Introdusere barn for ny kjæreste. Er dette ok?

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i seks måneder, og barnet (8 år) skal få møte ham nå. Hvis dette går bra (og det tror jeg det gjør), er det da greit om han blir med oss på hytta i påskeferien? Da har de hatt en måned å bli kjent på.

Anonymous poster hash: 6aef6...103

[Anonym bruker]

Jeg er ingen ekspert på området, men synes det høres helt ok ut så lenge barnet takler den første måneden bra

Anonymous poster hash: d2b13...5ce

[Anonym bruker]

Tenker det går helt fint, så lenge barnet kommer godt overens med denne mannen, og synes det er greit.

Anonymous poster hash: 54ad9...ed4

[Anonym bruker]

Takk for svar, det var godt å høre. Eksen min er helt imot det, og mener at det er alt for tidlig. Fint at dere er enige med meg.

 

HI

Anonymous poster hash: 6aef6...103

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er for tidlig og ville ikke gjort det.

 

En måned er ikke lenge altså, også skal denne for henne fremmede mannen dele seng og bord med mamma i ferien. Jeg synes det er å gå for fort frem, synes barnet skal få litt lenger tid på seg før kjæresten din er fullverdig medlem av familien om du skjønner. Barn kan ta det ganske tungt at pappas plass blir fylt av en annen, da blir det så veldig definitivt at det aldri kommer til å ordne seg mellom mamma og pappa. Å bruke ferien til å venne barnet til det så kort tid etter introduksjonen synes ikke jeg er greit.

Anonymous poster hash: 2f075...886

[Anonym bruker]

 

Jeg synes også det er for tidlig og ville ikke gjort det.

 

En måned er ikke lenge altså, også skal denne for henne fremmede mannen dele seng og bord med mamma i ferien. Jeg synes det er å gå for fort frem, synes barnet skal få litt lenger tid på seg før kjæresten din er fullverdig medlem av familien om du skjønner. Barn kan ta det ganske tungt at pappas plass blir fylt av en annen, da blir det så veldig definitivt at det aldri kommer til å ordne seg mellom mamma og pappa. Å bruke ferien til å venne barnet til det så kort tid etter introduksjonen synes ikke jeg er greit.

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

 

 

 

Og jeg forstår ikke hva som er problemet. Hadde dere sagt det samme hvis mor dro på ferie med en venninne? Er det bare mannlige personer som ikke kan være med på turer? Da jeg var alene så hadde jeg så å si bare kompiser. Barna reagerte aldri på at jeg hadde venner av motsatt kjønn, vi både bodde hos venner da vi var på besøk i en annen by, dro på turer med en kompis med båt osv. Barna har kun gode minner av dette. Så lenge man ikke kliner osv foran barnet så ser jeg ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 76df9...d58

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes også det er for tidlig og ville ikke gjort det.

 

En måned er ikke lenge altså, også skal denne for henne fremmede mannen dele seng og bord med mamma i ferien. Jeg synes det er å gå for fort frem, synes barnet skal få litt lenger tid på seg før kjæresten din er fullverdig medlem av familien om du skjønner. Barn kan ta det ganske tungt at pappas plass blir fylt av en annen, da blir det så veldig definitivt at det aldri kommer til å ordne seg mellom mamma og pappa. Å bruke ferien til å venne barnet til det så kort tid etter introduksjonen synes ikke jeg er greit.

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

 

 

 

Og jeg forstår ikke hva som er problemet. Hadde dere sagt det samme hvis mor dro på ferie med en venninne? Er det bare mannlige personer som ikke kan være med på turer? Da jeg var alene så hadde jeg så å si bare kompiser. Barna reagerte aldri på at jeg hadde venner av motsatt kjønn, vi både bodde hos venner da vi var på besøk i en annen by, dro på turer med en kompis med båt osv. Barna har kun gode minner av dette. Så lenge man ikke kliner osv foran barnet så ser jeg ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 76df9...d58

 

 

Jeg kommer ikke til å introdusere ham som en venn, men som en kjæreste. Og vi kommer selvsagt ikke til å kline foran barnet, men vi kommer til å dele seng. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6aef6...103

[Anonym bruker]

Her så har jeg så og si aldri barnefri. De mennene jeg møter, må jeg da ha x antall kaffe dater med, før de kan komme hjem til meg og må møte barna tidligere enn ønsket. Men nå er det ekstremt få som har kommet så langt, og de blir introdusert som venn. Nå har jeg og noen få guttekompiser som er her jevnlig, og har vært det i flere år. Så barna er veldig vant med at jeg kan ha menn som bare venner.

 

Og nå har jeg vært på en helgedate med en kamerat, han bor 3 timer unna. Så neste gang må han komme hit, mens barna er her, og overnatte. Har gjesterom da, og han kommer til å sove der. Siden han blir presentert som bare venn. Og største barnet er klar over at han er en venn. For jeg har pratet med han i telefon og på facebook ett helt år. Og det er 1,5 år siden en ny venn ble introdusert for barna. Jeg har ingen annen mulighet. Ellers må jeg bare gi opp mitt eget liv, til de flytter hjemmefra.

 

Mine venner som er enslige mødre venter ikke lenge før en ny mann får møte barna. Tror det bare er her inne man helst skal vente minst 1 år. Faren til mine barn flyttet inn med den nye kjæresten 2 uker, etter barna møtte henne for første gang. Og de møtte henne 2 uker etter de ble sammen.

Anonymous poster hash: 54ad9...ed4

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes også det er for tidlig og ville ikke gjort det.

 

En måned er ikke lenge altså, også skal denne for henne fremmede mannen dele seng og bord med mamma i ferien. Jeg synes det er å gå for fort frem, synes barnet skal få litt lenger tid på seg før kjæresten din er fullverdig medlem av familien om du skjønner. Barn kan ta det ganske tungt at pappas plass blir fylt av en annen, da blir det så veldig definitivt at det aldri kommer til å ordne seg mellom mamma og pappa. Å bruke ferien til å venne barnet til det så kort tid etter introduksjonen synes ikke jeg er greit.

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

 

 

 

Og jeg forstår ikke hva som er problemet. Hadde dere sagt det samme hvis mor dro på ferie med en venninne? Er det bare mannlige personer som ikke kan være med på turer? Da jeg var alene så hadde jeg så å si bare kompiser. Barna reagerte aldri på at jeg hadde venner av motsatt kjønn, vi både bodde hos venner da vi var på besøk i en annen by, dro på turer med en kompis med båt osv. Barna har kun gode minner av dette. Så lenge man ikke kliner osv foran barnet så ser jeg ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 76df9...d58

 

Barn forstår da forskjellen på venn og kjæreste.

Denne mannen kommer til å bli introdusert som kjæreste, mammas fremtidige mann, han som har tatt pappas plass i familien. Det er noe ganske annet enn å ha med seg en venninne eller kompis på tur altså....

 

Det kan være ganske sårt for et barn når en kjæreste blir introdusert, og jeg svarer hva jeg personlig ville gjort, jeg ville tatt det langsommere. Jeg ville latt barnet få lenger tid til å venne seg til at mamma har funnet seg en ny kjæreste før det ble tvunget til å dele hytte med denne nye mannen og se han ha "pappas plass" i livet til mamma.

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

[Anonym bruker]

Alt for tidlig. Dere som synes det er ok, vet dere selv hvordan det er å være barn, og bli kjent med mammas nye kjæreste?

 

Anonymous poster hash: c29b7...8b7

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes også det er for tidlig og ville ikke gjort det.

 

En måned er ikke lenge altså, også skal denne for henne fremmede mannen dele seng og bord med mamma i ferien. Jeg synes det er å gå for fort frem, synes barnet skal få litt lenger tid på seg før kjæresten din er fullverdig medlem av familien om du skjønner. Barn kan ta det ganske tungt at pappas plass blir fylt av en annen, da blir det så veldig definitivt at det aldri kommer til å ordne seg mellom mamma og pappa. Å bruke ferien til å venne barnet til det så kort tid etter introduksjonen synes ikke jeg er greit.

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

 

 

 

Og jeg forstår ikke hva som er problemet. Hadde dere sagt det samme hvis mor dro på ferie med en venninne? Er det bare mannlige personer som ikke kan være med på turer? Da jeg var alene så hadde jeg så å si bare kompiser. Barna reagerte aldri på at jeg hadde venner av motsatt kjønn, vi både bodde hos venner da vi var på besøk i en annen by, dro på turer med en kompis med båt osv. Barna har kun gode minner av dette. Så lenge man ikke kliner osv foran barnet så ser jeg ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 76df9...d58

 

Barn forstår da forskjellen på venn og kjæreste.

Denne mannen kommer til å bli introdusert som kjæreste, mammas fremtidige mann, han som har tatt pappas plass i familien. Det er noe ganske annet enn å ha med seg en venninne eller kompis på tur altså....

 

Det kan være ganske sårt for et barn når en kjæreste blir introdusert, og jeg svarer hva jeg personlig ville gjort, jeg ville tatt det langsommere. Jeg ville latt barnet få lenger tid til å venne seg til at mamma har funnet seg en ny kjæreste før det ble tvunget til å dele hytte med denne nye mannen og se han ha "pappas plass" i livet til mamma.

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

 

Og bare for å ha sagt det, jeg er skilsmissebarn selv og både mamma og pappa er gift på nytt med partnere jeg liker og har et godt forhold til.

 

Men av erfaring og personlig overbevisning svarer jeg at det er for brått, for tidlig og for raskt å la en 8-åring få bare en måned på seg før det må reise på ferie med mammas nye kjæreste. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2f075...886

[Anonym bruker]

Faren og jeg har ikke bodd sammen siden barnet var ett år, så akkurat det er ikke sårt.

 

HI

Anonymous poster hash: 6aef6...103

[Anonym bruker]

Jeg var 8 år da mamma og pappa gikk fra hverandre. Ble introdusert for mammas nye kjæreste bare et par mnd etter bruddet, og de flyttet sammen i løpet av 6- 12 mnd. Vi ble også kjent med et par av pappas kjærester som gjerne var med på hyttetur.

 

Jeg hadde aldri noe problemer med noe av dette. Og hvis barnet ikke en gang husker at mamma og pappa har vært kjærester, så ser jeg virkelig ikke problemet!

 

Anonymous poster hash: b51d9...f5e

[Anonym bruker]

Hi, du har jo allerede bestemt deg virker det som, hvorfor spørre her inne om råd da? Gjør det som du mener er bra.

 

 

Anonymous poster hash: 8ed54...656

[Gjest Antarctica]

Syns dessverre det er tidlig hvis påskeferien er en hel uke eller mer. Gi det et år, og start med små doser. En helg hist og her.

[Anonym bruker]

 

Hi, du har jo allerede bestemt deg virker det som, hvorfor spørre her inne om råd da? Gjør det som du mener er bra.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8ed54...656

 

 

Nei, jeg har ikke bestemt meg, jeg spør. Men jeg bør vel oppklare det som virker uklart underveis? Det blir ikke for barnet som om han overtar pappas plass, for vi har ikke bodd sammen så lenge barnet kan huske. Det er vel relevant informasjon? Ville ikke vurdert dette dersom det lå en sår skilsmisse i fortiden.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6aef6...103

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet med det.

 

Anonymous poster hash: e03c3...21b

[Anonym bruker]

 

Hi, du har jo allerede bestemt deg virker det som, hvorfor spørre her inne om råd da? Gjør det som du mener er bra.  Anonymous poster hash: 8ed54...656

 

 Nei, jeg har ikke bestemt meg, jeg spør. Men jeg bør vel oppklare det som virker uklart underveis? Det blir ikke for barnet som om han overtar pappas plass, for vi har ikke bodd sammen så lenge barnet kan huske. Det er vel relevant informasjon? Ville ikke vurdert dette dersom det lå en sår skilsmisse i fortiden. HI Anonymous poster hash: 6aef6...103

Egentlig er det ikke tiden mellom skilsmisse og ny kjæreste i seg selv som er greia, men tiden mellom du lar ham hilse på kjæresten og dere tilbringer en hel ferie sammen.

 

Anonymous poster hash: 8351e...28c