Psykisk syk og kontrollerende

[Anonym bruker]

En jeg kjenner skal ha kontroll på alt og skal bestemme det meste. Hun sier hun blir veldig lei seg når noen sier det til henne. Hun blir veldig fort såret og tåler lite motgang. Det har før til at mannen hennes bare lar henne styre i forholdet, for sier han noe annet, knekker hun sammen. Jeg syns veldig synd om han. Han er så snill og gjør alt han kan for at hun skal ha det bra. 

Det er klart at hun sliter, veldig. Men det kan da ikke være bra for henne å få lov til å gjøre det hun vil?

 

Når de skulle gifte seg, nektet hun han å gifte seg i bunad. Han kommer fra en skredderfamilie der de har sydd bunader etter mål i tre generasjoner. Det var ikke en hvilken som helst bunad, men en bunad som hans avdøde bestefar hadde laget med sine egene hender, alt fra a til å. Denne bunaden er også veldig lik en dress. Den er hel sort med hvit skjorte inni. Da truet hun han med å si at da skulle hun også ha på seg sin stygge bunad. Hva om han hadde nektet henne å ha på seg den brudekjolen hun hadde lyst på? Tenker det hadde blitt ramaskrik og masse tårer!

 

Han fikk ett maleri fra hjemplassen sin som tanta hans, som er en kjent kunstner, (lokalt.) Det var ikke snakk om at det skulle på veggen, var bare å levere tilbake.

 

Ønskelisten til jul/bursdager er alltid felles og består for det meste av kjøkkenting som HUN ønsker seg. Hun mener at begge har jo nytte av det. Men en mann bryr seg da sjeldent om det er IKEA glass eller Rosendal, eller om kjelene har ett bestemt merke. Bare det er glass og kjeler er de fornøyde, de fleste. Kjøper man noe annet en på lista, blir det surmuling og varen blir sporenstraks levert tilbake eller byttet i noe som sto på listen.

 

Lista er lang over alt det hun skal ha kontroll på. Hvordan håndterer man slike mennesker? For man kan vel ikke bare la de holde på slik fordi man er redd for at de skal knekke sammen? Noen tips og råd? Vil ikke skape uvennskap heller. Men merker jeg blir mer og mer provosert!

 

 

Anonymous poster hash: 402cb...3ee

[Anonym bruker]

Huff... Håper du kommer deg bort fra henne, eller at dere får hjelp hvis det er som jeg tror, at det er du HI som er mannen her. Hvis ikke ville jeg rådet de til å søke hjelp av en terapeut hvis jeg var deg. Siden du vet så mye om de begge to, regner jeg med at du er i nær familie med en av de. Du har da sikkert også en viss påvirkning og har lov til å uttale deg.

 

 

Anonymous poster hash: cd1ea...701

[Heihånåerdetjuligjen]

Du kan ikke bare enkelt si engang det passer seg i en setting, at ***** (mannen hennes) må vel også få lov å ha noe å si? Blir hun forbannet for det, så er det jo ingen håp. Da må mannen selv innfinne seg med enten å bli stadig overkjørt, eller velge å ta sine kamper. Faren med å leve sammen med et slikt menneske, er jo at han går lei tilslutt da..

[Anonym bruker]

 

Huff... Håper du kommer deg bort fra henne, eller at dere får hjelp hvis det er som jeg tror, at det er du HI som er mannen her. Hvis ikke ville jeg rådet de til å søke hjelp av en terapeut hvis jeg var deg. Siden du vet så mye om de begge to, regner jeg med at du er i nær familie med en av de. Du har da sikkert også en viss påvirkning og har lov til å uttale deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: cd1ea...701

 

Hun har gått til psykolog over flere år. Hvordan kan en terapeut hjelpe meg?

 

Anonymous poster hash: 402cb...3ee

[Anonym bruker]

Jeg har litt vanskelig for å se hvordan det angår deg.

 

Du kan jo snakke med mannen om du er bekymret for ham, høre om han behøver støtte til å kontakte f.eks krisesenter for hjelp dersom han utsettes for psykisk mishandling i forholdet.

Anonymous poster hash: 20065...5c4

[Anonym bruker]

Du kan ikke bare enkelt si engang det passer seg i en setting, at ***** (mannen hennes) må vel også få lov å ha noe å si? Blir hun forbannet for det, så er det jo ingen håp. Da må mannen selv innfinne seg med enten å bli stadig overkjørt, eller velge å ta sine kamper. Faren med å leve sammen med et slikt menneske, er jo at han går lei tilslutt da..

Jeg kunne vel ha gjort det. Men tror det kan ødelegge mye for mange.. Mannen hennes har blitt en tøffel. Jeg tror ikke han selv ser det selv lengre. Men ja, det er jo en fare for at man ikke holder ut til slutt. Håper  ikke det. Håper at hun kan endre seg. 

 

Anonymous poster hash: 402cb...3ee

[Anonym bruker]

 

Jeg har litt vanskelig for å se hvordan det angår deg.

 

Du kan jo snakke med mannen om du er bekymret for ham, høre om han behøver støtte til å kontakte f.eks krisesenter for hjelp dersom han utsettes for psykisk mishandling i forholdet.

 

Anonymous poster hash: 20065...5c4

 

Fordi de er endel av livet mitt. Det preger også meg.

 

Anonymous poster hash: 402cb...3ee

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har litt vanskelig for å se hvordan det angår deg.

 

Du kan jo snakke med mannen om du er bekymret for ham, høre om han behøver støtte til å kontakte f.eks krisesenter for hjelp dersom han utsettes for psykisk mishandling i forholdet.

 

Anonymous poster hash: 20065...5c4

 

Fordi de er endel av livet mitt. Det preger også meg.

 

Anonymous poster hash: 402cb...3ee

 

 

Da anbefaler jeg at du jobber med å sette grenser for deg selv som du kan leve med. Men ingen av eksemplene du kommer med handler jo om hvordan vedkommende er kontrollerende overfor deg (med mindre du er mannen).

 

Han må sette sine egne grenser og avgjøre hva han kan leve med.

 

Dersom vedkommende går i terapi og har gjort det over tid, er det neppe veldig mye annet som kan gjøres. Det kan selvfølgelig være av interesse å bytte terapeut og eventuelt ha noen fellessamtaler med ektemannen, om han opplever dette som et problem. Men vedkommende vil neppe endres om hun ikke selv anerkjenner å ha et problem som bør gjøres noe med.

 

Anonymous poster hash: 20065...5c4

[Anonym bruker]

Hvordan de løser ting seg imellom kan du jo ikke legge deg opp i, så lenge de er fornøyd og ikke oppsøker hjelp har jo de funnet en måte å fungere sammen på som er grei for dem. At du ville hatt det annerledes selv, eller selv mener at denne mannen har blitt en tøffel får du ikke gjort noe med, han må selv velge hvordan han vil leve sitt liv.

 

Du kan selvfølgelig si til han i all fortrolighet at du ser at hun er veldige kontrollerende og spørre om han trenger hjelp til å takle henne, men avslår han det er det ingenting du får gjort.

 

Du må selvfølgelig sette grenser for deg selv da, du trenger på ingen måte la henne overkjøre deg selv om han lar henne gjøre det. Regner med dette er familie av deg siden de er en del av livet ditt, men du kan likevel ikke blande deg inn i deres ekteskap.

 

Jeg liker ikke den psykisk syke svigerinnen min særlig godt jeg heller, og det hjelper ikke at hun kjører økonomien i grøfta og lager masse splid i familien med alle sine nykker og rare ideer. Men så lenge han velger å være gift med henne er hun svigerinnen min og jeg må bare svelge unna kameler og finne meg i at hun er en del av storfamilien.

Anonymous poster hash: 2cbdc...0bd

[Anonym bruker]

Lurer på hva slags svar du hadde fått dersom det var mannen i forholdet som oppførte seg sånn.

Stakkars fyr.

 

Anonymous poster hash: d6091...e65