nok overskudd til å følge opp skikkelig.

 

Anonymous poster hash: 7ff8e...573

[Anonym bruker]

Ja, for 9 år siden tidlig i forholdet som ikke var modent for barn. Har i etterkant fått to barn m samme mann og tenker aldri på aborten, har aldri angret!

 

Anonymous poster hash: 8d456...38d

[Anonym bruker]

Gjorde det en gang for 8 år siden jeg også.

 

Eldstejenta var bare baby, jeg hadde blitt gravid på prevensjon, og vi hadde ikke økonomi eller energi til å få enda en.

Var studenter begge to på den tiden, og bare i begynnelsen av tjueårene.

(Første var heller ikke planlagt, men EN unge gikk jo greit mens vi tok utdanning.)

 

Jeg har aldri angret en dag i mitt liv, og er helt sikker på at det var det riktige valget å ta der og da.

 

Vi var avhengige av å bli ferdige med utdanningene våre for å kunne gi vårt første barn det vi mente at hun fortjente.

Alternativet kunne fort ha blitt to foreldre uten utdanning, og et liv med dårlig økonomi.

 

 

Vi har fått en til etter at utdanningene våre var ferdige, og venter nå nummer tre.

I "ordnede former" med god økonomi og nok overskudd til å følge opp skikkelig.

 

Anonymous poster hash: 7ff8e...573

Her var det unnskyldning på unnskyldning...

 

Anonymous poster hash: fc08f...adb

[Anonym bruker]

Gode unnskyldninger i det minste! Skjønner ikke at noen kan dømme andre for private valg. Jeg berømmer heller de som har innsikt til hva de klarer å håndtere, både økonomisk og tidsmessig. Er overhode ikke for å bruke abort som prevensjon, men av og til KAN abort være det beste valget, både for kvinnen og for familien.

 

Anonymous poster hash: 62e6f...f39

[Anonym bruker]

Gode unnskyldninger i det minste! Skjønner ikke at noen kan dømme andre for private valg. Jeg berømmer heller de som har innsikt til hva de klarer å håndtere, både økonomisk og tidsmessig. Er overhode ikke for å bruke abort som prevensjon, men av og til KAN abort være det beste valget, både for kvinnen og for familien.

 

Anonymous poster hash: 62e6f...f39

Enig med deg. Jeg var i samme situasjon og valgte motsatt. Hardt mens det stod på, men begge ble ferdige med mastergrad og fikk gode jobber. Det som

Passet for oss passer ikke nødvendigvis for alle, og enhver må finne sin løsning. For meg ville abort vært utenkelig medmindre det stod om liv eller alvorlig skade på barnet (type ikke forenelig med liv). Vil aldri komme på å dømme de som har et annet syn. Vi har fri abort i Norge, heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 46511...1e3

[Anonym bruker]

Ja, da jeg var 16 (15 år siden) , angrer overhodet ikke. Var vel nærmere 12 uker på vei da den ble gjennomført kirurgisk. Hadde en støttende kjøreste men vi var overhodet ikke voksen til å få barn! Har vært/er planlagt gravid 2 ganger etterpå. Mistet i MA i fjor, mens nå er jeg 24 uker på vei <3

 

Anonymous poster hash: 48a73...991

[Anonym bruker]

 

Noen som har tatt provosert abort?

 

Hvor langt var dere på vei?

 

Hvor lenge er det siden?

 

Hvordan går det den dag idag?

 

Har dere fått barn etter den provoserte aborten?

 

 

Anonymous poster hash: ae60c...416

 

 

Jeg har tatt abort to ganger, i uke 7 og uke 9. Den første aborten var i 2010 og den andre i  2013.

 

Fått barn både før abortene og etter.

 

Angret mye akkurat det og da, man har det greit i dag.

 

Anonymous poster hash: e3ef9...593

[Anonym bruker]

Ja, i dag ville h*n vært 5 år og 5.måneder. Elsker barnet mitt som om hjertet mitt skal briste! Var dypt deprimert i 1år etterpå (helt til jeg ble gravid igjen med minstemann). Nå går det bra, men angrer fortsatt. Har perioder der jeg faller..

 

 Gjorde det pga. økonomi og hadde en baby fra før, men disse grunnene er som støv nå. Det var i uke 8...

 

Kan jeg ikke tro at jeg virkelig har gjort noe så grusomt. Det eneste jeg kan trøste meg på er at h*n er med Jesus nå, og at jeg en dag vil se min lille igjen <3

Anonymous poster hash: 2df48...999

[Anonym bruker]

Jeg har. Var 8 uker på vei og var selv 17 år gammel. Angrer ikke, heller veldig glad for at jeg tok det valget i den tiden!

Har fått 2 små i ettertid med en ny og fantastisk mann som jeg har vært sammen med i snart 6 år ♡

 

Anonymous poster hash: 097b0...d26

[Anonym bruker]

Jeg har. Var 8 uker på vei og var selv 17, så det er over 7 år siden. Angrer ikke, heller veldig glad for at jeg tok det valget i den tiden!

Har fått 2 små i ettertid med en ny og fantastisk mann som jeg har vært sammen med i snart 6 år ♡

 

Anonymous poster hash: 097b0...d26

[Anonym bruker]

 

Gjorde det en gang for 8 år siden jeg også.

 

Eldstejenta var bare baby, jeg hadde blitt gravid på prevensjon, og vi hadde ikke økonomi eller energi til å få enda en.

Var studenter begge to på den tiden, og bare i begynnelsen av tjueårene.

(Første var heller ikke planlagt, men EN unge gikk jo greit mens vi tok utdanning.)

 

Jeg har aldri angret en dag i mitt liv, og er helt sikker på at det var det riktige valget å ta der og da.

 

Vi var avhengige av å bli ferdige med utdanningene våre for å kunne gi vårt første barn det vi mente at hun fortjente.

Alternativet kunne fort ha blitt to foreldre uten utdanning, og et liv med dårlig økonomi.

 

 

Vi har fått en til etter at utdanningene våre var ferdige, og venter nå nummer tre.

I "ordnede former" med god økonomi og nok overskudd til å følge opp skikkelig.

 

Anonymous poster hash: 7ff8e...573

Her var det unnskyldning på unnskyldning...

 

Anonymous poster hash: fc08f...adb

For et idiotisk svar! Nei jeg leser det ikke som unnskyldninger, men forklaringer og grunnlag for det valget som ble tatt..

 

Anonymous poster hash: 23abe...b2e

[Anonym bruker]

Ja,har det når jeg var 18. Har ikke angret,men tenkt på det en gang i blandt. Har et barn nå og en til på vei. Tenker at det var det beste i den situasjonen jeg var i den gangen så det er en vurderingssak. Vil jo det beste for barnet man venter.

 

Anonymous poster hash: 401e0...e08

[Anonym bruker]

 

Gjorde det en gang for 8 år siden jeg også.

Eldstejenta var bare baby, jeg hadde blitt gravid på prevensjon, og vi hadde ikke økonomi eller energi til å få enda en.

Var studenter begge to på den tiden, og bare i begynnelsen av tjueårene.

(Første var heller ikke planlagt, men EN unge gikk jo greit mens vi tok utdanning.)

Jeg har aldri angret en dag i mitt liv, og er helt sikker på at det var det riktige valget å ta der og da.

Vi var avhengige av å bli ferdige med utdanningene våre for å kunne gi vårt første barn det vi mente at hun fortjente.

Alternativet kunne fort ha blitt to foreldre uten utdanning, og et liv med dårlig økonomi.

Vi har fått en til etter at utdanningene våre var ferdige, og venter nå nummer tre.

I "ordnede former" med god økonomi og nok overskudd til å følge opp skikkelig.Anonymous poster hash: 7ff8e...573

Her var det unnskyldning på unnskyldning...Anonymous poster hash: fc08f...adb

To ganger - begge gangene fordi jeg ikke unner et barn å ha den aktuelle mannen som far. Kall det en "unnskyldning" hvis du vil. Jeg kaller det en god gjerning.

 

Anonymous poster hash: f8f2f...75a

[Anonym bruker]

Ja, for 9 år siden tidlig i forholdet som ikke var modent for barn. Har i etterkant fått to barn m samme mann og tenker aldri på aborten, har aldri angret!

 

Anonymous poster hash: 8d456...38d

Samme her. Vi var vel heller ikke kjærester på det tidspunktet. Jeg hadde barn fra før og nettopp flyttet ut fra Eksen og alt var kaos. Tok en når jeg var 16 også. Den angrer jeg hvertfall ikke på! Er godt gift med mannen nå og har fått to barn med han.

 

 

 

Anonymous poster hash: b08b7...4c3

[Anonym bruker]

Noen som har tatt provosert abort?

Hvor langt var dere på vei?

Hvor lenge er det siden?

Hvordan går det den dag idag?

Har dere fått barn etter den provoserte aborten?

 

 

Anonymous poster hash: ae60c...416

Tok abort i 19 pga alvorlig feil hos barnet. Det er det mest grusomme jeg har opplevd og mitt livs vanskeligste avgjørelse.

 

Anonymous poster hash: 93c1b...1cc