Kan virkelig far bestemme dette?

[Anonym bruker]

Når far har dem nekter han meg å snakke med dem i telefonen .....

 

Anonymous poster hash: de2ed...df5

[Anonym bruker]

Ja, det kan han.

Han kan f.eks si at barna blir oppbragt av det, får hjemlengsel osv og at samværet går mye mer uproblematisk når de ikke blir minnet på at mamma sitter hjemme og savner dem....

 

Men når de blir gamle nok til å få egne mobiler styrer de det selv.

Anonymous poster hash: a9fe9...a59

[mamma_bergen]

Jeg hadde ikke funnet meg i det.

[Anonym bruker]

De er 7 og 9.... Egne mobiler er vel tingen ... Hi

 

Anonymous poster hash: de2ed...df5

[Pengetreet]

Når de er såpass store så er det naturlig at barna får være med på å bestemme slikt. Egne mobiler f eks kan være en løsning, men dersom far har bestemt at de ikke får snakke med deg, så vil ha kanskje inndra mobilene?

 

Likevel er det i noen tilfeller hensiktsmessig at barna ikke snakker med den de bor fast hos når de er på samvær. Datteren min sa selv i fra at hun ikke ville snakke med meg på tlf fordi hun får hjemlengsel. Derfor verken ringer jeg eller sender sms  når hun er hos faren.

[Anonym bruker]

 

Ja, det kan han.

Han kan f.eks si at barna blir oppbragt av det, får hjemlengsel osv og at samværet går mye mer uproblematisk når de ikke blir minnet på at mamma sitter hjemme og savner dem....

 

Men når de blir gamle nok til å få egne mobiler styrer de det selv.

 

Anonymous poster hash: a9fe9...a59

 

 

Synes du det er OK at jeg nekter barna mine å snakke med faren når han ikke er hos dem også?

 

HI: Han kan nok i prinsippet nekte det, men med mindre han har en veldig god forklaring (som at barna får voldsom lengsel - men det er ikke sannsynlig når de er så store) så er det bare slemt. Jeg ville tatt en tur til Familievernkontoret for å snakke om dette. 

 

Anonymous poster hash: 96dac...368

[Anonym bruker]

Eksen min nektet også barna og prate med meg når han hadde samvær, men kuttet det ut da han fikk igjen med samme mynt.

Anonymous poster hash: e4117...0ff

[Anonym bruker]

 

 

Ja, det kan han.

Han kan f.eks si at barna blir oppbragt av det, får hjemlengsel osv og at samværet går mye mer uproblematisk når de ikke blir minnet på at mamma sitter hjemme og savner dem....

 

Men når de blir gamle nok til å få egne mobiler styrer de det selv.

 

Anonymous poster hash: a9fe9...a59

 

 

Synes du det er OK at jeg nekter barna mine å snakke med faren når han ikke er hos dem også?

 

HI: Han kan nok i prinsippet nekte det, men med mindre han har en veldig god forklaring (som at barna får voldsom lengsel - men det er ikke sannsynlig når de er så store) så er det bare slemt. Jeg ville tatt en tur til Familievernkontoret for å snakke om dette. 

 

Anonymous poster hash: 96dac...368

 

Ofte er det en fordel for barna å ikke ha så mye kontakt med den forelderen den ikke er hos. Du sier at det er slemt å nekte mor å ringe, men det kan snus på hodet. Det kan være like slemt at mor ringer og gir dem hjemlengsel og dårlig samvittighet for at de ikke er hos henne. Min eksmann kalte inn til samtale på familievernkontoret da jeg ønsket en fast tid han ringte når hun var hos meg, og at det skulle begrenses til en gang i perioden (det samme skulle da selvfølgelig gjelde for meg). Han gikk høyt ut på familievernkontoret og krevde at han måtte få ringe når han ville og mente at jeg var urimelig. Jeg la frem mine synspunkter som blandt annet er at barnet må få lov til å slå seg til ro det stedet det er uten at det skal bli minnet på at den andre forelderen savner dem (det er de veldig klar over uten at vi som foreldre skal minne dem på det), og det var mitt synspunkt som ble støttet på familievernkontoret. Det endte med at det ble skrevet inn i avtalen når jeg og far skulle ringe, samt at barnet skal kunne ringe når som helst hvis hun gir uttrykk for det. Denne avtalen har vært gjeldende i 8 måneder nå, og barnet har aldri ønsket å ringe far når hun er hos meg, og har kun ringt et fåtall til meg når hun har vært hos far.

 

Anonymous poster hash: 08b09...0e6

[Anonym bruker]

Har en stesønn på 8år. Vi nekter han ikke å prate med moren sin. Men mulig vi burde det men kommer ikke til å gjøre det. Han prater med moren sin flere ganger pr dag, stort sett hun som ringer. Vi kan ha det koselig og fint og så ringer hun og etter å ha pratet med moren sin gråter han fort, klager, krangler og sånn er han i opp til en time. Hun ringer og forteller feks ting hun har kjøpt til han så han skal ha en "oppmuntring" når han er hos oss (!) og ha noe å se frem til (når han kommer hjem til henne), det fører til gråt/sutring og at han vil hjem med en gang.

Er en kombinasjon av hjemlengsel, hjemmekjær, men også at han synes synd på moren sin som er "alene" dvs uten han (hun har ny samboer) og synd på moren sin som savner han.

 

Anonymous poster hash: 87b11...2b6

[Anonym bruker]

Har en stesønn på 8år. Vi nekter han ikke å prate med moren sin. Men mulig vi burde det men kommer ikke til å gjøre det. Han prater med moren sin flere ganger pr dag, stort sett hun som ringer. Vi kan ha det koselig og fint og så ringer hun og etter å ha pratet med moren sin gråter han fort, klager, krangler og sånn er han i opp til en time. Hun ringer og forteller feks ting hun har kjøpt til han så han skal ha en "oppmuntring" når han er hos oss (!) og ha noe å se frem til (når han kommer hjem til henne), det fører til gråt/sutring og at han vil hjem med en gang.

Er en kombinasjon av hjemlengsel, hjemmekjær, men også at han synes synd på moren sin som er "alene" dvs uten han (hun har ny samboer) og synd på moren sin som savner han.

 

Anonymous poster hash: 87b11...2b6

 

I slike tilfeller burde dere sette noen grenser på vegne av barnet og skjerme barnet i størst mulig grad. Far burde også ta seg en prat med mor og si at han ønsker å overhøre samtalene for en periode. Han kan gjøre det når samtalene med mor er såpass ødeleggende for barnet.

Her bør far innkalle mor til familievernkontoret og far bør sette klare grenser, for å gjøre livet eklere for barnet.

 

Anonymous poster hash: 45aec...c42

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, det kan han.

Han kan f.eks si at barna blir oppbragt av det, får hjemlengsel osv og at samværet går mye mer uproblematisk når de ikke blir minnet på at mamma sitter hjemme og savner dem....

 

Men når de blir gamle nok til å få egne mobiler styrer de det selv.

 

Anonymous poster hash: a9fe9...a59

 

 

Synes du det er OK at jeg nekter barna mine å snakke med faren når han ikke er hos dem også?

 

HI: Han kan nok i prinsippet nekte det, men med mindre han har en veldig god forklaring (som at barna får voldsom lengsel - men det er ikke sannsynlig når de er så store) så er det bare slemt. Jeg ville tatt en tur til Familievernkontoret for å snakke om dette. 

 

Anonymous poster hash: 96dac...368

 

Ofte er det en fordel for barna å ikke ha så mye kontakt med den forelderen den ikke er hos. Du sier at det er slemt å nekte mor å ringe, men det kan snus på hodet. Det kan være like slemt at mor ringer og gir dem hjemlengsel og dårlig samvittighet for at de ikke er hos henne. Min eksmann kalte inn til samtale på familievernkontoret da jeg ønsket en fast tid han ringte når hun var hos meg, og at det skulle begrenses til en gang i perioden (det samme skulle da selvfølgelig gjelde for meg). Han gikk høyt ut på familievernkontoret og krevde at han måtte få ringe når han ville og mente at jeg var urimelig. Jeg la frem mine synspunkter som blandt annet er at barnet må få lov til å slå seg til ro det stedet det er uten at det skal bli minnet på at den andre forelderen savner dem (det er de veldig klar over uten at vi som foreldre skal minne dem på det), og det var mitt synspunkt som ble støttet på familievernkontoret. Det endte med at det ble skrevet inn i avtalen når jeg og far skulle ringe, samt at barnet skal kunne ringe når som helst hvis hun gir uttrykk for det. Denne avtalen har vært gjeldende i 8 måneder nå, og barnet har aldri ønsket å ringe far når hun er hos meg, og har kun ringt et fåtall til meg når hun har vært hos far.

 

Anonymous poster hash: 08b09...0e6

 

 

Les hva jeg skriver. Jeg skriver at det er slemt dersom det IKKE foreligger slike grunner. 

 

Synes jeg hører ramaskriket dersom jeg hadde skrevet at jeg nekter barna mine å snakke med far når de ikke er hos ham!

 

Anonymous poster hash: 96dac...368

[mamma til adhd gutt<3]

Er jo slemt av far å ikke la mor snakke med barna

[Anonym bruker]

skjønner egentlig ikke hvorfor du må snakke med dem når de er hos far heller? 

Anonymous poster hash: f7d1b...473

[mamma_bergen]

 

skjønner egentlig ikke hvorfor du må snakke med dem når de er hos far heller?

 

Anonymous poster hash: f7d1b...473

Gjør du ikke?

[Anonym bruker]

Ja, han kan bestemme over tiden barna er hos ham.

 

Hvor hensiktsmessig det er varierer jo veldig. Noen barn kan ha behov for regulering av kontakten med den andre forelderen, noen evner å styre det godt selv, noen kan ha behov for oppmuntring til kontakt, andre omvendt osv.

 

Om dere ikke klarer å kommunisere godt rundt dette, er familievernkontoret stedet å henvende seg. De har helt sikkert en del erfaring med problemstillingen også.

Anonymous poster hash: 3bd51...2b8

[Anonym bruker]

Syns dere skal avtale et fast ringetidspunkt da begge barna får snakke etter tur, og la det bli med det. Har også opplevd flere varianter av dette, f eks mor som ringer når hun selv er selskapssyk, og har dårlig timing. F eks kunne hun ringe etter at barnet var lagt (en 6-åring) og prate lenge med ham på sengekanten. Ringer man på et slikt tidspunkt skal det være for å si godnatt og ikke noe særlig mer, syns nå jeg. Å ringe mange ganger daglig er også med på å hindre ungene i å falle til ro der de er.

 

Men å nekte deg å snakke med dem er jo helt absurd. Hvis de er der én uke av gangen, hva med å si at den midterste dagen ringer du rett etter barne-tv, setter av f eks 20 min, og snakker litt med hver. Og så ringes dere ikke mer den uka.

 

Anonymous poster hash: 65929...1c9